Den takknemlige regner med Gud

Den takknemlige regner med Gud i alle livets forhold. 

Et Guds barn har grunn til å være takknemlig. Ens egen kristendomsfasade har rast sammen, men noe nytt har kommet i stedet. Salig er det menneske som i evangeliet har fått øye på Jesus, at det gjennom ham er frikjøpt.( Åp 5,9). Kjøpet skjedde på Golgata kors da Jesus ved sitt blod stiftet fred og forsoning. Gjennom troen blir Jesu frihetsbrev menneskets eiendom. 

Ja, de kristne er i Guds øyne frie barn, frie fra lovens dom. Gud tilregner dem ikke deres synder, men i stedet tilregner han dem sin Sønns rettferdighet. ”Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.” (Rom 4,8). Dette barnekårets frihet (som ikke alltid er så lett å tro for et anfektet Guds barn) gjør hjertet takknemlig til Jesus, for hans forsoning og for hans nåde, som er ny hver morgen. Takknemligheten til Herren gjør også at man regner med ham i alle livets forhold, også i motgang. 

Herren sier: ”Det som har hendt, er kommet fra meg.” (1 Kong 12,24). ”Det som angår deg, det angår meg ... Er du i vanskelige omstendigheter, omgitt av mennesker som ikke forstår deg, slike som du aldri faller i smak hos, men som i stedet setter deg i bakgrunnen – de har kommet fra meg. Jeg er Herre over omstendighetene … Har du ikke bedt om at jeg skal gjøre deg ydmyk? 

… Overlat vanskelighetene til meg og jeg, Herren din Gud skal velsigne deg i alt det du foretar deg.” (Ukjent forfatter). 

Teksten over må ses på som en innledning. Så til teksten, fra 1 Tess 5,15-18. ”Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle.” (vers 15). Noen vers senere skriver apostelen: ”Takk for alt! (sv:Tacka Gud under alla livets förhållanden).” (vers 18). Disse to bibelord kan vi anvende på kong David i Det Gamle Testamentet. Han er et forbilde på takknemlighet mot Gud, ved ikke å gjengjelde ondt med ondt, men i stedet regne med Gud i alle forhold. David innså selv at det var Herren som tillot Sime´i å forbanne ham, for å nevne ett eksempel. (2 Sam 16,10). At David levde i takknemlighet til Gud og regnet med ham i alle livets forhold, kommer klart til uttrykk i følgende vers fra Salme 118: ”Pris Herren, for han er god. Hans miskunnhet varer til evig tid.” Vers 1. ”Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg?” Vers 6. ”Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker.” Vers 8. ”Du er min Gud, og jeg vil love deg. Min Gud, jeg vil opphøye deg! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid.” vers 28-29. 

Herrens nåde var det spesielle takksigelsesemnet og gledesgrunnen for David. Herren var hans trygghet og tilflukt. Derfor var han også trygg med Guds ledelse og ville ikke gjengjelde ondt med ondt. Det er sant at David på ulike måter falt i synd og i utakknemlighet og at han kunne ta saken i egne hender. Men det er også sant at Herren da tuktet og oppdro ham, hvilket ledet til fordypet ydmykhet og takknemlighet til Gud. 

Det største takksigelsesemnet for Guds barn er ikke at Herren hjelper ut av vanskeligheter, men at han møter oss med ny nåde og forlatelse. ”Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.” Sal 103,2-3. For et Guds barn som kjenner sitt eget dype syndeforderv, er det et stort under at Herren vil gi en slik som ham ny nåde. Guds nåde mot ham gjør at han får et nådig sinnelag mot andre og at han regner med Gud i alle livets forhold. 

Den utakknemlige regner ikke med Gud i alle livets forhold 

Også hos en kristen finnes fremdeles syndefordervet, og derfor blir det kamp mot ens eget syndeforderv som jo ikke tåler ydmykelser eller forulempinger. Men dersom kampen mot ens egen synd har opphørt og syndefordervet aksepteres, da har det skjedd noe med selve troslivet. Da betrakter man ikke lengre slike synder som hevnlyst (det å gjengelde ondt med ondt), hovmod, såret stolthet, bitterhet og annen synd som synd. Man bekjenner ikke synden som synd overfor Gud. Da går gleden og takknemligheten til Gud tapt, for det finnes ikke lengernoen takknemlighet for nåden. 

Den utakknemlige regner ikke med Gud i alle livets forhold og tar derfor saken i egne hender, gjennom å gjengjelde ondt med ondt. Dypest sett kommer dette av at man ikke lenger lever i Guds barns herlige frihet, nåden og barnekårets frihet. 

Men Gud har all makt, og i dag er nådens dag. Stå derfor ikke imot Guds Hellige Ånd når dine synder kommer fram i lyset. Bekjenn dine synder som synd i møtet med Gud i bønnen. Det blir glede i himmelen og takknemlighet i hjertet, når nåden og syndernes forlatelse igjen blir dyrebar for deg. Ingen som bekjenner sine synder som synd og tar sin tilflukt til Herren går fortapt.

”Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.” Sal 103,2-3. Amen!

---