Dette
siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16
Ingen har lidt slik som Jesus. Det er ikke gitt oss mennesker å fatte Jesu lidelser. Mange mennesker kan tale om sine lidelser fordi de selv har lidt, og det skal ikke tales lett om de menneskelige lidelser, for de er i alt for mange tilfeller så store at de blir helt ufattelige for mange av oss. Men med Jesu lidelser er det likevel noe annet. Og skal det skrives litt om Jesu lidelser, da må vi straks erkjenne vår maktesløshet og at vi kommer til kort. Det er for stort og overveldende for oss. Når vi likevel prøver på det, er det i erkjennelse av at også her blir det stykkevis og langt fra tilstrekkelig all den stund intet menneske reelt kjenner til de lidelser som Jesus måtte gjennomgå.
Jesaja har på en stillferdig måte talt om Jesu lidelser. I det kapittel vi har hentet overskriften fra begynner det da også med å stille det spørsmål: ”Hvem trodde det budskap vi hørte?” (Jes 53,1). Det kunne samtidig dekke vår oppfatning av Jesu lidelse, for det er blitt slik at det ligger helt utenfor de fleste menneskers tankeverden at det etter hvert nesten er ingen som enser Jesu lidelser for vår skyld. Så få vil tro på det.
Jesu lidelseshistorie slik vi finner den skrevet i Det nye testamente, er også en skildring av menneskelig hat og forakt mot Jesus. Han, som intet ondt hadde gjort og som bare ville sine hatere og anklagere og motstandere det gode. Likevel endte det på den verst tenkelige måte. Mennesker fikk sitt hat og forakt mot Jesus fullbyrdet og det endte under store smerter og fryktelige lidelser på et kors. Jesus ble ansett som en forbryter. På spørsmålet fra Pilatus til jødene om hvem de ville ha frigitt i anledning av påskehøytiden, ropte de i sin forakt: ”Ikke ham, men Barabbas!” (Røveren) ( Joh 18,40). Forut hadde Pilatus gitt uttrykk for at han ikke fant noen skyld hos Jesus (Joh 18,38). Her sier han sannheten om Jesus, men på tross av det overlater han likevel ham til korsfestelse, av angst og frykt for mennesker.
Den lidelse Jesus måtte gjennomgå var en stedfortredende lidelse. Det var vi som skulle ha gått den vei på grunn av våre synder, men i sin store nåde handlet Gud ikke med oss som vi fortjente, men handlet derimot med sin Sønn, som han ikke fortjente. Her møter vi plassbyttet. Det var ikke noe vi fikk satt i stand, vi forstod nemlig ingenting, men det var Gud som handlet. Og det var den måten Gud måtte handle på om du og jeg skulle kunne bli frelst.
Vår situasjon var den som står skrevet i Jesaja 53,6:”Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.” All vår skyld. Tenk på den mengde av skyld som ligger inn over oss mennesker. Våre overtredelser av Guds bud. Ja, vår forakt for ham og hans ord. I vår livsvandring enser vi egentlig bare oss selv. Og ved et menneskes livs avslutning er det hopet seg opp så mye synd og skyld, at det ved nærmere ettertanke er en komplett håpløs situasjon. Og nå skal mennesket snart dø. Og hva verre er, stå til regnskap overfor den levende og hellige Gud med denne livsvandring og overtredelser.
Da det er blitt nevnt at Jesu lidelse er en stedfortredende lidelse, så ser vi nå for oss hvor nådig Gud er mot oss mennesker. Skylden, synden, håpløsheten, angsten, fortvilelsen, ja, alt tar Gud og legger på sin Sønn. Så må han vandre fortapelsens vei i all sin gru - for oss: ”Lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn” (Jes 53,7).
Spørsmålet blir til oss, også i denne påske, hvor mye betyr Jesu stedfortredende lidelse for oss? Betyr det noe inn i vår hverdag? Har jeg i dag noe behov for å få del i Jesu stedfortredende lidelse? En av våre avdøde predikanter sa det slik: ”Er det noe som er vanskelig for oss mennesker, så er det å være gratis passasjerer hos Gud.” Og slik er det, for den lidelse Jesus måtte gjennomgå for vår skyld, den kan ikke kjøpes for penger. Skal du og jeg få del i den, må den tas imot uten vederlag fra vår side. Vi må bli gratis passasjerer. Derfor sier Guds ord til oss i Jes 55,1: ”Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!” Vi forstår litt av at her kan det umulig være tale om menneskeord. Bare Gud kan si det. Og hvem sier han det til? Han sier det til oss alle, uansett hvem vi er at vi kan og må komme til ham og få del i det frelsesverk han har utført ved sin Sønn på Golgata kors. Kjøpe uten vederlag. Og blir vår fortapte situasjon klar for oss, ja, da kan det ikke annet enn oppstå nød i våre hjerter. Tenk, jeg skal møte Gud med mitt liv. Men det er nettopp midt inne i denne situasjon jeg får lov til å tilegne meg og tro at Jesu lidelser og hans vandring til korset, det gjorde han for meg. Det er nettopp her jeg møter Guds tale til meg i hans ubegripelige handling med sin Sønn. Nå får jeg lov å komme - i min nød. Komme med min synd. Kjøpe uten penger. Jeg får lov å være gratis passasjer. Jeg har intet av verdi å stille for Gud med. Han må gi meg alt - gratis.
Vi lever i en ulykkelig tid på flere områder. Forkynnelsen lider mange steder under denne ulykkelige tid. Vi har alle et ansvar. Det var professor Carl Fredrik Wisløff som i sin tid sa noe om hvor viktig det er at forkynnerne gir sine tilhørere noe å spise. Spise ut fra Guds Ord. Noe å leve på. Noe, som igjen og igjen skaper hunger etter mer mat. Føde - livsføde for den tørstende og hungrende sjel. Og det paradoksale er jo nettopp at det er det Gud vil. Gud vil gi føde. Gud vil gi hvert eneste menneske Jesus, som alene kan tilfredsstille oss ulykkelige mennesker i vår nød. Men i vår tid har vi fått en merkelig oppfatning av at mennesker behøver så mange andre ting som skal kunne tilfredsstille våre behov, men som viser seg å ikke kunne mette.
I det siste vers i kapitel 53 hos Jesaja leser vi i den danske bibel: ”Men han bar de manges synd og trådte i stedet for syndere.” Synden skiller oss fra Gud. Og vi er kommet i den situasjon i dag at vi ikke lenger er redde for verken synd eller Gud. Kan hende det er det som er årsaken til at vi i vår tid ikke lenger har behov for syndenes tilgivelse?
Måtte det i denne påske bli slik for oss at han, Jesus, som ble regnet for en lovbryter (v.12) kom inn i ditt og mitt liv, ikke som en lovbryter, men som Frelser, som stedfortreder, som føde for vår arme sjel og bli for oss det som Gud i sin store kjærlighet bestemte ham til. Da takker vi ham, også fordi at på den store dag får vi lov å dekke oss bak Ham som bar din og min synd stille opp på Golgata kors, uten å åpne sin munn. Stilletiende tok han imot min synd av Gud, uten å kny, uten å gjøre motstand. Villig gjennomførte han det som Gud hadde lagt på ham. Du og jeg gikk fri. Vi er gratis passasjerer.
(Bibelsk Tro nr.2-2011 - Shafan 23-03-11)
Bibeltekster er
hentet fra den autoriserede
oversættelse,