Den virkelighet, den verden, vi lever i som kristne, er et troens rike. Grunntilstanden for oss i dette riket, vår daglige vandring, er ”i tro, ikke i beskuelse”, 2Kor 5:7. Salig er de som ikke ser, og likevel tror, Joh 20:27-29. 

Hva betyr det? Det betyr at vi skal få lov til tro på det Herren har sagt, og la det ordet ha større vekt og betydning enn alt vi ser rundt oss i erfart liv. 

Abraham, troens far, så at hans eget legeme var utlevd, og at Saras morsliv var utdødd. Det så han. Hver dag. Det var hans hverdagserfaring. Men det Gud hadde sagt, om hvem Han var, og om hva Han skulle gjøre, fikk bety mer for ham enn det han så rundt seg under vandringen! Rom 4:18-20. 

Peter sa på ditt Ord vil jeg kaste garnene, midt på blanke morgenen. Ingen andre fisket da. Helt ute på dypet. Ingen andre fisket der. Men Peter ville gjøre det likevel. På råd fra en snekker fra en fjell-landsby, helt uerfaren med fiskeyrket, og oppvokst langt fra Genesarets strender. Peter ville gjøre det, mot alle odds og mot all såkalt fornuft. Midt foran måpende arbeidskolleger og småflirende naboer. Men på Hans Ord. Jesu Ord fikk bety mer for Peter, og ha større vekt og betydning for ham, enn et helt livs oppsamlede arbeidserfaring. Luk 5:1ff. 

Noen ganger ser vi også at Gud er god, når alt går på skinner og hverdagen er lys og lett. Og vi skal takke for slike dager. Men det er jo lett å tro at Gud er god når vi ser at Gud er god. Da er det nesten så troen ikke trengs: vi ser det jo, erfarer det. 

Men når Herren lar oss oppleve mørke, tvil og motgang, da prøver Han troen vår. Ordet for å friste, og ordet for å prøve, er ett og det samme i Bibelen, både i Det gamle og Det nye testamentet. Det er veldig lærerikt: Satan frister oss – for å få oss til å falle. Men Gud er også der. Han prøver oss – for å teste ut kvaliteten på vår tro, og for å vise og bevise at det Han har skapt i oss, står sin prøve. 

Denne fristelsen, denne prøvelsen, er menneskelivet og åndskampen i et nøtteskall? De to giganter kjemper. De kjemper i meg. Og de kjemper om meg. Om min sjel. Om min evighet. 

Tyven og den gode hyrde. Tyven for å stjele ordet og tilliten til Gud bort fra hjertet mitt, myrde gudslivet i meg, og så fortsette sitt destruktive arbeid med å ødelegge også psyke og kropp. Det er bare dette han er kommet for, Joh 10,10. Men den gode hyrde er der også, for å rense, lutre, styrke, og gi liv, fornye liv, styrke livet, så gudslivet kan få overtaket over kjødet, og vi har liv i overflod. I første omgang her i vårt jordeliv, senere fullt ut i Hans herlighet. 

Peter taler om den prøvede tro, den tro som har blitt renset og testet i ilden. Denne tro, skal etter å ha bestått ildprøven, ”finnes til lov og pris og ære” den dag Jesus kommer igjen, 1Pet 1:7. Du som leser dette, er du inne i prøvens ildovn akkurat nå? La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud, og tro på Hans Sønn Jesus Kristus fra Nasaret. Får Herren føre deg gjennom dette du nå er inne i, vil du komme lutret ut, med en renere tro og et nytt vitnesbyrd om at Herren og Hans Ord er til å stole på. Og ditt vitnesbyrd skal da bli til, føre til, ja, ha som frukt, ”lov og pris og ære”. ”Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!” Sal 27:14.

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline