”Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod” (Åp 1,5b) 

Det er ikke det enkleste å erkjenne sin ugudelighet. Det er heller ikke lett å stå i den situasjon hvor jeg må innrømme at jeg er fortapt, heller ikke etter mange år som kristen. For jeg er jo stadig fortapt i og med meg selv, om jeg likevel kan vise fram et pent liv utad. Det vonde hjerte er der bestandig, og det kan være en pinlig opplevelse i det daglige liv som kristen. 

Det er noen sangstrofer jeg husker fra min ungdom som lød slik: ” Jeg viste meg glad i vennenes rad, mens hjerte var nær ved å briste, men det var det ingen som visste.” 

Utad, det som andre kan se av min kristendom, vil vi gjerne skal ta seg godt ut. For jeg vil helst ikke avsløre alt for mye. Men så er det jo slik at innerst inne der kjennes nøden, synden og ugudeligheten. Å, hvor sant det er som Rosenius synger: ”Mitt hjerte har ennå i seg det gamle eples bitre galde.” 

Mon det ikke finnes mange hjerter i dag som er nær ved å briste? De går i ensomhet og kjemper. Det er vanskelig å betro seg til andre. Det hele kan forekomme dem håpløst og meningsløst, og ikke andre enn dem selv vet det. Og likevel, det er jo en til som vet det, og som kjenner situasjonen fullt ut. Det er himlens og jordens skaper. Slik erfarte David det, og som vi kan lese det i Salme 139,3: ”Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier.”

Er dette kjent for deg og føler du at din kristendom er mislykket og håpløs? Vend deg til Jesus ved å lese og høre Guds ord. Se hva Gud i sin store nåde vil gi en synder som opplever seg ugudelig og fortapt. 

Uansett hvordan menneskers kristendom blir formet, så er det avgjørende at sann kristendom bare består av en ting, nemlig den kraftkilde som heter Jesu Kristi blod. 

Det er sagt av den tyske prest F. W. Krummacher: ”Hele skriften, alt Guds ord, er skrevet med Kristi Guds Sønns blod.” Men verden, den store masse av mennesker på jord, vil ikke vite av Kristi blod. Og vi vet også at mange sier at talen om Jesu blod, det har vi hørt nok om. Da er det viktig å understreke at Jesu Kristi blod inneholder en kraft og betydning inn for Guds hellige ansikt som intet menneske kan forstå. Jesu Kristi blod er så høyt verdsatt hos Gud og i hans ord og tillagt en så høy ”kvalitet” at uten dette Jesu Kristi blod vil et hvert menneske gå evig fortapt, selv om han kaller seg aldri så mye med kristennavnet og fører et nokså godt og fromt liv. 

Heb 9,22 sier: ”Uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.” Det betyr at muligheten for tilgivelse av synd er bare til stede ved troen på Jesu Kristi offerdød på Golgata kors. Da dødsengelen gikk gjennom Egypt (2 M 12) leser vi hva Herren sier i vers 13: ”Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.” 

Etter disse herlige ord vil en kristen aldri bli trett av å høre talen om Jesu Kristi blod. Han vil gjerne høre det igjen og igjen, for bare det er blitt hans liv i ett og alt. 

Så leser vi i 1 Joh 1,7: ”Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.” 

Dette er veien for oss alle. Å vandre i lyset er daglig å legge sitt liv fram for den levende Gud.

Da er det slik at den kristne som har lært seg selv litt å kjenne ut fra Guds ord, vet noe om hvilken situasjon han befinner seg i. Derfor synger han ofte med på sangen av Per Nordsletten (Sangboken nr. 461): ”O min Frelser så kjær, Hvor elendig jeg er Med et hjerte fordervet av synd! Ifra hode til fot, Hjertets innerste rot Kun en eneste masse av synd.” 

Men da synger han også videre: ”Fremfor alt la ditt blod, Denne rensende flod, Være daglig mitt kjæreste sted Hvor jeg senker meg ned, Hvor jeg finner min fred - Herre, det er det største jeg vet.” 

Slik viser den Hellige og Allmektige Gud synderen inn til Jesus og det er bare hans blod som gjelder for Guds ansikt. Og den dag vi skal stilles for Guds domstol er det bare en ting som er avgjørende, og det er om du og jeg har fått del i Jesu Kristi blod. Og har vi det, da kan vi allerede nå juble med profeten Jesaja som sier i kap. 61,10; 

”Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg – lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker.”

Virkeligheten er at dine og mine synder, dem har Gud tatt og lagt på sin egen Sønn. Det er her, på Sønnen, at Gud lar straffen for våre synder bli fullført. Tenk, våre synder ligger på Jesus og ikke lenger på oss. Det er det eneste sted dette virkelig kunne skje. Det er en fullført handling fra Guds side, gjort ved Jesu blod. 

”O Lammets blod, det dyrebare blod, Som gav meg liv da jeg ved korset stod, Det er min trøst i all min so”rg og nød, Min sikre ankergrunn i liv og død.” (Sangboken nr. 279) 
(Oversatt fra dansk)

O min Frelser så kjær

O min Frelser så kjær,
hvor elendig jeg er
med et hjerte fordervet av synd!
Ifra hode til fot,
hjertets innerste rot,
kun en eneste masse av synd.

O min Frelser så kjær,
kan du slik som jeg er
ta imot meg og feste til brud?
Og kan du ha meg kjær
selv så heslig jeg er,
da er du en forunderlig Gud.

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline