Metoder

Dag Risdal - "Bibelskolen i åndskampen"

Etter den «bibeltimen» som Jesus holdt for de to Emmausvandrerne, kunne de vitne: «Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!» ( Luk 24,32). Her møter vi en sann Bibel-glede!

Apostelen Paulus ber om at menigheten må fylles med «visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå ... » ( Ef 1,17-18).

La oss ta med enda et vitnesbyrd om åpenbaringens virkelighet: «Men dere - salige er deres (hjertes) øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører» ( Matt 13,16).

«Det gode er at det som ikke kan forstås teoretisk, kan forstås med hjertet. Ordet kan skape overbevisning, trøst og tillit til Herren» (Øivind Andersen). Når noe stort skjedde i en elevs hjerte eller samvittighet, var det ikke på grunn av lærerens pedagogiske dyktighet, men det var Den Hellige Ånd som «åpnet deres forstand så de kunne forstå Skriftene» (Luk 24,45). Om dette sier Hans Erik Nissen: «Det er ikke spørsmål om en pedagogisk tilretteleggelse, men om en eksistensiell tilretteleggelse - ved Ånden - i møtet med Gud gjennom det forkynte Ord.»

Forkynneren stadfester Ordets troverdighet ved selv å gi det sitt hjertes tilslutning. Et eksempel på dette vil jeg anføre fra Spurgeon: Et menneske i nød spurte en kristen: Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? Og han fikk svaret: Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst! Men svaret hjalp ham ikke. Derfor spurte han en annen: Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? Han fikk svaret: Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst! Da han hørte det, var det som om himmelens dør ble åpnet. Han så Jesus som sin frelser og stedfortreder og gikk over fra døden til livet.

Nøyaktig samme svar. I det ene tilfellet hjalp det ikke. I det annet ble himmelens dør åpnet for en synder. Forskjellen ligger i at den ene kristne manglet Den Hellige Ånds salvelse i sitt vitnesbyrd. Den andre hadde den. Det er Åndens salvelse av forkynneren og hans ord, som gjør ham til et sendebud som kjølende sne i høstens tid ( Ord 25,13).

I den nyere tid benyttes mer av moderne hjelpemidler. Alt skal gjøres SYNLIG for øyet! Dette har sammenheng med hele media-situasjonen. Tendensen blir da at Bibelens budskap også skal fremstilles i bilder. Vi ser bl.a. i de nyere Bibel-leksika - at de er fulle av bilder, diagrammer og fotografier. Det blir snart en «teologi i farger» - som en uttrykte det. Jeg tror at vi her - uten å være klar over det - står overfor en betenkelig tendens i tiden. De mange bilder og vakre plansjer kan - midt i all sin prakt - faktisk bidra til å avlede oppmerksomheten fra Bibelens egentlige budskap, nemlig «gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus» ( 2 Tim 3,15).

Bibelens budskap er først og fremst Ord som er beregnet på å høres. «Hør! Så skal deres sjel leve» ( Jes 55,3). I Guds rike gjelder det tro, ikke beskuelse ( 2 Kor 5,7). «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi Ord» ( Rom 10,17). Med andre ord kommer troen på Jesus av det budskap som høres!

Det store spørsmål er om de nye pedagogiske metoder er med på å forflate Bibelens budskap. Om det er tilfellet, kan det skapes en overflatisk kristenslekt - som ikke lenger kjenner Guds Ord gjennom loven og evangeliet. For det egentlige anliggende i ORDET OM KORSET lar seg ikke fremstille bare ved å tegne et kors. Det går langt dypere enn til det. Det ligger på et åndelig plan.

Med DRAMA - i kristen sammenheng - forstås forsøket på å fremstille en beretning eller handling fra Bibelen på en synlig, anskuelig måte gjennom opptredende personer som spiller hver sin rolle.
Synsinntrykkene kan bli sterke i en slik fremstilling og dermed også følelsene hos dem som ser og hører forestillingen. Et typisk trekk ved vår kulturelle og åndelige situasjon er at synlige virkemidler blir tatt mer og mer i bruk. Det talte og forkynte ord kommer i skyggen av synsinntrykkene. Følgen er at den følelsesmessige opplevelsen kan bli viktigere enn høring og forståelse.

I Bibelen fins det ikke antydning til rollespill. Her er det virkelig beretning - livets Ord. Apostlene skulle forkynne og bevitne det de hadde sett og hørt ( 1 Joh 1,1-3). Derfor må det sies klart: De som vil føre inn drama ved kristne møter eller i bibelskolen, kan ikke støtte seg til Bibelen. Tvertimot!

Når det gjelder de midler som skal benyttes for å fremme Guds rike, er det av helt avgjørende betydning å merke seg hva Guds Ord sier om dette. Vi kan ikke velge det som vi finner formålstjenlig.
Som nevnt ovenfor, viser mange skriftsteder i GT og NT klart og entydig at det er ved å høre budskapet forkynt at troen på Kristus kommer ( Rom 10,14-17). Allerede på syndefallets dag ble evangeliet forkynt for Adam og Eva - i form av domsord over slangen (djevelen). De hørte og de trodde! Dette går igjen overalt i Bibelen. «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve ... » (Jes 55,3).

Vi har et klart vitnesbyrd om at GUD ville fremheve budskapet om den korsfestede Kristus som middel for troen: «For ettersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror» ( 1 Kor 1,21).

Og ut fra Ef 1,13 fremgår det hvordan utvelgelsen i Kristus trer i kraft: De hørte og de trodde!
Gud har ikke forandret på sine ordninger, heller ikke sine måter å frelse på gjennom nådemidlene: «Jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort» ( Mal 3,6).
Troens rike er et usynlig rike: «For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse» ( 2 Kor 5,7). Og videre: «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser» ( Heb 11,1).

Hele tiden dreier det seg om usynlige rikdommer: forsoningen, rettferdiggjørelsen og syndenes forlatelse. Dette kan ikke anskueliggjøres ved bilder eller ved roller i et drama. Jeg ser min rikdom kun i Ordet (løftet)!
«Men for oss har Gud åpenbart det (evangeliet) ved sin Ånd» (1 Kor 2,10). Av den grunn ønsker apostelen at de kristne må bli gitt «visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om Gud» (Ef 1,17).

Da evangeliets innhold og vesen umulig kan åpenbares på annen måte enn gjennom det forkynte Ord, vil det være uansvarlig å erstatte bibelundervisning og forkynnelse med drama.

Den åndelige åpenbaring av Ordet er sterkere og varigere enn den visuelle åpenbaring ved hjelp nyere hjelpemidler. Bibelens egentlige budskap - ordet om synd og nåde, forsoningen, Lammets blod, rettferdiggjørelsen, troen på Jesus, kan dypest sett ikke visualiseres, men kan bare fattes (tros) på åndelig vis av fortapte syndere. «Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større!» (Rom 5,20).

I Augustana, art. V lyder det: «For ved Ordet og sakramentene som midler blir Den Hellige Ånd gitt, han som virker troen, hvor og når Gud vil, i dem som hører evangeliet, ... » Det former seg derfor en bønn i hjertet: «Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg! La dem føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger» ( Sal 43,3).

(Uddrag fra afsnit: "Pædagogiske metoder i bibelskolen" fra "Bibelskolen i åndskamp" af Dag Risdal - Stiftelsen "På Bibelens Grund" 1996 - Shafan 13-01-11)

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

skrevet