"Men jeg sa: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung. Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale." (Jer 1,6-7)
Det koster å bli møtt med Guds kalI. Egne tanker om liv, arbeid og karriere må forkastes. Gud har andre tanker for livet. Jeremias ble ikke jublende glad over at Gud hadde utvalgt han til profet. Hans umiddelbare respons var å avvise kalIet. Han mente å ha en god unnskyldning. Han var ung og derfor lite flink til å ordlegge seg. Men Gud var ikke interessert i unnskyldninger. Han begynte ingen diskusjon med Jeremias om kalIet. Moses brukte en lignende unnskyldning da Gud kalte han til å føre folket ut av Egypt (2 Mos 4,10-16). Jeremias tenkte på menneskelig vis. Han tenkte at han måtte tale på en vl1formulert måte og som en mann som hadde store kunnskaper. Ellers ville ikke folket høre. Han så på sin utilstrekkelighet og manglende utdannelse. Men han glemte å rekne med hvem som kalte han. Det var Gud.
I Guds Ords lys er det ingen mennesker som har en naturlig utrustning til å være en forkynner av Guds Ord, eller å ha en annen tjeneste i Guds rike. Utrustningen til tjeneste må alltid bli gitt av Gud. Den Hellige Ånd utdeler sine nådegaver til den enkelte i den kristne menighet som han vil (1 Kor 12,11). Det mennesket som vil påberope seg særlige evner og anlegg som Gud kan ta i bruk hos seg, viser at det ikke har forstått hva en nådegave er. En nådegave til tjeneste gis av nåde til det mennesket som nettopp kjenner seg utilstrekkelig i møte med Guds kalI til den.
Herren lovet Jeremias at han ville være med han og legge sine ord i hans munn (1,9). Jeremias skulle bli et redskap for Guds Ord. Jeremias skulle få oppleve at Herren ikke kaller den som er dyktig, men at han dyktiggjør den han kaller.
(Af Eivind Gjerde - Andagtsbogen:"I LYS AV ORDET" - Stiftelsen På Bibelens Grunn 2000 - Shafan 02-07-12)