( Jes 53,10-12) 

Dette kapitel er kalt profetiens krone hos Jesaja. Hele kapitel 53 peker på Jesu lidelse og død, men også det store resultat. Det som forkynnes her med mange detaljer, oppfyltes nøyaktig på Jesus ca.700 år etter. Profeti og historie går sammen og gir også et vitnesbyrd om at Ordet er det samme i Det gamle og Det nye testamentet. Hele Skriften er enstemmig i sitt budskap om forløsningen i Jesus Kristus. 

I vers 10 gis denne beskjed, som jeg vil understreke: ”Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd”. 

Gud har en klar vilje for sin skapning. Og han setter alt som er mulig inn på å gjennomføre den. 

Hva vil Gud? 

Det kan iblant være umulig for oss å finne svaret, dersom spørsmålet gjelder meningen med det som hender av ulykker, sorg og prøvelser. Vi skal heller ikke være så opptatt med å spørre hvorfor? Det er ikke sikkert det er noen hjelp for oss om vi kjente svarene på lidelsens gåter. Mye er innviklet og uoversiktlig ved våre liv. Sammenhengen er ikke alltid lett å finne. Men ett står fast: Guds vilje er alltid god. Den skader ingen. Den har så god en virkning og hensikt. 

Vi kan sammenfatte Herrens vilje i to hovedsaker, to formål. 

(1) Gud vil at vi skal ha det rett med ham (”bli frelst og komme til sannhets erkjennelse” 1Tim 2,4) og 

(2) Gud vil at vi skal ha det godt med hverandre. Dette er uttrykt i det første bud om å elske Gud over alle ting og det bud som Jesus sier ”er likeså stort: Du skal elske din neste som deg selv.” 

Dersom det skjedde, var det ikke misunnelse, fornærmelse, hat, mangel, vold, krig eller annet ondt. Sju av ti bud handler om menneskets forhold til hverandre. Men her er fokuset på menneskets forhold til Gud og hans frelse. At den lidende Messias gjorde alt for å bringe det i orden. Og Gud regnet kun med ham i så måte. 

”Herrens vilje skulle ha framgang”

Den skulle skje, gjennomføres, virkeliggjøres, oppfylles. Ikke bare litt eller et stykke på vei, men helt og fullt. Slik at Gud selv kunne godkjenne liv og gjerning. Bak alle ord og offer, står ”Herrens vilje”. Og her gjelder det denne hovedsak, å gjøre redningen for mennesket mulig, Slik at ”hvem som helst, kan bli frelst som til Gud seg vender”. Det som med et ord kalles frelsesverket. 

Ved Jesus skulle Herrens vilje ha framgang. Jesaja profeterte at Gud fører sin vilje igjennom ved Messias. Ingen annen kunne han bruke til det. Skulle Herrens vilje få framgang, måtte Guds Sønn komme til verden å oppfylle den. 

Ved mennesker fikk ikke Guds vilje mye framgang. Den ble forkludret allerede av Adam og Eva. Siden er den blitt motsagt, neglisjert og motarbeidet. All vantro, fornektelse av og motstand mot Guds ord, hindrer Guds vilje. Likeså får ikke Guds vilje framgang når den møtes med likegyldighet og ulydigheten. 

Herrens vilje kunne bare få framgang ved ”hans hånd”, ved hans oppfyllelse, ved Jesu naglemerker. Gud regnet bare med ham i alt som måtte gjøres og ofres for å gjøre frelsen mulig og ferdig for alle. Det skulle skje ”ved hans hånd”. 

Dette var hans ærende, hans lyst og lengsel. ”Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte” ( Sal.40,9). 

Derfor ba Jesus slik i Getsemane: ”Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil” ( Mat 26,39). Og han talte slik om dette: ”Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg” ( Joh.6,38). 

I profetien her nevnes bl.a. dette om hvordan Gud fremmet sin vilje ved Jesu liv og offer: 

- ”du gjør hans sjel til skyldoffer” 
- ”deres misgjerninger skal han bære” 
- ”han uttømte sin sjel til døden” 
- ”han bar manges synd” 
- ”det behaget Herren å knuse ham”. 

(v.5: Han ble ”knust for våre misgjerninger”). ”Behaget”: Det var ikke Guds lyst, men Guds vilje som måtte skje, og som Jesus var lydig mot fullt og helt. 

Profetien nevner også noe av lønnen for Kristi lydighet og kamp. Han skulle ”se etterkommere”. ”Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange”. ”Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte”. 

Med dette er det også sagt, at Herrens vilje får framgang når mennesket tar imot hans frelse. Da skjer det største, og den beste frukt av Jesu stedfortredende liv og soningsdød. Slik får ”han se etterkommere”. De mange som han har fått ”rettferdiggjøre” og ført inn i sitt rike. Må vi være blant dem! Men også dette kan bare skje ”ved Herrens hånd.” 

Skal det bli framgang for Herrens vilje denne påskehøytiden? Slik at Jesus får ”mange til del”, ved at de overgir seg til hans nåde og vilje. Det var jo hensikten med Jesu fullbrakte frelsesverk. Og hans hånd er enda rakt ut! 

”Mot syndere strekker den seg, 
den hånd som ble såret for meg. 
Den leder meg frem 
til Guds stad til mitt hjem. 
Den hånd som ble såret for meg.”

(Bibelsk Tro nr.2-2011 - Shafan 23-03-11)

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline