"Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus." (Rom 5,1)
Mange troende mennesker går omkring og føler liten glede og fred som kristne. De har bedt om fred, men Gud gir dem ikke fred. De forstår ikke hva som er galt.
Da er det avgjørende å være klar over at Skriften taler om fred
på to måter.
Mange tenker på freden bare som noe følbart. Og det er sant, det
finnes en slik virkning. "Guds
fred, som overgår all forstand" (Fil
4,7). "Hvilken lykke og fred, ja vidunderlig fred, som jeg
har når med Jesus jeg går!"
Men legg nøye merke til: Det er en virkning. Den skifter.
Så taler Bibelen om fred på en annen måte, der freden beskrives
som en person. "For han er
vår fred" (Ef
2,14
Det kan være ufred i verden og ufred i ditt hjerte. Likevel kan
du sitte her og eie en person som er din fred med Gud.
Freden er ikke først og fremst noe i ditt hjerte. Men freden er
en person. Det er Jesus.
Du har bedt til Jesus om å få fred. Hva får du da? Gud gir deg ikke fred. Han vil gi deg Jesus.
Derfor skal du ikke be om fred, men du skal be om Jesus. Du skal ikke søke freden. Du skal søke Jesus. Du skal ikke være opptatt med freden, men du skal være opptatt med Jesus.
Slik er det på alle felter i kristenlivet. Alt for mange søker
virkningen i samfunnet med Jesus, istedenfor å søke ham
selv.
I Mika
5,4 sies det om Jesus at "Han skal være fred." Da Jesus døde for deg,
da gjorde han fred "ved hans
blod på korset" (Kol
1,20).
Dette skal være din trøstegrunn.
(Af Odd Eivind Stensland - Andagtsbogen:"I LYS AV ORDET" 16.aug. - Stiftelsen På Bibelens Grunn 2000 - Shafan 15-08-12)