Da Farao nærmet seg, så Israels barn opp, og fikk øye på egypterne som kom etter dem. Da ble Israels barn grepet av stor redsel, og de ropte til Herren. Og de sa til Moses: Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred! Vi vil tjene egypterne. Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen. Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille. 2M 14:10-14

Israelsfolket hadde fått oppleve frelsen ved blodet som var strøket på dørstolpene i Egypt, der Gud holdt dom over alle egyptens guder for å vise at Han alene er Gud i himmelen og på jorden. David understreker dette i Salme 86:10: "For du er stor, du er den som gjør undergjerninger. Du alene er Gud." Israels barn fikk se Guds frelse på en mektig måte. 

Så finner vi dem mismodige foran Det røde hav: "Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen?" Men Moses står fram: "Herren skal stride for dere, og dere skal være stille."

Det grunnleggende i frelsen er dette: Herren er vår stridsmann! Det er godt at det er slik. Da er det håp for deg også, du som ikke får det til. Vi skal se litt videre på dette, for det er så trosstyrkende å se at troen kommer ved å se og høre om at Gud alene er den som frelser. 

Jakob sier i sitt brev: "Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge!" ( Jak 5:13) Det er så underlig å se dette i Bibelen: De som lider, de ber. De som er vel til mote, de synger lovsanger. 

I 1Sam 2:1 synger Hanna i sin lovsang: "Mitt hjerte fryder seg i Herren! Høyt er mitt horn i Herren, vidt opplatt er min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse." 

I Luk 1:46 synger Maria i sin lovsang: "Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser." 

I Luk 1:68 lovsynger Sakarias: "Lovet være Herren, Israels Gud, fordi han så til sitt folk og forløste det!" 

Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren Israels Gud er det utgang er fra døden! Husk det kjære venn, – hos Gud er det utganger fra døden! Du kan ikke komme i en slik situasjon at ikke Herren har en utgang for deg. Job er et av Bibelens vitnesbyrd om dette. Han fikk oppleve mye smerte, men han vitner om Gud at "han lar lovsanger lyde i natten", det er: ulykkesnatten. ( Job 35:10) 

Gud frelste Israelsfolket ved Det røde hav. Folket kom tørrskodd over, men egypterne druknet. Fienden var knust; de sank som sten i dypt vann. Nå var Israels barn vel til mote. De sang lovsanger: "Da sang Moses og Israels barn denne lovsang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter styrtet han i havet." ( 2M 15:1) De vitner videre og sier at "Herren er min styrke og min lovsang, han ble meg til frelse". 

Ja, slik går det til. Det er Herren alene som kan og vil frelse. 

Det er så underlig å lese i Bibelen om da Jesus skulle lide og dø for våre synder, så begynte det først med at de sang lovsang: "Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget." ( Matt 26:30) Nå skulle fienden avvæpnes for evig. Det var en kamp som vi ikke kan fatte. Jesus skulle som vår stedfortreder seire over fienden. Det skjedde på korset. Da Jesus døde syntes alt å være tapt, men det var nettopp da fienden ble knust. "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset." ( Kol 2:15) 

Det er Jesus som har seiret. Hvem seiret han for? Englene? Nei, for fortapte syndere! Han seiret for deg! Har du sett det? La dette gå inn i ditt hjerte: Jesus døde for deg! 

"I det fjerne jeg skuer et underfullt syn Som griper mitt hjerte med makt … " Hva er det sangeren ser? Han ser den korsfestede. Salige syn! Se, se og lev! 

Lovsang kan ikke produseres av mennesker. Den kommer ikke i stand ved å rigge til lovsangskvelder. Nei, lovsang, det er noe Herren skaper det! "Herren skaper leppers grøde," det vil si lov og pris til ham. ( Jes 57:19) 

Vi leser vider hos profeten Jesaja: "For Herren trøster Sion, trøster hennes ruiner og gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage. Fryd og glede skal finnes der, takk og lovsang." ( Jes 51:3) Og i Salmenes bok: "Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende. Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel. Da sa de blant hedningene: Store ting har Herren gjort mot disse!" ( Sal 126:1-2) 

Verden ser på oss som er kristne. Ser de deg glad over syndenes forlatelse? Det er syndenes forlatelse som gir grunn til glede! 

Fanny Crosby synger:

Det kommer en evighet der lovsangen skal lyde: "De synger Guds tjener Moses' sang og Lammets sang, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge." ( Åp 15:3) 

Gleder du deg til dette? Du er vel på veien dit? La oss møtes der! Der er ingen synd mer! Dette er det så salig å tenke på: Tenk aldri ha lyst til synd! Evig berget der hvor lovsangen ingen ende tar! Og grunnen til lovsangen, det er Lammet alene! 

"Lammet, ja Lammet, dets vunder og sår, Æren og prisen i evighet får. Amen, halleluja! Amen!" 

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline