Håp også for den frafalne

Frafalne kristne 

Lignelsen om de ti jomfruer (Mat 25,1-13) sikter mot de siste tiders bekjennende kristne, som alle venter på brudgommen Jesus. Alle ti ville til himmelen, men fem av dem manglet Åndens olje på deres lamper da ropet lød: ”Se, brudgommen kommer!” Disse fem uforstandige jomfruene sikter fremfor alt på kristne som har falt ifra. 

Tidligere i Mat 7, 22-23, sier Jesus om dommen på den ytterste dag: ”Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!” Jesus sier altså til dem: ”Jeg har aldri kjent dere”. Men i vår tekst i Mat 25, sier Jesus til de uforstandige jomfruene: ”Jeg kjenner dere ikke”. Jesus bruker ikke ordet ”aldri” når han taler til de uforstandige jomfruene. De hadde altså hatt olje, men oljen tok slutt. De hadde tydeligvis tidligere kjent Jesus, men var falt ifra. 

Hva kjennetegner dem som nå er med i ventingen på brudgommen Jesus, men som mangler olje på lampen, og som dermed har falt ifra? Først: Hva menes med oljen på lampen som de uforstandige ikke lenger hadde? Vi kan tenke på forsamlingslederen i Efesus (Åp 2,1-7) som også, etter hva vi kan forstå, hadde falt ifra. Tross sitt klare åndelige blikk og dømmekraft når det gjaldt å prøve åndene og tross sin iver og frimodighet i forsamlingen, fikk han høre Jesus si: ”Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt fra…” Bare Herren vet, men trolig hadde denne forsamlingslederen virkelig falt ifra i sitt hjerte. Han hadde forlatt sin første kjærlighet til Jesus. Guds rikes arbeid og andre menneskers sjeler var nok viktig for ham, men han hadde forsømt sin egen sjel. Kjærligheten til Jesus hadde kjølnet, og dermed hadde også behovet for nåde hos Jesus tatt slutt. 

Bare det mennesket som ser at ”egen fromhet intet gäller, inför Gud som hjärtat ser”, bare det mennesket innser: ”Intet annat än allena, Jesu nåd, förtjänst och blod, kan från all min synd mig rena, göra saken för mig god”. Dette mennesket ikke bare innser og slutter seg til dette. Hans hjerte blir også rettet mot Jesus, den eneste som kan gi sjelen fred og ro. Han er blitt en nådetigger som har Herren kjær. En som får leve på nåden, på ufortjent ”røvernåde”, dag for dag. Selv om hjertet ofte kan føles dødt og kaldt, så finnes det ingen ting som gleder hans hjerte slik som evangeliet om Jesus. 

Men det tragiske kan altså hende: Troens liv slokner. Man tenker at det er jo selvsagt at jeg er kjent av Herren og at jeg er beredt. Jeg er jo med blant Guds folk. Jeg holder fast på bekjennelsen og kan uroes over andre kristnes frafall. Men midt i alt dette kan man forsømme sin egen sjel. Oljen, altså nådens Ånd, finnes ikke lenger igjen i hjertet. Man er ikke lenger en som tigger om nåde. Jesus er ikke lenger hjertets første kjærlighet. Noe annet har blitt viktigere og mer dyrebart. Hjertet dras i andre retninger. Kanskje i gode, kristelige og viktige retninger, men ikke mot korset på Golgata, ikke mot Jesus. 

Det finnes håp også for den frafalne 

Ennå lever vi i nådens tid. Også de som har vært levende kristne, men som har falt ifra, også de kan på nytt omvendes. Fra profeten Jeremia 3,22 lyder ordene: ”Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall”. Deretter lyder de frafalnes svar: ”Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud”. Trøstefulle ord for anfektede sjeler som tidligere har falt ifra og som nå undres på om det finnes frelse for dem. Ja, det finnes! Det finnes frelse også for deg som har falt ifra. Hør Herrens røst: ”Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud” (Jer 3,13). Du kommer ikke til å møte en stengt himmelport på grunn av ditt livs utroskap, på grunn av den ene eller andre synden i ditt liv. Du møter ingen stengt himmelport på grunn av synder i ditt liv som du ikke har fått gjort opp med dine medmennesker. Du ønsker at det du har gjort kunne rettes opp igjen, at du aldri hadde begått den eller den synden, kanskje mot et medmenneske. Men nå reiser det seg anklagende skygger i din samvittighet, som gjør at du har vanskelig for å se noen lysning. Eller du sliter med onde tanker som kommer tilbake gang på gang. Er himmelporten stengt for deg? Nei! 

Gå til Herren med det som trykker ditt hjerte, og tal ut med ham om hvordan du har vært og hvordan du er nå. Han vet allerede om det, men hans hjerte glede seg når nådetiggere kommer til ham. Dem vil han gi liv, nåde og frelse. Men hvordan er det mulig at det finnes adgang til nådens trone for slike? Ordet sier: ”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød” (Heb 10,19-20). Ja, Herren har ved sitt offer på Golgata kors sonet alle dine synder og vunnet deg nåde og frelse. Dette gjelder syndere av alle slag, også slike som deg. For Jesu blods skyld er veien nå åpen inn til det aller helligste, altså til nådens trone i himmelen. Men gå ikke utenom din Frelser i din bønn og i ditt gudsforhold, for Ordet sier: ”Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham” (Heb 7,25). ”Kjære himmelske Far, ta imot meg for din sønn Jesu Kristi skyld”. Ja, himmelporten er åpen for alle dem som kommer til Gud ved Kristus. 

Et menneske som er fattig i ånden får kjenne at det mangler alt. Det har ikke noe eget godt å vise fram overfor Gud, ingen ting som holder mål. Men Jesus holder mål. Jesus har tatt bort verdens synd. Jesus er oppstått. Han er Herren, vår rettferdighet. Hvem du enn er, kanskje en frafallen som sukker og engstes og nå uroes over din egen sjel. Hos Jesus finnes nåde og frelse for deg. Han sier: ”Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut” (Joh 6, 37). Skulle ropet i dag lyde fra himmelen, så er du beredt og er kjent av Herren, du som alene hos Herren Jesus søker nåde og ro for din sjel. ”Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus!” (2 Tim 2,1). Ham kan du allerede her i tiden takke og prise, selv om hjertets følelser varierer. Du har fått en tunge for å takke Herren. Hold fast ved ordet og bønnen dag for dag. 

Ja, det finnes håp også for den frafalne. Det er bare den som forsvarer sin synd og som går utenom Jesus, som ikke er kjent i himmelen. 

Til slutt noen bibelord til ettertanke og trøst. ”Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden” (Gal 5,4). ”La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede” (Åp 19, 7). Amen.

---