Du skal ikke ha andre guder enn meg. Slik lyder det første bud. Likevel var avgudsdyrkelsen Israels hovedsynd, selv om det bare i liten grad var bevisst avgudsdyrkelse. Folket mente seg å dyrke den sanne Gud. Når Aron støpte gullkalven, sa folket: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt! De mente ikke å vende seg til en avgud, men de ville ha en dyrkelse av Gud som var mer forståelig, mer i pakt med egne tanker og lengsler. For Gud, slik han åpenbarte seg på Sinai, var så fryktelig å forholde seg til, så skremmende i sin hellighet. Gullkalven kunne de mer fylle med sine egne religiøse tanker og lengsler. Men det var den samme Gud, det sa de til seg selv og til hverandre. 

Men Gud har ikke gitt oss et bilde av seg selv som vi kan fylle med det innhold vi selv vil. Han har gitt oss sitt Ord, og der har han sagt oss hvem han er og hvordan han er, og hvordan vi skal tre fram for ham, om vi skal leve og ikke dø. Vi er ikke frie til å vri og vrenge på hans ord, slik at Gud kan tilpasses våre drømmer og lengsler. Likevel er det dette som skjer i vår forkynnelse og teologi. Det er Gud som angripes når hans ord rives i stykker og settes sammen slik en selv finner for godt. Gud dannes i vårt bilde, og gis de egenskaper vi ønsker å tillegge ham, og vi bestemmer selv hvordan vi vil forholde oss til ham, slik at vi kan få utfolde våre egne drømmer og lengsler. Så kan vi danse og leke foran ham, leve som vi selv vil i hor og verdslighet. Vi slipper å omvende oss! Og så skal han stille opp for oss og gjøre livet og utgangen på livet god for oss. Er det ikke det en gud er til for? 

At Allah er en avgud er det ingen tvil om. Men den gud som forkynnes på våre prekestoler og som vi kan lese om i våre kristelige bøker, er det Gud? I stor ustrekning er det en ny gullkalv, eller en ny Ba’al (”Herre”). For det er ikke Skriftens Gud vi møter, men en annen, en avstøpning av våre tanker og drømmer om gud, en gud tilpasset vår tid. Og de som forkynner disse avgudene er falske profeter og avgudsprester, ikke kristne. Noen setter seg til og med i Guds sted og lar seg dyrke, om det er paven eller ungdomsidolet (avguden) som nå har besøkt landet vårt. Dette har intet med kristendom å gjøre, hvor mye man enn kaller seg kristen. Det er avgudsdyrkelse og synd mot det første bud. 

Men det er bare den sanne Gud som kan frelse. Vender man seg fra ham og til en avgud, da går man fortapt. Slik taler Guds ord og slik må vi tale, om vi er Guds sanne profeter. 

(Fra Dagen 24.04.2013 med tillatelse fra forfatter)

( Fra Bibelsk Tro nr.4 2013  -  Shfan 02-07-13)

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline