”For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.” (2 Kor 8,9). 

Hver jul når vi leser juleevangeliet hjemme ved vårt middagsbord, minner jeg også om 2Kor.8,9. Det er for meg et stort vers som samler det hele i èn sum hva frelsen innebærer, og hva vi eier i Jesus. Det er viktig at vi stopper opp en liten stund for å spørre hva det er som gjør et menneske til en kristen. Det skapes ofte et inntrykk av at det er regler, lover og bud. Det beror på meg, hva jeg gjør og utretter. Dette er meget alminnelig i dag når mennesker skal se på hva kristendom er, så ser de på det ytre. De ser på adferd, skikker, seremonier, vaner, og så bedømmer de ut i fra det. Det er sant at Bibelen har formaninger om hvordan vi skal leve som kristne. Det er også sant at ”om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.” (2 Kor 5,17). 

Det som gjør et menneske til en kristen er ikke hva vi skal gjøre, det er derimot evangeliet om hva Gud har gjort for å frelse oss. Kristne er ikke mennesker som aldri synder, men som er ugudelig, fortapt i seg selv, og som er frelst av Guds nåde alene. Å være en kristen er å ha et forhold til en person, Jesus! En kristen er en som har funnet rikdommen og lykken i Jesu forsoning alene.

”- at han for deres skyld ble fattig da han var rik” 

Vi får høre i teksten vår i dag ”at han for deres skyld ble fattig da han var rik –”. Det er en ubeskrivelig tanke som vi ikke klarer å fatte med vår forstand, at den Gud som alltid har eksistert, det er Jesus. ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” (Joh1,1-3 og v14). 

”For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus” (1Tim 2,5). 

Det står i Fil 2,6-8: ”han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.” Her ser vi at Jesus har eksistert fra evighet av, akkurat som Faderen. Han er Gud lik. Han ”tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse.” Jesus ble et menneske, der han tok hele vår natur, og gjorde den til sin. Han levde vårt liv. ”Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder.” (Heb 2,17). 

"Han som skrider fram over hele firmamentet og ikke trenger til at noen leder hans hånd, han måtte som vi lære å stabbe og gå. Han som skaper himmel og jord ved sitt ord, måtte som vi, lære å tale sitt eget språk. Han som uten hender kan styre alle ting, han måtte, som vi, lære å bruke hendene til jordisk arbeid. Han som uten vanskelighet eller anstrengelse oppholder alt det som er skapt, han måtte som menneske arbeide seg trett og svett. Han som ikke frister noen og heller ikke fristes av noe, han måtte som menneske utstå de sværeste fristelser. Han som er evig udødelig i sin opphøyede majestet, han måtte som menneske smake synderens elendige død" (Olav Valen-Sendstad). 

Så står det videre om Jesus: ”da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset” Hva bestod Jesu fornedrelse i? Den bestod ikke i at Han ble et menneske. Det var nødvendig. Men Han er også menneske nå i opphøyelsen. Fornedrelsen bestod i at Jesus ble behandlet som en synder i vårt sted. ”Men det behaget Herren å knuse ham. Ham slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer-” (Jes 53,10). Dette var hans fattigdom som han ble ”for deres skyld.”

Jeg ser deg, o Guds Lam, å stå 
på Sions bergetopp; 
men akk, den vei du måtte gå, 
så tung og trang der opp! 
Å byrde som på deg var kast, 
all verdens skam og last! 
Så sank du i vår jammer ned 
så dypt som ingen vet. 
(Sangboken nr. 665 v.1) 

”-for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike” 

Det var ved hans fattigdom som gjorde at vi kan bli rike. Alt ditt er hans, og alt hans er ditt. Det er det store plassbytte. Det er ved dette frelsesverk vi eier alt i Jesus. ”For i ham er dere blitt rike på alt” (1Kor.1,5). ”Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange.” (Rom 5,15). 

Menigheten i Smyrna (Åp 2,8-11) var i tillegg til Filadelfia kun de som bare får positiv omtale. Hvordan var livet i Smyrna? Denne menigheten er blitt kalt martyrmenigheten, og det med rette. De kristne som bodde der hadde det ikke enkelt. Dessuten må vi huske på at dette var på et tidspunkt der de kristne ble hardt forfulgt for Jesu navn skyld. Det er lidelser forbundet med å være menneske her i verden. Sykdom, ulykker, sorg og død, er noe som hører jordelivet til. Dette vil alle mennesker mer eller mindre oppleve. Men så er det noen lidelser som hører sammen med å være frelst. Du må innstille deg å dele kår med Jesus. ”Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere." (Joh15,20). Jfr. Joh17,14 - Joh16,33. Så sies det her om denne menigheten ”Jeg vet om din trengsel og din fattigdom – men du er rik” (Åp 2,9). Hvordan kan en si noe sånt? Kan en være både fattig og rik samtidig? Ja! Det er fordi at de har en rikdom som ligger utenfor dem selv, som de eier i en annen, nemlig Jesus. ”Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt.” (2. Kor. 6,10). ”Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?” (Jakob 2,5). 

I meg er jeg fattig, i ham er jeg rik, 
Ja, tenk at min Frelser har ordnet det slik, 
at allting er fullbrakt for deg og for meg. 
Det lød ifra korset. Han åpnet oss vei. 

(Ragna Brentøy)

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline