Jesu komme til jord (Luk 2,1-20)

Gud besøker sitt folk 

En helt alminnelig natt. Et ungt par ute på reise. Overfylte menneskeboliger. Ei førstegangsfødende i fødselsveer i husets stall. Et lite guttebarn som nettopp er blitt forløst. Som er blitt svøpt og lagt i dyrenes forkrybbe. 

Ytre sett en ganske alminnelig hendelse. Slekt følger slekt. Nå var det Josef og Maria som hadde fått foreldreansvar. En fødsel blant så utallige andre barnefødsler - neppe lagt merke til utover den nære familiekrets. 

Likevel så ytterst spesielt. Denne fødselen som Lukas beskriver i juleevangeliet, representerer et vendepunkt i menneskeslektens historie. Begivenhetens små og store detaljer, hvem han ble født av, slekten han ble født inn i, tiden det skjedde, byen han kom til verden i, de politiske forholdene i fedrelandet, - alt sammen danner en intens harmoni med det som var forutsagt i de hellige Skrifter om Messias. Gud har besøkt sitt folk i dette barnet, slik han hadde lovt. 

Både før og etter fødselen fikk enkeltmennesker englebesøk med budskap fra Herren. Det lød også profetiske ord om dette guttebarnets betydning i verden og for verden. Både Maria og Elisabeth, Sakarias, Simon og Anna talte åndsfylte lovsanger og evangeliske budskap som flyter over av innholdsmettede løfter fra Guds ord, med fokus på kvinnens avkom, eller jomfruens sønn, i møte med en fortapt menneskeslekt. 

Hver på sin måte fikk disse enkle, fattige menneskene være i nærheten da Gud steg ned på jorden, da himmelen brøt inn i vår verden. Sammen med Maria og Josef fikk de lutfattige israelittiske utskudd, hyrdene på Betlehemsmarkene, førstehånds kjennskap til de mange ord som ble sagt om dette barnet, direkte fra englemunn. 

Løftene blir oppfylt 

Allerede de første timene i barnets liv ble også det oppfylt som ble sagt ved profeten: ”Evangeliet blir forkynt for fattige”. Han som bor i det høye og hellige, Gud, er med oss. Immanuel.

Dette nyfødte barnet er Guds svar på løftene til fedrene om velsignelse for alle jordens slekter. Gud har blitt menneske på bunnen av den sosiale rangstige, en fattig ungjente, en alminnelig snekker og en flokk hyrder. 

Gud har tatt bolig hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, hos den som ingenting er og ingenting har, for å reise opp og forbinde og lege og gi liv. 

Og folkets ledere og religiøse kontrollører er suverent satt på sidelinjen! Eller kanskje rettere: De har satt seg selv på sidelinjen. 

Det ligger noe høytidsstemt over presten Sakarias ord: 

”Lovet være Herren, Israels Gud, fordi han så til sitt folk og forløste det! Han oppreiste for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, slik han for gammel tid av har talt ved sine hellige profeters munn – en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, det løftet han gav Abraham vår far med ed," (Luk 1,68-73) 

En mengde profetiske utsagn, bilder og forbilder, fra århundrer og årtusener tilbake, blir oppfylt i tiden. Umerkelig for flertallet, for de rike og mektige. Men vitnefast og sterkt for de fattigste og utstøtte. 

Hva var det som skjedde i Betlehem denne ellers så ganske alminnelige natten? En av englene fra himmelen kunngjorde hemmeligheten for noen fattige hyrder ute på Betlehemsmarkene: ”I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.” (vers 11) 

En personlig hilsen til mennesker som ikke gjaldt for noe, som var erklærte syndere: Deres Frelser er født, han som er Messias, Herren. Så ligger altså verdens frelser svøpt i en krybbe. 

Messias ligger nyfødt i en stall. Herren hviler på et leie av halm. Apostelen Paulus forkynner grunnen i Rom 8,3: 

”For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,” 

Frelseren – Herren Jesus Kristus 

Det forholder seg slik med Jesus at han er det som Bibelen kaller ham. Jesus blir kalt en frelser. Navnet Jesus får ingen mening dersom vi ikke ser det i relasjon til hva vi er: Vi er syndere. Han er frelseren som tok all verdens synd på seg. Han ble sendt til jord for syndens skyld! Navnet frelser er det samme som Jeshua på hebraisk, på norsk Jesus. Den lille gutten var allerede blitt kalt Jesus før han ble unnfanget i mors liv. Det var en engel som ga ham det navnet, på ordre fra Gud selv – ”fordi han skulle frelse sitt folk fra deres synder”. (Mat 1,21) Han skulle gjøre det som loven ikke maktet. 

”Det som var umulig for loven” - å frelse fortapte syndere – ”det gjorde Gud da han utsendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse”. (Rom 8,3) Som et fint forbilde på dette var det Josva (”Herren frelser”), og ikke Moses (det vil si loven), som førte Israelsfolket inn i det lovede land. Det er derfor ikke tilfeldig at Josvas navn tilsvarer Jesu navn i betydning. Nå var Jesus i seg selv ikke et oppsiktsvekkende navn. Det spesielle var at frelseren fikk navnet sitt av en Guds engel før han ble født. Og derfor er det avgjørende å legge merke til de to titlene Jesus får av engelen: Messias, Herren. Det hebraiske Messias (den Salvede) er på gresk oversatt med Kristus. Ifølge GT er Messias Gud Herren. Derfor bruker ofte apostlene Jesu navnet sammen med titlene, slik at det i seg selv blir en liten preken: Herren Jesus Kristus. Kongene, profetene og fedrene i GT hadde en inderlig lengsel etter å få kjenne sin Messias, og de så fram til å få oppleve Herrens fødselsdag. Men siden tiden for Herrens første komme lå flere århundrer lenger framme i tid, har Gud holdt håpet om den kommende Messias levende ved hjelp av bilder, forbilder og løftesord. 

Vi har funnet Messias 

Det er underlig å lese hvordan de første disiplene tenkte om Jesus, da døperen Johannes hadde pekt på ham og sa: ”Se der Guds lam!" Andreas sa til Simon: "Vi har funnet Messias!" (Joh 1,42) Filip sa til Natanael: ”Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.” (Joh 1,46) Natanael sa til Jesus: ”Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge! ” (Joh 1,50) 

Da svarte Jesus: ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.” (Joh 1,52) 

Det er dette som er budskapet til oss i dag: Fortapte syndere skal få se himmelen åpnet fordi Jesus Messias har forsonet oss med Gud. Julens budskap er ikke blitt til for å lage stemning og ramme omkring en forbruksfest. Men det er ord som er mektige til å frelse fortapte sjeler. Jesus er født for at vi ikke lenger skal behøve å frykte for lovens forbannelse og tvang. Og med hans fødsel er en himmelsk glede blitt syndige mennesker til del. 

Det er bare Jesus som kan fjerne syndens rot og årsaken til den tillukte himmel ved det store gjenløsningsverk. Han er ”et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for sitt folk Israel.” (Luk 2,32) 

Født for å frelse deg 

”I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.” (vers 11)Han er født for dere. Også i denne sammenheng kan vi bruke de sjelesørgeriske ordene Luther skriver angående ordene for dere i innstiftelsesordene til nattverden: ”De krever et hjerte som tror Gud. Et hjerte som tror at Jesus er født for meg. At han har betalt min skyld og straff fullt ut. At han har gitt sitt legeme og blod for meg, for at jeg skulle ha fred og få legedom i hans sår”. 

Hyrdene forstod budskapet. De forlot alt og gikk for å lete etter barnet. Tenk, Jesus var født for dem! ”I ham var livet, og livet var menneskenes lys.” (Joh 1,4) 

Og så kan du velge om du vil ha livet med Jesus, eller om du vil være i døden og dommen på egen hånd. Om du vil legge alt av ditt eget til side og skynde deg til Herren Jesus Kristus og få dine synder renset i lammets blod.

---