”Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden” Luk 18,8.
Disse ord danner avslutningen av lignelsen om enken og dommeren (Luk 18,1-8), og er vel ikke hovedtanker i denne teksten. La oss likevel trekke ut disse ord og gjøre dem til gjenstand for noen betraktninger.
De fleste gangene er uttrykket Menneskesønnen brukt om Jesus, men det er også brukt av Jesus. Han kaller seg selv Menneskesønnen. Det betyr ikke at Jesus var bare et menneske da han var på jorden. Han var og er både sant menneske og sann Gud. Menneskesønnen skal komme igjen. Det er et profetisk ord som gjelder framtida. Jesu komme i kjød kaller vi Jesu første komme. I Gal 4,4 heter det: ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven”. Og i Heb 9,26: ”Men nå er han blitt åpenbart en gang ved tidens ende for å bortta synden ved sitt offer”.
Jesus talte tydelig og klart om at når hans gjerning her på jord var fullført, ville han vende tilbake til Faderen. I dag er Jesus i himmelen for ”... nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, ” Heb 9,24.
Når denne Jesu prestetjeneste i himmelen er avsluttet, skal han komme igjen. Og dette er ikke dommedag, slik enkelte forfekter. Jesus skal ikke bare ” ... komme igjen for å dømme levende og døde”. Jesus skal først og fremst komme igjen for å hente sine barn hjem til seg. Det ser vi bant annet av følgende ord: ”Så skal og Kristus, etter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbart, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.” Heb 9,28.
”Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfor venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser” Fil 3,20.
Og i 1 Tess 4 taler Paulus tydelig om at når Jesus kommer igjen for å vekke opp de døde i Kristus og for å forvandle de troende som da lever, så skal dette budskapet være til trøst for Guds folk. Vi venter ikke på Jesus som dommer, men på Jesus som frelser. Vi venter på ham som skal ta oss hjem til seg. Joh 14,3.
Men dersom tekstens ord om Jesu komme, gjelder hans komme for å hente sine, hvordan skal vi da forklare ordene: ”Vil han finne troen på jorden?”
Meningene er sikkert delte og fortolkningene forskjellige vedrørende dette uttrykket. Personlig har jeg vanskelig for å se at det er den frelsende tro det her er tale om, for den skal finnes på jorden uten at man behøver å lete etter den. Kan det da være den ventende tro Jesus sikter til? Altså troen som regner med at Jesus vil komme og hente oss hjem til seg. Kan det muligens være troen på bønn som Jesus etterlyser når han kommer?
I første vers i Luk 18 leser vi: ”Han sa en lignelse til dem om at de alltid skulle be og ikke bli trette.”
Hånden på hjertet: Hvordan er det med bønnen?
Har vi mer eller mindre tapt troen på bønn – at det nytter å be?
Er troen på at det nytter å be noe vi har i hode, eller har bønnetrangen og bønnebehovet også en plass i hjertet?
Kjære medkristne! Svar meg på en ting! :Hvorfor er bønnemøtene de minst besøkte møtene vi har? Hvorfor er vi ikke der alle sammen? Tror vi maskineriet i våre organisasjoner går av seg selv?
Det er lett å innta forsvarsstilling eller komme med argumenter eller unnskyldninger; Vi kan jo be hver for oss, be inni oss. Men jeg spør: Gjør vi det?
Det er troen på bønnens makt og kraft som blir borte mellom oss. Bønn er også å takke. Takknemligheten holder også på å bli borte.
Bønn er nåde. Bønn er gave. Bønn er en forrett som Gud har gitt sine barn. Når vi så lite gjør oss bruk av vår bønnerett, så er også dette et tegn på at Jesu gjenkomst er nær.
”Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?” Har disse ord også en adresse til deg og meg?
(Af Erik Høiby - Bibelsk Tro nr.3/2014 - Shafan 07-05-14)