Denne verdens fyrste er dømt

Hos profeten Jesaja i kap.49,24 står det et underlig spørsmål: ”Kan vel noen ta hærfanget fra en kjempe, eller kan fangene slippe fra dem som de med rette tilhører?”

Spørsmålet er formulert slik at det virker selvsagt å svare nei. Ingen kan ta hærfanget fra en kjempe, og heller ikke kan fangene slippe fra dem som de med rette tilhører. 

Hva er dette for en kjempe som holder fanger i fangenskap? Kjempen er djevelen, og fangene er oss mennesker. Vi ble djevelens fanger i syndefallet. Vi tilhører i utgangspunktet ham, for vi er hans hærfang. Det er denne kjensgjerning Jesus sikter til når han i denne teksten taler om den sterke: ”Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får hans eiendom være i fred.” (Luk 11, 21). Slik ville situasjonen vært dersom ikke Gud hadde sendt sin egen enbårne Sønn Jesus Kristus, for å ta makten fra kjempen, fra den sterke. ”Kan vel noen ta hærfanget fra en kjempe, eller kan fangene slippe fra dem som de med rette tilhører?” En tilsynelatende umulig oppgave. 

Likevel kommer det et overraskende positivt svar på spørsmålet i det påfølgende verset hos Jesaja: ”Ja! For så sier Herren: Både skal fangene bli tatt fra kjempen, og voldsmannens hærfang skal slippe unna. Jeg vil gå i rette med din motpart, og dine barn vil jeg frelse!" (Jes 49,25). 

Det ligger altså i luften en framtidig storming av kjempens borg, en redningsaksjon som Jesus sikter til når han sier: ”Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han fra ham hans våpen, som han hadde satt sin lit til, og hans bytte deler han ut.” (Luk 11, 22) 

Spørsmålet om kjempen og fangene hos Jesaja står få kapitler foran påskeevangeliet i Jesaja 53 om den lidende Messias. Løftet konkluderer med at ”--- Alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser.”(Jes 49,26) 

Jesus drev ut onde ånder 

Da Jesus drev ut onde ånder fra besatte mennesker, var det et forhåndsvarsel om at djevelens makt snart skulle bli knust en gang for alle, ved Guds finger.

”Jesus drev ut en ond ånd, og den var stum. Men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret seg.” (Luk 11,14) 

”Jesus drev ut en ond ånd”. Hva forteller denne korte setningen oss? For det første: Rent bokstavelig informerer ordene oss om at Jesus drev ut en ond ånd, underforstått fra et menneske. Men i dag er spørsmålet: Betyr denne setningen noe for min tro? Ja, uendelig mye. Det er en øyenvitnebeskrivelse som forteller at Guds rike er kommet nær. Og når Guds rike er kommet nær, da har kjempen, den sterke, grunn til å skjelve. Han sitter ikke så trygt lenger i sin uinntagelige borg. For den som er sterkere enn han, har gitt følgende krigserklæring: ”Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut”. (Joh 12,31). ”Denne verdens fyrste er dømt.” (Joh 16,11).

Det blir som kampen mellom David og Goliat. Kjempen Goliat stod der i all sin velde og trodde at han hadde bukten og begge endene i kampen mot Israel. Men så kom den lille David i Herren Sebaots navn og la kjempen i bakken med en stein og drepte ham med hans eget sverd. David hadde på forhånd sagt til Goliat: ”Hele dette folket skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser. For Herren råder for krigen. Og han skal gi dere i vår hånd.” (1Sam 17,47). 

David er et forbilde på Jesus. Han som tilsynelatende led nederlag da han hang såret og ydmyket på korset, men som vant livet da han gav sitt liv, og som vant en evig seier over døden og djevelen da han selv døde. For Jesus er Guds Sønn, og han har all makt i himmel og på jord. Og når Jesus driver ut onde ånder, så gjør han det med største letthet: ”Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til dere.” (Luk 11,20)

Guds finger og Herrens hånd 

Hvorfor bruker han uttrykket Guds finger? Guds allmakts kraft blir ofte betegnet med bildet av Guds arm eller hånd. ”Da sa Herren til Moses: Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om det vil gå deg som jeg har sagt, eller ikke.” (4 M 11,23) 

”Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse –”, (Jes 59,1). Når så Jesus sier at det er Guds finger som gjør dette storverket, så demonstrerer han enda tydeligere at Guds allmakt er virksom i Jesus Kristus. 

Jesus drev ut en ond ånd. Denne setningen betyr også for min tro og erkjennelse at et menneske kan være besatt av onde ånder. Onde ånder opptrer som skumle parasitter i de mennesker de tar bolig i, slik at menneskene blir drevet til å si eller gjøre ting de ellers ikke ville ha gjort. I dette tilfelle hadde den onde ånden bundet talegaven på verten, slik at han ikke kunne snakke. I andre tilfeller som er beskrevet i Bibelen kunne besettelsen gi seg utslag i ulike sykdomssymptomer, for eksempel lammelse, blindhet og epileptiske anfall. 

Men det merkelige er at åndene ofte har en overnaturlig kunnskap om Jesus som Guds Sønn. ”Det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han skrek høyt og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!” (Mark 1,23f.) 

Åndene har en fryktelig angst for den åndsmakten Jesus representerer (Guds finger). Besettelsene på Jesu tid var antakelig et resultat av at åndskampen spisset seg til etter at Guds Sønn, den sterkere, Jakobs Veldige, kom inn i verden, nettopp for å ta makten over djevelen. For nå var Satan redd for at byttet skulle tas fra ham, og derfor gjorde han hva han kunne for å beholde fangene sine for seg selv. 

Så kan vi spørre om onde ånder er i virksomhet også i dag? Generelt sett er vi alle bundet i satans lenker. Enhver uomvendt synder har djevelen til far og er tvunget til å gjøre hans vilje. Det er jo derfor vi forkynner nådens evangelium om Davids Sønn som har gjenløst sitt folk, for at ordet skal trenge inn og omvende og befri syndere fra Satans makt. 

Men så taler Bibelen også om særlige åndsmakter som er virksomhet. Paulus kaller dem ”verdens herskere i dette mørket, ondskapens åndehær i himmelrommet”. (Ef 6,12). Det er ikke vanskelig å merke at både pengemakten, medieverdenen, musikk, kultur og politikk er infisert av forferdelige åndsmakter som over tid har evne til å snu opp ned på kristen kultur og etikk, og etterlater et folk og en verden i åndelig ruin. 

Åndskampen kommer kanskje tydeligst og mest konkret fram der kristendommen utfordrer naturreligioner, buddhisme og islam på misjonsmarkene, og da særlig i nyetablerte områder. Men vi merker det også i de uhyggelige satanist-miljøer utenfor våre egne stuedører. 

Og hva er satans mål? Han vil stjele flest mulig mennesker fra Gud. Han vil myrde flest mulig åndelige liv, og han vil ødelegge Guds frelsesplan, både det store gjenløsningsverket som skjedde for 2000 år siden, og frelsesverket i hvert enkelt menneske. ”Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge”. (Joh 10,10). 

Men så er det altså en som er sterkere enn Satan i virksomhet blant oss. ”Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.” (1Joh 3,8). 

”--- Men det skjedde da den onde ånd var fart ut, da talte den stumme”. (Luk 11,14) Den onde ånden ble forstyrret i sin ødeleggende virksomhet. Mennesket blir fristilt. Den stumme ble i stand til å synge en ny sang, til pris og ære for Lammet. 

Ditt framtidshåp – Guds ord 

”Og folket undret seg”. (Luk 11,14) Det var mens utdrivelsen var en fersk nyhet. Undrer du deg når du hører denne historien gjenfortalt? Det har blitt nedskrevet i evangeliet for at ”alt kjød skal kjenne at Gud, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser”. (Jes 49,26) 

Vi hører at ”--- en kvinne i mengden ropte til ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet!” (Luk 11,27) Hun var så oppglødd over det hun hadde sett at hun ikke bare lovpriste Jesus, men også hans mor. Hvordan responderer Jesus på en slik ytring? Han forkynner for alle satans fanger: ”Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!” (Luk 11,28). 

Har du fått kjenne i ditt liv, i ditt hjerte og sinn, at Gud Herren er din frelser, og Jakobs veldige din gjenløser? Har ordet du hører om Davids seier over Goliat, over Jesu seier over Satan, fått feste rot i din sjel? 

Det er klokt å holde seg nær Gud i den tiden vi lever i, der gudsfientlig påvirkning truer på alle kanter. Det er mye motløshet og lite framtidshåp hos mange mennesker i dag. Mange ser ikke meningen med livet. Den mest utspekulerte ondskapen ligger på noen raske tastetrykks avstand, for å stjele, myrde og ødelegge stadig yngre liv. 

Bibelen formaner: ”Og gi ikke djevelen rom.” (Ef 4,27) ”Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep.” (Ef 6,11). 

Det er Guds ord som holder når alt annet brister. Som gir håp i håpløsheten og liv i døden. 

---