Disse mektige ord er det apostelen Johannes skriver fra øya Patmos i Egeerhavet hvor han var blitt forvist ”for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld” (Åp 1, 9). I en hule på øya satt han og skrev ned åpenbaringer fra Herren Jesus som ble gitt ved en engel. Johannes som hadde vandret sammen med Jesus i omlag tre år og vært vitne til Jesu ord og gjerninger, får nå et nytt møte med Herren. Men nå er det et møte med den herliggjorte Herre Jesus. Han fikk se en ”som lignet en menneskesønn” som gikk mellom de sju lysestakene av gull (de sju menighetene). Da Johannes fikk se han, falt han ned for hans føtter som død. Men den herliggjorte Jesus la sin høyre hånd på Johannes og sa: ”Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket” (Åp 1, 18). 

Det største som har hendt i verdenshistorien, er at Guds Sønn steg ned på jord og ble menneske, Gud-menneske. Han som er født fra evighet av og som hele universet er skapt til og ved, steg ned på jord, født av en jomfru og født under loven. Han uttømte seg for sine guddommelige egenskaper (det vil si han tok dem ikke i bruk, unntatt i noen spesielle situasjoner etter bønn til Faderen) og ”tok en tjeners skikkelse på seg” ( Fil 2, 7). Som menneske ”fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset” (Fil 2, 8). 

Golgata-kors er midtpunktet i historien hvor frelsesløftene fra den gamle pakt oppfylles. Guds rådslutning fra evighet av når sitt klimaks ved Jesu Kristi død og oppstandelse til fastsatt tid. Det som de gudfryktige i gammel testamentlig tid hadde sett fram til og lengtet etter å få se inn i, går nå i oppfyllelse. Profeten Jesaja skriver om det som skulle hende flere århundrer senere og sier: ”Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom” ( Jes 53, 5). 

Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske, tok all verdens synd og skyld på seg og døde for verdens synder. Å dø på et kors var den mest nedverdigende og forsmedelige måte å dø på. Guds ord sier i Gal 3, 13: ”For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre”. Men Jesus ble en forbannelse for oss ved at han kjøpte oss fri fra lovens forbannelse. 

Døden kunne imidlertid ikke holde fast på Jesus. Gud reiste han opp, idet han løste dødens veer ( Apg 2, 24). - Etter å ha åpenbart seg for sine i førti dager, ble Jesus løftet opp til himmelen. Men løftet om at han skulle komme igjen ble formidlet ved to engler som sa: ”- Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!” (Apg 1, 11). Nå sitter Jesus ved Guds høyre hånd og styrer og går i forbønn for oss ( Rom 8, 34). 

Det er stort å tenke på at Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden, elsker oss som har tatt vår tilflukt til han. Legg merke til at elsker taler om nåtida, om noe som gjentar seg hele tida. Jesus elsker oss kontinuerlig under alle forhold og til alle tider. Både når vi har det vondt og vanskelig, når synden plager oss dag og natt og når anfektelsens mørke omringer oss, så elsker Jesus oss og går i forbønn for oss ved Guds høyre hånd. Det viktigste for han er at vi skal nå fram til hans evige rike hvor synden, døden og djevelen ikke har noen plass lenger. Derfor har han gått bort, som han fortalte sine disipler, for å gjøre i stand et sted for sine. Når han har gjort i stand et sted, kommer han igjen og vil ta sine til seg for at de som tilhører han skal være der han er (se Joh 14, 1 – 3). 

Hva er grunnen til at vi skal få være der han er? Det er fordi han løste oss fra våre synder med sitt blod. Det heter nemlig i Skriften: ”Og uten blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt” ( Heb 9, 22). Derfor måtte Jesus utgyte sitt blod, det vil si dø for at vi skulle få tilgivelse for våre synder. På den store forsoningsdagen i gammel testamentlig tid gikk ypperstepresten inn i det aller helligste med blod som han bar fram for seg selv og for folkets forseelser. Vår yppersteprest, Jesus, gikk også inn i helligdommen. Guds ord sier: ”Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle, og fant en evig forløsning” (Heb 9, 12). 

Dette er et herlig evangelium for alle mennesker. For alle mennesker er gjenstand for Guds frelsende kjærlighet. Han vil at alle skal komme til sannhets erkjennelse og bli frelst. Mange mennesker søker og leter etter forskjellige forløsningsveier. Men Guds ord sier at det er ikke frelse i noen annen enn Jesus, ”han som gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid” ( 1 Tim 2, 5 – 6). Hvordan er det med deg: Har du tatt imot frelsen i Jesus Kristus? Ennå er det nådetid, men snart kommer Jesus igjen og henter sine. Er du da rede? 

For alle Guds barn er det herlig å vite at hva som enn skjer oss i denne verden hvor denne verdens gud forfører og forblinder mange mennesker til å se ned på, diskriminere og forfølge oss som tror på Jesus, så er vi alltid gjenstand for Guds kjærlighet i Jesus Kristus, han som er ”Kongers konge og herrers herre” ( Åp 19, 16). Selv om vi ofte har det vondt og vanskelig i denne verden, så får vi leve under Den treenige Guds nåde og fred (se Åp 1, 4-6). 

Skriften uttrykker det slik ved apostelen Paulus som sier: ”Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre” (Rom 8, 35-39).

(Bibelsk Tro nr.2-2011 - Shafan 23-03-11)

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline