Søker vi sannheten? 

Det humanistiske menneskesyn er optimistisk. Mennesket trenger bare kunnskap om virkeligheten, innsikt i hva som er rett og galt, så kan det velge det rette. Derfor brukes millioner på opplysningskampanjer og holdningskampanjer. Vi opplyser om skadevirkninger av tobakk, rusmidler og usunn mat. Vi gir barn og unge seksualopplysning i den tro at økt kunnskap gir større ansvarlighet og mindre uønsket adferd. Har mennesket bare tilstrekkelig kunnskap, er det selv i stand til å velge det gode. 

Men er det sant at våre valg styres av vår forstand og av hva som beviselig er sant og rett? 

Røyker og drikker vi fordi vi har opplysning om at det er sunt eller helsebringende? Ja, enkelte forskere og journalister forsøker å fortelle oss at vin er sunt, både i sosial og fysisk henseende. Men hvorfor forteller de oss ikke alt om alkoholens helsemessige virkninger? Vi har vel kunnskap nok om rusmidlenes skadevirkning? Men er vår adferd en fornuftig konsekvens av vår kunnskap om alkoholens virkninger? 

Når unge og voksne lever et fritt seksualliv, gjør de det fordi de har funnet at det er riktig og ansvarlig ut fra sin kunnskap? Seksualopplysningen de siste tiårene har visselig hatt en virkning, men har den økte kunnskapen ført til større ansvarlighet og mer bevisste og riktige valg? Kan det være at fokus på seksualitet i skole, i TV, i aviser og film i stedet vekker begjæret og styrker det? Jo mer det nevnes, jo mer det fokuseres, jo mer vekkes begjæret – et begjær som får utløsning, ikke bare i et mer løssluppent seksualliv generelt, men også i incest, voldtekt og andre overgrep. 

Vår bibel har et realistisk menneskesyn. Den forteller oss at vi ikke styres av vår fornuft eller logiske resonnement bygget på fakta. Vi styres imidlertid av våre begjær og lyster. Og mer og mer som Gud overgir mennesker til seg selv ettersom det faller fra Ham, jo mer overgir han dem nettopp i sine hjerters urenhet (Rom 1:21). Vi søker av naturen makt, selvtilfredsstillelse, ære osv. Fornuften hjelper oss mer å finne veien til tilfredsstillelse av våre begjær, enn veien til sannhet og rett! 

Mennesket søker ikke sannheten av seg selv. Viljen og forstanden styres ikke av objektive fakta og kunnskap, men av sterkere krefter som er virksomme i menneskets indre liv. En sykepleier sa en gang til meg i en samtale om fri abort: ”Jeg vet jo at fosteret er et liv, men jeg velger å ikke kalle det et liv.” Slik kunne hun forsvare sitt eget standpunkt med en viss indre logikk og et skinn av moral. Men hun argumenterte mot bedre vitende. Hennes forstand og tanke var styrt av viljen til selv å bestemme, ikke av sannheten. 

Mye av den vitenskap, journalistikk og opplysning vi møter i den moderne verden søker ikke å finne sannheten eller formidle sannheten, men søker å legitimere egne lyster og begjær og det en vil skal være rett og sant. Nyhetsdekningen fra Israel er et talende bevis på dette. Under skinn av sannhetssøken og sannhetsformidling, formidles løgn. 

Mange vet hva som er sant, men de vil ikke bøye seg for sannheten, for de elsker mørket framfor lyset, for gjerningene er onde (Joh 3:19-20).

---