Hvorfor Jesus taler i lignelser

Lignelsene åpenbarer Guds hemmeligheter for troen og skjuler dem for vantroen.

Det er betenkelig at så mange bekjennende kristne går forbi dette spørsmål. Har Jesus selv funnet det nødvendig å svare på det ( Matt. 13, 10-17), var det jo fordi vi trenger å tilegne oss hans svar - så meget mer som dette er et av de alvorligste ord vi har av Jesus. 
    Men de fleste anser svaret som selvsagt: Jesus taler i lignelse for å gjøre sannheten om Guds rike lett forståelig og innlysende for menneskene. Han bruker dem som prekenillustrasjoner omtrent som forkynnerne i vår tid pleier å bruke illustrasjoner i sine pre­kener.
    Det er sikkert nok at Jesus gjennom lignelsene ville tale prak­tisk og anskuelig og i et sprog som folk forstod. Men av det kan vi aldeles ikke slutte at han ville gjøre sannheten om Guds rike lett­fattelig og forståelig for det naturlige menneske.
    Å oppfatte lignelsen slik strider ikke bare mot hva Jesus selv sa om dem, men det strider også mot selve Guds rikes vesen. Guds rike kan ikke bli forståelig og lettfattelig for det naturlige menneske. «Et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til: for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det.» 1.Kor. 2, 14.
    Jesus sa til Nikodernus at han kunne ikke se Guds rike før han ble gjenfødt ved Den Hellige Ånd. Guds rike er skjult og hemmelig for vår naturlige erkjennelse. Den er «mørklagt» for dets sannheter på grunn av synden. Men når et menneske omvender seg til Jesus og tar imot ordet i tro, åpenbarer Den Hellige Ånd gjennom ordet Guds rike for hans hjer­te og gir ham del i det. Da «tas dekket bort.»
    Derfor kommer all sann forkynnelse av Guds rike til å sette et skille mellom menneskene. For dem som mener seg å forstå og kun­ne noe i åndelige ting, skjuler forkynnelsen Gud og hans rike. Men for den som er hjelpeløs, dømt i samvittigheten av sin synd og derfor trenger Jesus og hans frelse, åpenbarer den Jesus. For ham kommer troen av forkynnelsen, såsant han da ikke avviser ordet, men tar imot det og tar sin tilflukt til Guds nåde i Kristus. 
    Men det som slik gjelder all sann forkynnelse av Guds rike, gjel­der i særlig grad Jesu forkynnelse i lignelser. Mer enn noen annen forkynnelse setter den skille mellom menneskene. 
    Da disiplene spurte Jesus: Hvorfor taler du i lignelser, svarte han: «Fordi eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter: men dem (de som ikke vil tro) er det ikke gitt.» Matt. 13, 10-11.
    Lignelsene er derfor slett ikke prekenillustrasjoner i vanlig for­stand. Det er en egenartet og særpreget forkynnelse av Guds rike! En forkynnelse som samtidig både på en særlig måte åpenbarer Jesus og hans frelse, nemlig for dem som tror, og på en særlig måte skjuler Jesus og Guds rike, nemlig for dem som ikke tar imot og tror. Derfor bruker Jesus svært ofte slett ikke «naturlige» bilder i sine lignelser selvom disse bilder nettopp er hentet ut fra det dag­lige liv.
    Det er ikke naturlig at en vingårdsherre gjør slik som Jesus sier i Matt. 20, at han gir den som hadde arbeidet en time like mye som den som hadde båret dagens byrde og hete. Det er heller ikke naturlig at en kongesønn innbyr folk fra gater og veikryss når han holder bryllup. (Matt. 22.) Det er ikke naturlig og dagligdags at en far gjør og taler slik til barna sine som Jesus sier i lignelsen og den tapte sønn: Han som hadde forspilt arven og levd som et svin, blir tatt imot med milde ord og kjærlig tale, mens han som ikke hadde gjort noe galt blir avvist med bebreidelse og iretteset­telse. ( Luk. 15.)
    Men slik går det altså for seg i Guds rike!
    Hvor det i denne verden er tale om lønn og fortjeneste, er det i Guds rike tale om nåde og tilgivelse.
    Hvor det i denne verden er tale om dyktighet og gode egen­skaper, er det i Guds rike tale om tro og avhengighet av Jesus.
    Ligneisene viser at alt i Guds rike er annerledes enn i denne ver­den og undergitt andre vilkår. Og de samler seg i denne store ho­vedsannhet: Guds nåde er i Jesus åpenbart til frelse for syndere.
    Hver lignelse vil altså under en eller annen synsvinkel åpenbare oss noe av Guds rikes hemmelighet, noe vi av oss selv slett ikke kan fatte og ennå mindre forstå.
    Når vi nå står overfor en av Jesu lignelser, gjelder det derfor at vi ikke hører den som en alminnelig prekenillustrasjon! Men at vi tar imot den som det den i sannhet er: En forkynnelse av Jesus om Guds rike som det ikke er gitt oss å fatte uten at Gud i sin nåde lar Den Hellige Ånd tale til oss gjennom ordet!
    Er det noen gang spørsmål om et ydmykt sinn som ikke stoler på sin egen forståelse av Skriften, så er det fremfor alt når vi står ansikt til ansikt med en av Jesu lignelser!

Lignelsen om Guds ord.   

Hva er denne lignelses hemmelighet?
    «Sæden er Guds ord,» sier Jesus. Likesom bonden sår kornet ut over åkeren, sår Gud sin sæd, ordet, i menneskehjertene. Det skjer gjennom forkynnelsen. Først og fremst gjennom den forkyn­nelse som vi kaller Bibelen, som jo ikke er noe annet enn Guds profeters og apostlers forkynnelse til oss. Men videre gjennom all forkynnelse som er en sann forkynnelse av Guds ord i Bibelen.
    La oss nå først stanse litt for den sannhet at vi i Bibelen har en Guds sæd!
    Bibelen er ikke som annen tale. Den er Guds personlige tale til deg og meg og alle mennesker.
    I Hebr. 2,3 sies at ordet om frelsen først er forkynt ved Herren og deretter stadfestet for oss av dem som hørte ham (apostlene ).
    Jesus hadde et tredoblet embede:
    Et yppersteprestembede: Han skulle være vår stedfortreder overfor Gud. Dette embede er det grunnleggende som alt annet beror på.
    Men dernest hadde han også et kongeembede: Alt er skapt til ham og ved ham, og han leder alt slik at det må tjene hans formål.
    Endelig et apostelembede, det vil si et forkynnerembede! Merk deg at vi formanes til å gi akt på ham ikke bare som yppersteprest, men også som apostel, som forkynner.
    «Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kalI, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus! ( Hebr. 3, 1.) Det er mange forkynnere i Guds rike. Men han er Forkynneren. Han er Såmannen.
    Når vi stundom omtaler ordet som apostlenes ord, må vi være klar over at de bare er midler for Ordet, ikke opphavsmenn til det. Jesus har forkynt det: apostlene stadfester denne forkynnelse for oss, d. v. s. overbringer den til oss.
    Vi trenger tilegne oss mer av det syn og sinn som Hebreerbrev­ets forfatter har når han siterer salmene og uttaler:
     «Derfor, som den Hellige Ånd sier ... »
    Såmannen vi hører om i dag er altså ingen mindre enn vår egen Frelser! Og det vil igjen si at det er Gud selv. For det er gjennom sin Sønn Faderen alltid åpenbarer seg for oss mennesker. Den som ser Sønnen, ser Faderen, og den som hører Sønnen, hører Faderen.
    Bibelens tale og all sann forkynnelse av Bibelens ord er Hans sæd! Gud har gitt oss et ord som er like allmektig som han selv. Det er gitt oss i en ringe skikkelse mens han var her på jorden.
    Det som er sagt om Jesus: «Han hadde ikke noen skikkelse så en kunne få lyst til ham», det kan også sies om Guds ord. Likesom bare de som trodde, så Jesu herlighet, slik er det bare de som tror ordet og forlater seg på det, som opplever ordets guddommelige kraft.
    «Over alt herlig ligger et dekke.» Det gjelder også den gud­dommelige sæd. Men for dem som omvender seg, tas dekket bort.

Guds ord er levende og kraftig.

Men tross all ringe skikkelse og tross forkynnerens uanselighet, er ordet en guddommelig sæd.
    Ordet har Guds krefter i seg, fordi Gud har nedlagt sine kref­ter i det og åpenbart seg gjennom det.
    Gud arbeider og handler med oss gjennom Ordet! «De ord jeg har talt til eder, er ånd og liv,» sa Jesus.
    Derfor er ordet i seg selv levende. «Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjer­tets tanker og råd.» ( Hebr. 4, 12.)
    Ordet er mektig til å frelse. Vi formanes til å ta med saktmo­dighet imot «det ord som er mektig til å frelse eders sjeler!» ( Jak. 1, 21.)
Det er mektig til å gjenføde. «I som er gjenfødt ikke av for­gjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord som lever og blir.» ( 1. Pet. 1, 23.)
Det gir liv. Det dømmer hjertets tanker og råd. Det åpenbarer. Alt Gud gjør, gjør Ordet! Og nå er vi ved selve hemrneligheten i lignelsen: Fordi Gud handler med oss og arbeider i vårt hjerte gjennom ordet - og bare gjennom det -, så blir et menneskes forhold til Gud akkurat slik som hans forhold til ordet.
    Det går ikke an å stå i ett forhold til Gud og et annet forhold til Ordet! Den som er likegyldig for Ordet, er likegyldig for Gud. Den som tror Ordet, tror Gud. Den som avviser Ordet, avviser Gud. Den som tar imot Ordet, tar imot Gud.
    Dette er på samme tid den mest trøsterike og mest alvorlige sannhet. For den som ser sant på seg selv og kommer til kort i alle ting og ikke rår med sitt eget hjerte, er det en vidunderlig sannhet. På denne måten blir det jo håp for den mest hjelpeløse stakkar! Ja, du, nettopp for den som ikke klarer seg selv, er det håp. For den som ser og erkjenner sin synd, sin bundne vilje, sin totale avmakt og fortapthet.
    Men for den som klarer seg uten Ordet, er det en dom. Lignelsen om såmannen har det budskap til alle som kan tro av seg selv, være fromme av seg selv og tro på Gud av seg selv, at de aldeles ikke er kristne! For deres tro og gudsfrykt er ikke annet enn deres egne tankers og fantasiers spinn. De ber til en tenkt «Gud» som lever i deres tankeverden og fantasi eller i deres religiøse følelser. Men den sanne og levende Gud kjenner de ikke! Og det evige liv er å kjenne ham og den han utsendte, Jesus Kristus! ( Joh. 17, 3.)
    Mange taler om at de vil tro på Gud. De ber til Gud. De møter ham i naturen. Og så videre. Men de bryr seg i virkeligheten ikke om Ordet. Slike skal vite at de bryr seg i virkeligheten ikke mer om Gud enn de bryr seg om hans ord og evangelium. Derfor blir det store spørsmål:
Hvorledes er ditt forhold til Guds ord Luk.8,4-11

Den gode jord.

Den gode jord hvor sæden bærer frukt og når sitt mål, kaller Jesus å høre Ordet og holde det fast i et vakkert og godt hjerte.
    Her er ikke tale om mennesker som er bedre enn andre eller har bedre naturlige betingelser. Vi er alle like uduelige og fortapte i åndelige ting.
    Men her er tale om å holde fast ved Ordet. Så er det Ordet selv som bearbeider hjertet og gjør det vakkert og godt og bringer frukten.
    Men vi skal ikke overse et ord av Jesus i denne sammenheng: Tålmodighet! Det koster å holde ut i troen!
    Men det er på denne front en kristens kamp egentlig står: Bli i Ordet! Blir du i Ordet, da blir du i ham som har gitt det, og du bærer megen frukt! Her har ordet i 1. Joh. 3, 23-24 talt til meg: «Dette er hans bud at vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn ... Og den som holder hans bud, blir i ham og han i ham.»
    Så ser du at alt står på å bli i Ordet, fordi Ordet er den Guds sæd som lever og blir og som er mektig til å frelse våre sjeler!

(Uddrag fra kapitel XIV "LIVETS BRØD" af Øivind Andersen  - Gry Forlag - 1966 - Shafan 02-03-11 - også i "Bibelsk Tro 1-2013")

---