Kanskje noen av dere som har fulgt med synes at det har vært noe teoretisk over disse timene hittil. Det undrer meg ikke, fordi det er et vanskelig stoff. Men jeg kan troste deg med at snart kommer vi inn på mere praktiske synspunkter, og slike som du har mere bruk for rent personlig kristelig.
La oss nå samle oss igjen i bonn : Vi takker deg himmelske Far, i Jesus Kristus, fordi du har åpenbart deg til frelse for oss mennesker, fordi du vil at vi skal tro på deg. Og nå ber jeg om din Hellige Ånd, at ditt ord kan bli det som du har sendt det til for oss. Og så ber jeg om din signing over denne leksjonen. Amen.
Vi talte om at vi bare kan kjenne Gud fordi han har åpenbart seg. Og i Guds åpenbaring i ordet dreier det seg serlig om tre kjensgjerninger, pekte vi på. Den første er at Gud er en og er Gud alene. Den andre at denne ene, eneste Gud eksisterer som tre personer : Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. Den tredje kjensgjerning, som vi sluttet med å peke på forrige gang, er at Gud åpenbarer seg i en vesens fylde, det som vi kaller Guds egenskaper. Vi sluttet med å peke på, og der begynner vi idag , at disse egenskaper er ikke sider ved Gud. Man kjenner ikke Gud snart fra en side, for eksempel han er vred, snart fra en annen side han er kjærlig, snart fra en tredje side han er almektig osv. Det er vi mennesker som har sider. Det kommer av at vi er ufullkomne og syndige. Gud har ingen sider. Og i virkeligheten er det å ringeakte og nedsette Gud å tale om sider ved ham. De fleste mennesker som gjør det mener jo på ingen måte å tale nedsettende om Gud, det blir sagt i tankeløshet og fordi man ikke har tenkt igjennem det etter Guds ord.
Det vi kaller egenskaper er åpenbarings glimt. l hvert eneste glimt moter vi Gud helt personlig. Den som står ansigt til ansigt med Gud og møter hans hellighet, han møter en kjærlig, almektig og alt som elles kan sies om Gud. Den som møter Guds frelsende kjærlighet, han møter en hellig kjærlighet, en allmektig, en allvitende, alle steds nærverende og hva man elles kan si om Gud.
Når vi skal tale litt nærmere om disse åpenbaringsglimt har man pleiet å gruppere dem i forskjellige. Det er noe som man kaller Guds transkendente egenskaper. Med det mener man egenskaper som går ut over vår erkjennelsesmulighet. Transkendent betyr egentlig det som undrar seg, er hinsides vår mulgihet for å følle med, for å si det kort. Dette kan vi best uttale med negative ord : udødelig, uransakelig, uforståelig. Du hører vi omtaler Gud i hans forskjell fra oss. Det ikke noe menneske som vet hva udødelighet er ennå. Vi skal komme til å oppleve det så sant vi tror på Jesus. Vi vet ikke hva herlighet er, vi vet ikke hva den fullkomne salighet er, men alt dette blir sagt om Gud. Og her skal du merke deg noe som er viktig : Gud er fullkommen harmoni, i ham er det ingen tvang, ingen motsetning, i ham er det intet må. Gud gjør ingen ting fordi han må det, alt er av fri vilje, alt er fullkomment, alt er harmonisk.
Det er meget viktig for å forstå frelsen. Da Gud sendte sin egen sønn for å frelse oss var det aldeles ikke fordi han måtte det, nei, han gjorde det fordi han elsket, han gjorde det av egen fri vilje. Det legger skriften meget stor vekt på å få frem at Gud fattet et råd hos seg selv i evigheten, og det fattet han i en fullkommen kjærlighet. l denne fullkomne kjærlighet var det at han forutbestemte oss til å få barnekår hos seg, og så har han gitt og skjenket alt som skal til for å virkeliggjore det i sin Sønn Jesus Kristus.
Dette er Bibelens tale om Guds frelsesråd, og vi skal kanske komme litt nermere inn på det senere. Jeg vil bare understreke mens vi er inne på det alt nå at Gud har ikke forutbestemt noe menneske til å gå fortapt. All utvelgelse gjelder frelsen, ikke fortapelsen. Jesus sier i Matt. 25 at fortapelsen er beredt for djevelen og hans engler. Når mennesker likevel kommer til å gå fortapt og havne der hvor det slett ikke er beredt for dem, kommer det av at Guds utvelgende nåde ikke fikk tak i dem. Men det er en side ved saken vi skal komme tilbake til senere. Jeg ville bare ha nevnt den i denne sammenheng.
Altså Guds frelse beror Ikke på noe som han måtte gjore, den beror på en fri kjærlighet, og det viser hvor stort det er. Altså i Gud er alt fulllkommen harmoni. Det er Guds egenskaper når vi taler om Gud i hans opphøyethet.
Men så møter vi Gud som en almektig Gud, en allesteds nærværende Gud, det betyr at Gud har makt over tid og rom. Allmakt betyr egentlig at Gud kan hva han vil. Almaktens kjennetegn er nettopp at han kan hva han vil, og det er bare en som kan hva han vil og det er Gud den almektige. Derfor er det så interessant å se at nettopp slik ble Jesus påkalt av en spedalsk. Den spedalske sier til Jesus : Herre, om du vil så kan du rense meg. Rent spontant, umiddelbart påkaller denne spedalske Jesus slik som et menneske bare har rett til å påkalle Gud. Og Jesus tar imot denne påkallelsen, for han svarer : Jeg vil, bli ren ! Gud har makt til å gjøre hva han vil, men han er også suveren over tid og rom - det er det vi mener med alle steds nærvær. Han er suveren over tid og rom, det eksisterer hverken tid eller rom for Gud. Det er noe som eksisterer for oss her i verden, under de forhold vi nå lever. Og vi kan ikke tenke oss en tilværelse uten tid og rom, for den kjenner vi ikke. Men Gud kjenner den. Og dette har meget stor betydning for å forstå kristne sannheter som vi siden kommer til. Nå skal vi ikke si meget om Guds egenskaper, det er bare to vi skal nevne spesielt. Den ene er Guds hellighet, den andre er Guds frelsende kjærlighet.
Guds hellighet er at han ikke kan forlikes med synd. Guds hellighet er at intet urent kan bli stående for hans ansikt. Det menneske som kommer ansikt til ansikt med Guds hellighet kjenner øyeblikkelig at det er fortapt. Guds hellighet er noe meget mer enn hans rettferdighet. Et menneske kan tenke på Guds rettferdighet uten å kjenne seg fortapt, men han kan ikke stå ansikt til ansikt med Guds hellighet uten at han øyeblikkelig kjenner seg fortapt. Og med hellighet føller vrede over synden, straff for å synde. Helligheten er Guds reaksjon imot synden. En kunne nøyere si at den er Guds evige kjærlighets reaksjon imot synden. Guds hellighet viser at Gud er fullkommen.
Ut fra den er det loven er åpenbart. Alt som avslører synd, alt som krever noe av oss, alt dette springer ut fra Guds hellighet. Og vi leser da også i 2. Moseb. og i 5. Moseb., spesielt de steder hvor det er tale om lovens åpenbaring, at loven er grunnlagt på Guds hellighet. Jeg, Herren din Gud, er en hellig Gud, slik begynner det. Og så kommer da lovens bud. Disse bud skal vi få lov til å komme tilbake til senere.
Den andre store Guds egenskap, det er Guds frelsende kjærlighet. Og den skal vi se litt nermere på i vår neste leksjon.
(Artikel af Øivind Andersen i "Lov og Evangelium nr.10-1971" - Flere eksempler fra Norsk Luthersk Lekmannsmisjons hjemmeside - Shafan 02-03-12)