Våk derfor - Lammets blod

Sovemedisin 

Av og til hører vi om personer som voldes skade ved at de først blir gitt drikke med sovemedisin oppi. Se til at ikke Djevelen forfører deg på samme måte. Han har ingen skrupler, og skyr intet for å ødelegge din sjel. Jesus har satt navn på noen av sovetablettene til vår store sjelefiende: "Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekym­ringer" (Luk 21,34). 

Hjertet er uhelbredelig havesykt. Det gjør at du aldri blir tilfreds med det du har. Men for hver ting du an­skaffer deg, øker de timelige bekymringer. Når men­neskene er rike på penger, er djevelen rik på sove­medisin. Lever du ikke i daglig frykt for deg selv og for de ting du eier, er dette sikker og effektiv sove­medisin. Du blir åndelig trett og sovner. Bibel og mø­tegang faller tyngre og tyngre. Det er så lite som er om og gjøre. Du får også lite ut av din bibellesning. Det er ikke fordi Bibelen er vanskelig å forstå, men fordi ditt hjerte er lukket og tynget av søvn. Hjertet banker svakere og svakere for andres frelse. Synden kan vel plage deg i en periode, for du har ingen kraft til seier over den. Men snart døyves også samvittighe­tens plage av de gode og behagelige unnskyldninger.

C.O.Rosenius skriver angående de timelige bekym­ringer: "En menneskelig sett god framtid, rikdom, gode kår, anseelse og ære, er åndelige gaver som du har all grunn til å takke for. Men med den rette mistenksomhet og frykt. For at ikke noen av disse ga­vene skal bli det  hjertet fryder seg i og er opptatt med .... Og så må den som virkelig vil innta himme­len, snart komme til denne holdningen; at han el­sker fattigdom mer enn rikdom, forakt mer enn ære, lidelse mer enn nytelse,ja, døden mer enn livet".

Du kan seire! 

Vi begynte med bilde av en overlegen og en underle­gen part. Den sterke part er overlegen i våpenkraft. Derfor er det sant: Du kan seire! Ef. 6 er nevnt tidli­gere i denne boken. Her understrekes dette evange­lium: Det er Herren som har styrken og han som har våpnene. Dette gis hver og en som tror. La oss legge merke til en Herrens beskrivelse av de som seirer. De kan være ulike på mange punkt, men i dette er de like. 

"De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden." (Åp 12,11). 

Røres ikke hjertet til gråt med tanken på at dette en gang kan bli sagt om deg: "Du har seiret ... "? Tenk gjerne tanken også når det gjelder dine barn: "De har seiret"! Må vi ikke sovne fra hva livet står om! Her beskrives de menneskeliv som ble kronet med seier over Satan. Det innebærer en seier over forfø­relser, søvn og synd. Det betyr ikke at de alltid tenkte rett om alle spørsmål, aldri var åndelig trette og aldri syndet. Men verken forførelser, søvn og synd fikk dem bort fra Jesus. Deres samvittighetsliv og trosliv ble ikke skadet. 

Hvor fikk de kraften fra? Hvorfor seiret de, mens andre led nederlag? Svaret gis i 3 punkt: 

1 - I kraft av Lammets blod 

" .. Til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod" (Heb 12,24). 

Abel ble drept av en misunnelig bror. Abels blod roper til Gud om Kains skyld. Det roper på straff og Guds fortjente vrede. Også du har mye i ditt liv som roper til deg om skyld. Kanskje hører du noe av det ropet i din samvittighet? Men hører du ikke også ro­pet fra Lammets blod? Det roper om skyldfrihet inn­for Gud. Gud hører det iallefall. Og det "taler bedre enn Abels blod". Det roper til Gud at straffen er so­net og du er fri. Det ropet er det samme uavhengig av hvordan livet ditt har gått, uavhengig av hva du føler. Når vi nå taler om seier, går uvegerlig tanken på deg selv og dine mange nederlag. Lammets blod krever ingen seier av deg, men gir istedet full opp­reisning for alle nederlag, både for fortid, nåtid og framtid. 

Skal du seire, må du tro dette vidunderlige som Lammets blod roper til Gud. Om dette rop når din samvittighet så du kjenner deg glad og fri, er ikke det avgjørende. Det avgjørende er_at Lammets blod roper så Gud hører det. Det skal du få søke tilflukt i. Dette roper ikke om skyldfrihet for den som seirer i kampen, men nettopp for den som lider nederlag. Tro det! Tro at det roper bedre om skyldfrihet, enn dine synder roper om skyld. Gud vil du skal tro det. Makter du ikke å ta det til deg? Lammets blod roper like høyt om skyldfrihet for det. Makter du ikke å gIe­de deg? Det gjelder for det! Du kan trygt fatte tillit til dette glade budskap. Ved troen på Lammets blod frelses du.

Troen på Lammets blod rettferdiggjør deg for Gud, men det berger deg også fra forførelser. Har du gjennom forkynneise og erfaring lært å elske Lam­mets blod, har du den beste utdanning til å prøve falske ån­der. Du vil erfare sannheten av  Jesu ord: "Mine får hører min røst". 

Troen på Lammets blod vekker fra søvn. "Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg" (Ef 5,14). Dette lys er ikke minst budskapet om hva Lammets blod har virket for Gud. Store ting gjør dette lyset med den som tror. Lam­mets blod åpner himmelen for deg slik at den blir kjær og jorden ynkelig. Det blir ikke så farlig om du ikke får all jordisk lykke, når himlens lykke venter. Det gjør at du kan hilse Jesu gjenkomst velkommen. Lammets blod viser sjelens verdi, både din og an­dres. Ja, alt dette som den sovende ikke ser, ser du i lyset av Lammets blod. 

Troen på Lammets blod frir fra syndens makt. Du kan vel falle, og det på ny og på ny. Du kan kjenne syndens krefter så sterkt at du helt vil fortvile over egen svakhet. Men livsretningen din kommer ikke synden til å styre så lenge du i nederlaget griper om Lammets blod som renser fra nettopp den synd du kjemper med. Se f.eks. Rom.6,14. 

De som seiret var slike som hele sin livsferd var av­hengig av dette Lammets blod. Men vi har mer å lære av dem:

2 - ... det ord de vitnet 

Hvordan kom du til klarhet i din frelsessak? Hvor­dan fikk du gripe om Lammets blod som frelse for deg? Var det ikke ved at noen talte ordet til deg? Er det ikke slik også idag? Trengte du å høre det som er skrevet ovenfor? Ja, troen trenger mat. Og maten får du gjennom det talte og skrevne ord. 

Erobringer i åndskampen oppnås gjennom å tale Guds Ord om Lammet. Men også når det gjelder å bli bevart våken med en sunn og sann tro, er dette avgjørende. Det lys du har fått, bevarer du ved å dele det med an­dre! Merk dette vel du som vil til himmelen. En over­bevisning kan bare bevares ved å hevde den. Troen kan bare bevares ved å dele den. Søk derfor en tjeneste i Guds rike du som vil til himlen. Trekk deg ikke unna det som skaper kamp og vanskeligheter. I alt prøves troen og du vokser i nåde og kjennskap til Herren. 

Det siste fellestrekk vi hører om dem som seiret er 

3 - ... de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden. 

Tormod Vågen uttalte følgende: "Eg er redd for kris­tenfolket, for dei er redd for liing. Eg er redd for meg sjølv, for eg er redd for liing".

Peter kjente på menneskefrykt, og den førte ham også til fall. Men det førte ikke til frafall og søvn! Hvorfor? Han hadde Jesus kjær. Han hadde så bruk for ham, og særlig nå etter hans dype fall. Dette styr­te livsretningen hans. Også på veien videre bærer han nok med seg denne frykten for å lide vanære, men det er som en sten i øyet. Om han bare kunne vært kvitt den! Til sist besegier Peter sin tro og kjær­lighet til  Jesus med sitt liv.

Andre går det ikke slik med. Menneskefrykt fører clem inn i et galt forhold til Herrens Ord, og dermed også til Herren selv. Liv og lære holdes alltid innen­for det akseptable. Uten at de selv er seg det bevisst, lukkes hjertet for Herren. Tidsånden blir deres Gud. Synd eller nåde blir teoretiske begreper som de vel kan si noe riktig om, men ikke sannheter som er en del av kampen i hverdagens strid. 

Å våke er å frykte seg selv! Frykte sin havesyke, fryk­te sin menneskefrykt, frykte sitt falske og uærlige hjerte. Vær ikke snau i dommen over deg selv! Men vær også frimodig å gripe om troens skjold som er Je­sus. Han er gitt deg for at Gud av hele sitt hjerte vil ha deg i himmelen.

Vokt meg vel på ferden, redd jeg er for verden. 
Redd jeg er for meg. 
Den som deg har vunnet, rette veien funnet, 
kan forville seg. 

Før ditt verk til ende, regn og sol du sende. 
Bruk de råd du vil. 
Bare du meg fører, så til sist meg hører 
himmelrike til.

Sangboken nr.476 v.7-8

(Uddrag fra tillæg af Ole Andreas Meling i "Åndskampen i himmelrommet" af Dag Risdal - Antikkforlaget.no , 2001 - Shafan 03-07-10)

---