Ut fra kristen tro og sann kjærlighet til sine venner har apostelen vist hvordan stridsspørsmålene i menigheten skal vurderes. Det er viktig for de troende å ha et rett forhold til sine lærere. Menigheten er Guds åker og byggverk, et tempel under oppførelse som ikke må ødelegges, for grunnvollen er Kristus. Det er om å gjøre å bygge sitt liv på sikker grunn gjennom evangeliet som blir forkynt.
Blir ordet om korset erstattet av menneskelige tankebygninger, bygger en på sviktende grunn. Men i kraft av Guds nåde har Paulus lagt den rette grunnvollen.
Frelsesnåden er lik for alle, men tjenestenåden er forskjellig. Den består i nådegaver fra Den Hellige Ånd til oppbygging av Guds menighet. Paulus gjør det klart at den som bygger på rett grunnlag, skal bli frelst (v 15), men om han skal få arbeidslønn, beror på at det han har bygd består ildprøven på den ytterste dommedag. Det ligger apostelen på hjerte å understreke at ikke et hvilket som helst byggemateriale som vi mennesker tar i bruk, er akseptabelt for Gud.
Det er som apostelen vil si: Ordet om korset, åndelige ord som Ånden lærer, og åndelige mennesker, som er av Gud, blir stående, men filosofiske systemer, menneskelige ideologier og all ugudelighet går under i dommen. Alle forsøk på verdsliggjøring av Kristi menighet er under Guds vredesdom, og hvert læremessig kompromiss etter tidsånden må avvises. Hverken død forstandstro eller åndelig opplevelsesvirvar holder hos Gud, og heller ikke forkynnelse som svikter korsets teologi. Men det byggverk som har sin basis i Kristus, er en helligdom for Gud. Her har Guds Ånd tatt bolig.
Er din tro tilknyttet Herren Jesus, bygger du på sikker grunn. Da kan du synge med frimodighet:
Den grunn hvorpå
jeg bygger,
er Kristus og hans død.
I Kristi korses skygger
forsvinner
all min nød.
Der har jeg funnet livet,
selv er jeg intet verd.
Hva
Jesus meg har givet,
gjør meg for Gud så kjær.
(Af Erik Høiby - Andagtsbogen:"I LYS AV ORDET" - Stiftelsen På Bibelens Grunn 2000 - Shafan 10-05-11)