”For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje” Heb 10,36.
Det er advent. Ventetid. Jesus skal komme igjen. Eller han henter sine gjennom døden. Ingen vet dag eller time. Herren vet det, og det er nok.
Underveis kan det bli storm, prøvelser og motganger av mange slag for et Guds barn. Tenk på Josef, Job, døperen Johannes. Det var langt fra brønnkanten til Farao`s hoff. Det gikk lenge før Herren gjorde en utgang på Jobs prøvelser. Det var mørkt i fengselet for døperen Johannes. Utgangen Herren gjorde var merkelig.
Troens tålmod er aktiv. Kampen står uavlatelig i å være overlatt til Herren. Troens tålmod er forankret i Guds ord. Den har ikke det synlige for øye, men det usynlige. Der er Guds ords orientert. Den øves stadig å ta alt fra Guds hånd. Om den enn må kjempe, hviler den i at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud. Han er ingen resignasjon, troens tålmod er utholdenhet som holdes oppe ved tillit til Guds ord, en levende korrespondanse mellom et Guds barn og Guds ord. Det kan røyne på, men salig er den som ikke tar anstøt! Den som holder ut inntil enden, skal bli frelst, Mat 24,13.
Guds klokke går alltid rett. Gud er trofast! For den som holder seg til Herrens ord skal utfrielsens time sitt klokkeslag slå, om ikke før, så når et Guds barn står for tronen.
(Bibelsk Tro nr.1-2011 - Shafan 09-02-11)