Sangen og den åndelige situasjon.

Det er neppe tvil om at sang og musikk er et symptom på den åndelige situasjon til enhver tid, og gir et speilbilde av denne. Derfor gir den sang som benyttes i kristne forsamlinger et bilde av den åndelige situasjon. Det er derfor av stor betydning å understreke sammen­hengen mellom Ordets forkynnelse og sangen. Hvis vi ønsker å finne en rettesnor for sang og musikk, bør vi un­dersøke hva de troende mente i vekkelsestider, da Guds ord slo igjennom med kraft og åndsmakt. Da ble en rib­bet for alt. En sto fortapt for Guds åsyn. 

Men så fikk en gjennom evangeliet åpenbaret frelsen i Jesus Kristus. En fikk gjennom Ordets forkynnelse høre om Guds lam som bar verdens synd. Da ble synden mot­bydelig og frelsen i Kristus ble herlig og stor. Samvittig­heten ble satt fri ved troen på Jesus. Det er gripende og oppbyggelig å lese om de store vekkelser opp gjennom kirkehistorien.

I slike tider ble vekkelsens sanger født i hjertet. Og de svarte til det som en opplevde i samvittigheten, både av dom og frelse, av anfektelse og evangelisk frigjøring. 

Når så mange av vekkelsens sanger fra eldre tider har slik en åndelig dybde - hva tekstinnholdet angår - har det sammenheng med den åndsmakt som var i forkyn­nelsen. Melodien var det også tyngde i fordi den skulle være teksten underlagt. 

Vi vil i det følgende betrakte noen vers fra en sang av Carl Bang (Sangboken, nr. 188). Innholdet i sangen kan bare forståes av dem som er frelst og gjenfødt ved troen på Jesus. 

Det ser vi klart i vers 1: 

«Det blir sunget en sang av enfoldige små, 
De forstandige vil ikke høre derpå. 
Den blir sunget i dag, som de sang den i går. 
Det er sangen som lærdommen ikke forstår». 

Vers 2 handler om loven: 

«Den ble skrevet i himlen før jorden ble skapt, 
Den gav Adam et håp dengang slekten gikk tapt. 
Gjennom Sinais torden og luende ild 
Ble den hørt som en regnbyges susen så mild». 

Det evangeliske budskap kommer særlig klart frem i vers 3: 

«Det er sangen om blodet - Guds evige pakt 
Om det herlige offer han selv har fullbrakt. 
Det er sangen om blodet, den kostbare pris, 
Som alene kan åpne et stengt paradis». 

I vers 4 ser vi hvordan den virkelige sang er «født» - un­der anfektelsens synspunkt:

«Den er født under smerte, i sykdom og strid. 
Den har levet tross kamp i århundreders tid. 
Den er sunget i ensomhet, sunget i kor. 
Og den synges - tross hån - over hele var jord». 

I Vers 5 ser vi at det er bare de gjenfødte (Jesu brud) som kan synge denne sang: 

«Det er brudgommens sang båret frem av hans brud. 
Den er enkel som barnet, sannferdig som Gud. 
Har du lært den på jorden - og fikk du den kjær, 
Skal du synge den evig med himelens hær». 

Gjennom dette eksemplet ser vi at den ekte sang kom­mer som en følge av en klar forkynnelse av Guds ord, gjennom lov og evangelium. Da skjer det en gjenfødelse i hjertet. Og da blir sangen «født under smerte». 

I store trekk må en derfor kunne si at de forskjellige åndelige strømdrag opp gjennom tidene - og den for­kynnelse som er fremkommet av disse - har satt preg på de sanger som er blitt til. 

(Fra ”Hyrdekallet i kristen sang og musikk”. Fra afsnittet:”Sangen og den åndelige situasjon”. Af Dag Risdal. (Side 15-18)Udg: Nico Forlag År: 1982 -  Nyt i Natten uge 41 2010 - Shafan 07-10-10)

---