Vårt kjære Norge er inne i et veldig frafall. Den ene ugudelige loven vedtas etter den andre. Våre politikere og kultureliten omtaler synden som det normale, og sann kristendom anses for å være farlig og ødeleggende. Folkets ledere ønsker bibeltro kristendom til livs ved å angripe ansettelsesfriheten i friskoler og kristne organisasjoner, reservasjonsretten for helsepersonell, angripe ekteskapet og hjemmet som samfunnets grunncelle gjennom en kjønnsnøytral ekteskapslov og mer og mer statlig overtaking av barna osv. 

Staten vil styre kirken og bruke den etter sine humanistiske idealer, og da må alt som lukter kristenmannsblod til livs. 

Og så tenker vi lett at vårt store problem er en ugudelig stat som hindrer vår kristne frihet. Statskirken er problemet! Løsningen er å fristille oss fra staten, da blir ekteskapene gyldige, kirkeordningen sann, da blir vi fri statlig utpekte biskoper og prester osv. Men er vår nød av organisatorisk art? 

Vi kan ikke gi staten eller statskirken skylden for at: 
– de fleste prekener i kirke, frikirke og bedehus er åndsfattige og allmennreligiøse 
– de kristne forsamlinger mer og mer fylles med verdslig underholdning 
– kristne foreldre svikter i å lære sine barn sann kristendom og gudsfrykt 
– kristne hjem verdsliggjøres mer og mer 
– kristne foreldre frivillig overlater sine barn til offentlig omsorg 
– kristne mødre forlater sine hjem og sine barn til fordel for karriere og selvrealisering 
– ektefolk i kristne forsamlinger går fra hverandre 
– ungdom i kristne forsamlinger bor sammen 
– verdslig likestillingsideologi, seksualmoral, aksept av homofili, fosterdrap osv. får rom i kristne forsamlinger. 

Visst er det statlige lover som gjør at det koster å leve som en kristen. En familie som ikke vil innrette seg på likestillingens premisser, vil straffes økonomisk. En kristen som vil følge sin samvittighet kan miste arbeidet (prest, forkynner, lege, sykepleier, lærer osv.), en kan oppleve utstøting og motstand. 

Men det er likevel ikke slik at vår store nød er statskirken eller en ugudelig stat. Vår store nød er oss selv! Vi har ringeaktet Gud og hans ord, vi har veket av, vi har sviktet – i våre ekteskap, i våre hjem, overfor våre barn, på våre prekestoler, på vår arbeidsplass, i vårt dagligliv. Og vi kan ikke skylde på staten, vi har bare oss selv å anklage! Verdsliggjøringen innen kristenheten, åndsfattigdommen, nøden, frafallet, skyldes ikke en ugudelig stat, men meg og deg! Det er ikke i første rekke staten, men men jeg, som trenger til omvendelse!

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline