Hyrde eller leiesvenn?

Etter et av de kristelige ungdomsarrangementene denne sommeren sto det et lite leserinnlegg, hvor en av deltakerne spurte hvor hyrdene var. 

Gjennomgående avspeiler sommerens kristelige ungdomsarrangementer den verdslige ungdomskulturen, og det ser ut som det er bevisst. Man ønsker ikke å ta noe oppgjør med ungdomskulturen, men vil selv være en del av den. Ord og uttrykk, lys og røyk, festivalpass, konserter med hylende og dansende ”fans”, applaus, natteliv mv. Det er lite som skiller fra en verdslig festival. 

Så vil man være et korrektiv og gi veiledning, for det er selvfølgelig ikke alle idealer og alt som utfolder seg i ungdomskulturen og som man regner med at de unge konsumerer på TV, i filmer og på nettet, som man kan stille seg ukritisk til. 

Slik tenkte også presten Eli når han talte sine sønner til rette. Det ble ikke noe virkelig oppgjør. Han holdt ikke fram det Guds ord sa om tjenesten i Guds hus og livet som en Guds tjener med alvor og myndighet. Da måtte han ha grepet inn og satt en stopper for sine sønners levemåte, drevet hedenskapet og umoralen ut lik Jesus på tempelplassen. Men det ble med en forsiktig tilrettevisning. ”Du ærer dine sønner mer enn meg”, sa Gud til Eli. 

Eli ville korrigere, men uten å komme på kant med sine sønner. 

Mange kristelige ungdomsledere i dag ligner Eli i dette. Man ærer de unge mer enn Gud, er mer opptatt av å bli godt likt og være på talefot med de unge enn å holde fram det Guds ord sier og ta et virkelig oppgjør med verdsligheten og umoralen som preger dagens ungdomskultur. Det er ikke kjærlighet til de unge som driver en, men det er ønsket om selv å bli godt likt av de unge. Derfor spør man ikke etter hva de unge trenger, hva som er sant og rett og godt, men man spør etter hva de unge liker og vil ha, hva som fenger og er egnet til å samle de unge og gi dem en positiv opplevelse. Og så unngår man det som vil støte og skape motvilje hos de unge. Det tas ikke oppgjør med ungdomskulturen, men en søker bare å advare mot de verste utvekstene av den. 

En sann hyrde, om det er en ungdomsleder, far eller mor, kan ikke gå fram slik. Der ligger barna og de unges evige vel dem på hjertet, og de må ta tak i alt som de ser strider mot livet med Gud, med det alvor og den myndighet som Guds ord pålegger dem. En sann hyrde er ikke opptatt av å bli likt. Han kan gjerne bli motsagt, misforstått og baktalt, men kjærligheten til fårene gjør at han gjerne ofrer seg selv, om han bare kan redde fårene fra ulven. 

(Av Per Bergene Holm Rektor ved Bibelskolen på Fossnes,  Fra Josafat / Dagen 17.08.2012 - Shafan 22-08-12)

---