Hyrdekallet - i bibelsk og aktuelt perspektiv - 4 -

Veiledning i valg av litteratur.

Hyrdeansvaret bør også omfatte veiledning i valg av kristen litteratur. Denne sak tok de mere alvorlig tidligere. For å vise dette vil vi ta med et sitat av Hans Nielsen Hauge der han gir råd til sine venner når de skulle prøve nye bøker.

    "Ingen av dere må la trykke egnes eller andres skrifter, heller ikke anbefale nye og ukjente bøker før de er prøvet av de eldste i menigheten der (dvs. venneflokken).
    Skulle noen av dem som bekjenner seg til oss handle herimot da skal de eldste sammen med de yngre som Gud har gitt lys i dise ting trede sammen og prøve de utgitte bøker. - -
    Hva skal man så prøve bøkene på. Jo, om de stemmer med Guds ord i Bibelen og barnelærdommen (katekismen). Og så skal man prøve dem på følgende:
   
    Om de lærer den sanne tro på Jesus Kristus som forløseren fra syndens, og dødens og satans rike, osv.
    Og at de ikke forbigår, men lærer om Faderen og Ånden, såvel som om Sønnen, og ikke utelater noen person i treenigheten eller setter den ene over den annen, for alle tre personer er ett.
    Og om de inneholder den sanne lære som fører til en sann og dyp erkjennelse av synden i oss til omvendelse og gjenfødelse til å elske Gud og sin neste som seg selv til frelse og til å fornekte seg selv og følge i Jesu fotspor.
    Og endelig om de etter Jesu ord lærer om den trange port og den smale vei, osv.---"
(Gjengitt etter Carl Fr. Wisløff.)

    Dette rådet fra Han Nielsen Hauge virker kanskje både langt og omstendelig på oss i dag. Men samtidig viser det hyrdeomsorgen forat den enkelte kan bli rett veiledet til salighet gjennom bøker som leses.
    Muligens trenger vi en "læremessig" opprustning og bevisstgjøring når det gjelder å gi råd til unge kristne om valg av verdifull litteratur (f.eks. ved boksalg etter møter).
   
    Her er jeg urolig for at likt og ulikt er blandet sammen. Mye av den kristne litteratur som selges i Norge i dag kommer fra "reformert" hold (og ikke ut fra luthersk grunnsyn). Men dette har mange av vore ledere ikke reflektert så mye over.
    Hvorfor ikke heller anbefale bøker fra den "klassiske" oppbyggelseslitteratur? Jeg tror at Martin Luthers bok "Den trellbundne vilje" er svært aktuell i dag. Og for den som strider med "anfektelsens" problem, vil jeg anbefale "Sjeleskatt" av Christian Scriver eller "Tornen i kjødet" av Olav Valen-Sendstad.
    For den som vil sette seg inn i de teologiske brytninger ved århundreskifte er I.C.Heuens bog "Mot strømmen" (1902) et profetisk ord til den tid å være. Denne boken er høy-aktuell for veiledere og forkynnere også i dag.
    Endelig vil jeg henlede oppmerksomheten på Carl Fr. Wisløffs aktuelle bok: "Norsk kirkedebatt gjennom 100 år" (Lunde 1979).
De bøker som her er nevnt er kun eksempler.
Men jeg vil også gjøre oppmerksom på at det i de årganger av tidsskriftet "Fast Grunn" som er kommet ut (over 30 årganger) finnes særdeles verdifullt stoff - både artikler og kommentarer - som kan være til stor hjelp for alle som har hyrde og -veilederfunksjon.

Hyrdeansvar i kristen sang og musikk.

Dette er et stort område og jeg vil bare så vidt antyde noen tanker i forbindelse med mitt emne.
    Et gammelt visdomsord sier at "når rytmene i et folk forandrer seg, da skal en være på vakt for da har det skjedd en forandring i folkedypet.
    I sangens og musikkens verden vil lyden av den ekte klang og den byggende sang være med å herliggjøre Jesus Kristus og det evangeliske budskap.
    For å bedømme sang og musikk har ikke bare med "musikalitet" å gjøre. Det stikker dypere enn det.

    Personlig skulle jeg ønske at vi innen vårt frivillige lekmansarbeid fikk mere av det som jeg her vil kalle en byggende, kvalitetsbevisst og positiv linje i kristen sang og musikk.
    Det er nødvendig å ta avstand fra den moderne "popstil", men i tillegg må vi kunne vise til et byggende alternativ. I åndens verden er det kun det sanne og ekte som kan avsløre det som ikke holder mål. Her vil jeg tillate meg en sammenligning:
    På tilsvarende måte som forkynnelsen av det klare budskap om forsoning og frelse i Guds Sønn oppbygger, men samtidig avslører lovtrelldom og falsk teologi, slik vil også den ekte klang og byggende sang styrke vårt gudsliv. Men en slik sang og musikk vil også "avsløre" det billige, overfladiske og platte.

    Luther sier: "Musikk er en av Guds skjønneste og herligste gaver, som Satan er meget fiendsk imot, for ved hjep av den blir mange anfektelser og onde tanker jaget bort.
    Hvordan kan fornyelsen av kristen sang og musikk finne sted? Muligens vil fornyelsen finne sted i samme grad som vi søker tilbake til de gamle kilder.
    Jeg innrømmer at jeg kan ta feil i det jeg nå sier, men for meg ser det faktisk ut til at den etterlengtede fornyelsen på sangens og musikkens område til dels kommer fra kvalitetsbevisste organister og kirkekor.
    Her synes jeg f.eks. at domorganist Magnar Mangersnes og Bergen domkantori har gjort et mektig fint arbeid med platen "Folketoner i glass og ramme".
    La meg nevne noen eksempler på hva jeg mener med byggende og positiv linje i sang og musikk:
   
1    Den kristne folketoneskatt fra forskjellige landsdeler. Her har vi en ufattelig rik kilde å øse av, som står norsk vekkelsesliv nær. Om dette skriver Ingrid Gjertsen i "Dagen" 27.juni 1980:
    "De religiøse folketonene har lang tradisjon blant lekfolket her i landet. I lekfolkets sangpraksis i dag lever denne sangformen et skjult liv, offisielt har den måttet vike plassen for sang- og musikkformer fra fjernere himmelstrøk. Etter hvert har det gått slik at enkelte komponister, kirkemusikere verdsetter denne sangtradisjonen høyt, mens det kristne lekfolk stort sett lukker øynene for verdien ved en sangform som for ikke lenge siden var deres egen".

2.    Den flerstemmige korsang-tradisjon bør fornyes.
Vi finner en solid og kvalitetsbevisst kor-tradisjon i visse landsdeler. Jeg tenker ikke minst på kretskorene f.eks. på Sunnmøre, i Trøndelag og i Namdalen. Her benyttes ofte de dype, gode folketoner og vekkelsessanger fra eldre tider. Det er gripende å høre dette.

3.    Den lutherske salmeskatt og koral-tradisjon bør også bevisstgjøres innen vårt lekmannsarbeid. Vi kan jo her tenke på Paul Gerhardts mektige salmer.
    Nu  er det vel få eller ingen som har sett verdien av denne rike salmeskatt og koral-tradisjon som Johann Sebastian Bach. Bach skrev sine sang- og musikkstykker "til Guds ære"  med innlevelse i ekte bibelsk og luthersk ånd.
Bachs verker  (f.eks. "Matteus-pasjonen") bygger nemlig på to kilder:
        a)    Bibelordet (Luthers oversettelse)
        b)    Den lutherske koral (salme)

 
   La meg nevne et eksempel på hvordan man i praksis kan bidra til å skape syn for den ekte, verdifulle sang- og salmeskatt. Og da tillater jeg meg å nevne en hending som jeg nylig opplevde  ved et formiddagsmøte en søndag i Tyskland.
    Det var en gruppe unge studenter som hadde hele ansvaret for møtet, både sangen og forkynnelsen. Og jeg må ærlig bekjenne at jeg på forhånd var litt urolig for hva som nå ville skje. Men så kom en liten overraskelse:
For disse unge hadde kommet på at de ville legge opp hele møtet omkring budskapet i Paul Gerhardts salme "Er Gud for meg, så trede meg hva der vil imot". (Den står i vår sangbok på nr. 216. - Den danske Salmebog nr.665)  Som prekentekst hadde de valgt Rom.8,31-39.
    På en meget fin og oppbyggelig måte viste de gjennom forkynnelse, vitnesbyrd og sang den dype sammenheng mellom budskapet i bibelteksten og i de enkelte salmevers. Og en fikk se hvordan Paul Gerhardts erfaringer i "anfektelsen" og i evangeliets trøst stemte overens med de sentrale sannheter fra avsnittet i Romerbrevet 8.
    Jeg er overbevist om at mange av tilhørerne på det søndagsmøtet fikk et helt nytt syn på rikdommen i den gamle, lutherske salmeskatt.

    Og nå rører vi ved et anliggende som ligger meg sterkt på hjerte å understreke, nemlig fellessangen i våre forsamlinger. Vi har en verdifull skatt av salmer og sanger fra reformasjonstiden, pietismen og nordisk vekkelsesliv, f.eks. av Brorson, Lina Sandell, Rosenius og mange andre.  Vi bør ta vare på og fornye denne sangskatt. Og vi bør sterkt oppvurdere fellessangens betydning. Steinar Hunnestad skriver så fint om dette i "Utsyn" nr.23,1980. Til dette vil jeg gi min fulle tilslutning.

Avslutning.

    Om døperen Johannes lyder det: "Det fremstod en mann, utsendt fra Gud, hans navn var Johannes" (Joh.1,6).
    Og det fine ved døperen Johannes var at han forkynte Guds ord og pekte på Jesus: "Se der Guds lam, som bærer verdens synd" ( Joh.1,29).
   
    Som en oppsummering av det som jeg har ønsket å få frem i denne artikkel, vil jeg få sitere en av våre lekpredikanter:
"Når Jesus kommer igjen, kommer han for å hente fruktene av sitt ord. Kunne enhver forkynner, prest og leder bli klar over det, ville vi få en veldig forenkling i det kristne arbeid".

---