Tekel, tekel, ufarsin

”Veid er du på vektskålen, og funnet for lett” 

Gud teller ikke folk, han måler dem, er det blitt sagt. ”Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der!” Joh åp 11,1. 

Jeg stod nylig framfor et maleri av Rembrandt. Du finner det på nasjonalgalleriet i London. Motivet var den dramatiske opplevelsen når kong Belsasar får sin dom. Bildet viser en fet konge med vin i gullbeger, mange ringer på fingrene, flørtende kvinner ved hans side. Men lyset faller inn på ansiktet, og det avslører at disse tingene nå er uten betydning for ham. Frykten stod å lese av uttrykket: Fjell fall over meg! Kongen var for lett på Guds målevekt. Timer etterpå var han inne i evighetens verden, utenfor. Bildet fylte meg med alvor og ettertanke. Snart er det min tur å bli målt på Guds vektskål. 

I dag skal det meste være lett. Forkynnelsen skal være kort. I alle fall skal den være underholdende. Oppbyggelsesbøker blir fort tunge. Møter blir tunge. Bibelen får en ingenting ut av. Ukeblad og aviser er lettere å lese, især TV og internett. Vi kritiserer de tunge forkynnere og mener at de ikke skjønner seg på kommunikasjon i vår tid. Uten at vi setter ord på det, kritiserer vi Gud også som har laga en Bibel som er så vanskelig å forstå. Mon vi skulle stanse opp å tenke over: Er det jeg som er for lett? 

En mann hadde kommet inn i bryllupssalen uten bryllupsklær. Han fikk spørsmålet: Hvordan har du kommet inn, men kunne ikke svare. Han var for lett. Det var et spørsmål han aldri hadde tenkt over. Det blir for mye grubleri. Det blir tunge tanker. Hvordan er du kommet inn i Guds rike? Hvordan gikk det til at du ble frelst? Det er underlig hvor sjelden emnet frelsesvisshet nå tas opp. 

En såmann sådde sitt såkorn. Noe falt på steingrunn. Det vokste opp, men slo ikke rot. Det var for lett, og tålte ikke prøvelsene som kom. Når han møtte forfølgelse og trengsel for troens skyld, skiftet han kurs. 

En far skulle krysse elva med sin lille gutt. Elva rant stridt. Så tar faren og legger noen tunge steiner i ryggsekken til gutten. Gutten undrer seg og lurer på om han klarer å gå over elva med denne tunge ryggsekken. Men han følger lydig faren. I vannet er det ikke så tungt å bære sekken, men den hjelper han til å stå imot de tunge vannmassene og berger han over. 

Jeg fikk et spørsmål av en liten jente. Når jeg har hørt om Jesus, og tror på han, trenger jeg høre om han mer da? Et godt spørsmål. Ja, hvorfor har Gud skrevet så mange tusen sider i vår Bibel, når alt handler om at et menneske skal vende om å tro på Jesus? Hvorfor måtte Israelsfolket gå den lange omveien om ørkenen, når han kunne ført dem gjennom filisterland på noen dager. 

Jo, for i livet møter det oss prøvelser, falske profeter, forfølgelse, tvil og anfektelser. Hva har vi i møte med dette? Lykkelig er den som har en far som har gitt deg ballast over strømmen. Det skjer når du tilegner deg visdommen fra Guds Ord, både det du forstår og det du ikke forstår. Gud vil også sørge for sine steiner i sekken din. Han fører deg inn i anfektelse og uvisshet, for at Ordet som han har gitt skal bli ditt. At Ordet om Jesus skal bli din personlige tilflukt. Er det det når du skal opp i dommen, blir du ikke for lett. Det skal vår dyrebare Frelser sørge for.

---