Kristustroens dyrebare gave

Kristustroen er verken tvang eller byrde. Tvert om. Du kommer fri når du kommer til Jesus. Med troen på ham slipper tanken løs til å søke de riktige veier og stille de nødvendige spørsmål. 

Troen tar mennesket ut av de forbehold fornuften har satt som betingelse for tillit til Bibelen. Den løser opp rep som vrangforestillinger har snøret til og gjør tanken fri og åpen for Guds vilje. Løst ved troen på Jesus er mennesket i stand til å forlate egoismens fengsel, fri til å snu ryggen til selvlivets lyst og makt. 

Å komme ut av jegets onde sirkel er en forløsning. Den tro som er skapt og inspirert av Jesus, bærer mennesket til frihet. Den er både dør og hånd, som åpner og som tar imot. Troen gjør ikke Jesu gjerning, men den lukker opp for ham og er den hånd som Jesus legger gaver i. 

Kristustroen er derfor en umistelig gave og evne. Så dyrebar og nødvendig at vi trenger den både i livet, i døden og i dommen. For hele veien og i alle livets omskiftende forhold er det å tro på Jesus Kristus, det eneste som holder for Gud og som redder oss. For ved troen på ham får vi hans frelse og eier hans samfunn her i tiden og i evigheten. (Joh 1,12; 3,16, og 3,36).

Og da jeg så ham

Åp 1,19 Johannes, ensom og forvist til Patmos, i trengsel for Guds ord og Jesu vitnesbyrd skyld. Han fikk plutselig se Jesus, han som han hadde sett for mange år siden ved Genesaretsjøen. Et veldig syn! (v. 12-16). 

Jeg var død, v. 18. I disse ord sammenfatter Herren hele sitt jordeliv. Han er Herre over døden og over dødsriket. Han avgjør hvem som skal lukkes inn og ikke. Denne Herre sier til sin tjener i trengselen: ”Frykt ikke!” 

Den ensomme apostel som faller ned som en død ved synet av sin herliggjorte Frelser og Herre, han kan være trygg, men vers 7 taler om andre som skal se ham: 

”Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham, og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham.” 

Det blir en veldig dag for dem som opplever den! Det blir en veldig gråt når alle jordens slekter gråter. Både for de som har gjennomstunget ham, og for dem som har fornektet og hånet hans navn. 

”Se, han kommer med skyene!” Skal det bli gråt, jammer og fortvilelse for deg? Eller skal det bli som det står i sangen: 

Tenk når jeg min Frelser skuer, 
Og hans åsyn møter mitt. 
Når med jubel jeg får se ham 
som for all min synd har lidt!

---