skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

Noah og vannflommen
Dag Risdal - "Jesus kommer"

I Matt 24,37-44 taler Jesus om vannflommen i No­ahs dager og Menneskesønnens komme på him­melens skyer i en enhet. Det hele kan summeres opp slik: «Ved tro bygde Noah i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den for­dømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro» (Heb 11,7). 

I 1 Mos 6,1-7 ser vi et foreløpig topp-punkt i mennes­kehetens opprør mot sin Skaper og Gud. Dette mo­ralske forfall står som et uhyggelig bilde på det frafall fra Herren som skal inntre i endetiden (Matt 24,37-­44). En fremmed, vantro og verdslig åndsmakt skal komme mot avslutningen av denne tid (Luk 11,23-­26). Herren har besluttet en straff over menneskehe­ten slik som i Noahs dager. Noahs tid er et profetisk bil­de på dommens dag og på avslutningen av denne tid. For Gud reagerer radikalt på synden (1 Mos 6,7
). 

Når synden forderver menneskene, svarer Gud både med dom og med nåde: «Men Noah fant nåde for Her­rens øyne» (1 Mos 6,8). Gud kunne bruke én mann i sin store frelsesplan med å redde slekten fra utryd­delse, nemlig Noah. Men frelsesveien for Noah skulle gå gjennom en trosprøve. På Guds løfter skulle han byg­ge en ark og gå inn i den med sin familie før dommen (vannflommen) kom. Noah levendegjør for oss hva det innebærer å stole på Gud og vandre med ham. 

Gud talte til Noah om en syndflod som ennå ikke var kommet (1 Mos 6,13-7,9). Ordet begynte å gå opp for Noahs hjerte, slik at han stolte på det Gud sa. Han regnet med det usynlige. Han innrettet seg et­ter Ordet. Noah regnet med Guds dom og syndflo­den, slik Gud hadde talt. Han bygget en ark med sik­te på frelse for seg selv, sin familie og alle slags dyr. Noah lyttet etter hva Gud sier. Det er troens avgjø­rende kjennetegn. Noah kalles rettferdighetens forkynner (2 Pet 2,5).

En dag kom vannflommen (1 Mos 7,10-12). Det går alltid som Gud hadde sagt! Guds ord får alltid rett! En dag kom den flommen Gud på forhånd had­de varslet Noah! - Dommen kom på en bestemt dag! Merk det! - Den endelige dommedag får også en dato på kalenderen, men den kjenner bare Gud (Mark 13,32). 

Nå var det for sent å vende om! For det står: «Og Herren lukket etter ham» (1 Mos 7,16). Tilsvarende ser vi i Matt 25,10: «Og døren ble stengt.» - dette før­te til dom og straff over den vantro og verdsliggjorte menneskehet på den tid. Kun åtte mennesker ble berget i dommen (1 Pet 3,20). Om denne historiske hendelse, skrev biskop P.O. Bugge: «De ugudeliges tall­rikhet forebygget ikke deres undergang. Og de frommes fåtal­lighet hindret ikke deres frelse.

Ved å tro hva Gud hadde talt til ham (Heb 11,7), ble Noah en dom over sin samtids generasjon. Folket i hans samtid hadde samme mulighet til å bli berget, men de nyttet ikke anledningen. Noah-generasjonen må ha vært en gjenstridig slekt - ulydig og vantro. Folket i Noahs dager var ikke forberedt på Guds reaksjon og dom. For de skjønte ikke Guds vurdering av deres syndige forhold: «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang» (1 Mos 6,5) . - Folket i Noahs dager forstod heller ikke at det var en ark til frelse, og deri bestod deres vantro og synd. Tilstanden på jorden før Jesus kommer igjen, skal lig­ne mye på den som var i Noahs dager: «Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ble gitt til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneske­sønnen kommer ... Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer» (Matt 24,37-42). 

Neste gang Gud griper inn, skal det ikke skje ved vann, men gjennom ild: «Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dag da de ugudelige men­nesker skal dømmes og gå fortapt ... Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp» (2 Pet 3,7-10). 

Det vil altså komme en dommens dag over jorden! Men dommen over verden vil innebære frelse for Guds folk! - Hvis ikke vannflommen var kommet, ville synd og ugu­delighet fullstendig ha tatt overhånd på jorden. Men gjennom Noah kunne Gud grunnlegge en ny slekt som kunne bli bærer av frelseshåpet frem mot tidens fylde. Noah kan tas som type (forbiide) på Kristus. Han var det middel Gud brukte for å frelse en rest i slekten. ­Skriften maner oss til våkenhet og åndelig edruelighet: «Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker» (Matt 24,44). 

Noah-generasjonen var ikke våken (Matt 24,37-39). Folket i denne tid var ikke forberedt på Guds reak­sjon: «Men jorden var fordervet i Guds øyne, den ble full av vold» (1 Mos 6,11). - Det er altså en avgjørende forskjell her i tiden som har med vårt forhold til Jesus å gjøre: «Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer» (Matt 24,40-41). - Det indre personlige forhold til Jesus må være i orden, om hans gjenkomst skal bli gledelig for oss. En sann erkjennelse av Jesus kan komme for sent - ­og det er noe av alvoret i denne sak (Fil 2,10-11). 

Ingen som ellers sover, kommer til å våkne ved å «medi­tere» over ende tidens spørsmål. En må våke ved å lytte til kjernesannhetene i Skriften (Ef 5,14). Det er ved en sann erkjennelse av synden og et rett forhold til evangeliet som holder en kristen våken i endetiden! - Evangeli­ets Gud har ikke alltid mulighet til å komme inn i hjer­tet - for samvittigheten er gjennom tiden blitt sløvet mot Ordet om Jesus. Den personlige nådetiden for mange mennesker kan derfor bli kortere enn levetiden! 

Når Jesus sier: «Våk derfor!» (Matt 24,42) - betyr ikke det nødvendigvis å bli «oppjaget» eller «opp­spilt» mot avslutningen. Å leve i våkenhet innebærer at jeg ikke behøver å vite omJesus kommer i dag eller om flere generasjoner! (sml. Matt 24,36). Men Jesus ønsker at hans disipler hele tiden skal leve som vå­kende og alltid våkne! - Det er altså én måte å bli «vå­ken» på som Jesus avviser, nemlig oppvåkning på grunnlag av beregninger, spekulasjoner eller hysteri om endetiden. - Langs hele livsveien må vi være våk­ne ved EVANGELIET! - For mitt forhold til Ordet og til Jesus er ett og det samme! Den som trøster seg til Ordet, har samtidig satt sin lit til Jesu person og for­sonergjerning! - Men en endetidsforventning som ikke er bygget på Ordet om korset og Kristi fullbrakte stedfortredergjerning, er forførende og svermerisk! 

Kampen mot søvn og åndelig død kan bare vinnes gjennom lysets våpen, det er Ordet om korset! - «Vi trenger megen kjærlighet om vi skal komme oss vel gjennom den siste vanskelige tiden på jorden. Da skal hatet og lovløshetens ånd prøve alle som bor på jor­den, og all annen kjærlighet skal gå til grunne unntatt den kjærlighet som er et gjenskinn fra Golgata. Vi må bli rike i Guds kjærlighet for å redde det som ennå står til å redde ved korsets preken» (Fredrik Muller).

- På Nyt Livs Bibellejr 2010 holdt Jan Bygstad aftenmøder med tekster fra 1. Mosebog - herunder kap.6-9 om syndfloden, som kan høres her. -

(Afsnit fra "Jesus kommer" af Dag Risdal - Antikforlaget 2002 - Shafan 19-07-10)



Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

skrevet Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline