Plass til Jesus

Tre forskjellige bibelord fra DNT som gjelder samme sak: Luk 2,7, Joh 1,11 og Åp 3,20: 

”Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.” 

”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.” 

”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.” 

Spørsmålet om å være en kristen gjelder framfor noe om hva slags plass Jesus får i livet, om det er rom for ham som Frelseren og Herren? Bibelversene ovenfor forteller alle om at det ikke var plass for Jesus. Han var verken ventet eller velkommen. Det var opptatt og lukket for ham.

Hemmeligheten for et rett og rikt kristenliv ligger i det å ha plass for Jesus. Den som lukker opp for ham, åpner for ”det sanne lys”, og for freden, gleden og velsignelsen. 

1. Ingen har møtt så mange stengte dører som Jesus 

Fra første stund han kom til verden, var det ikke plass for ham. 

Maria og Josef måtte høre hvor enn de søkte husrom: Her er opptatt. Og denne mangel på rom for Jesus, har gjentatt seg siden. De fullsatte herbergene i Betlehem den gang, er blitt eksempel på og påminnelse om hvordan menneskene til alle tider har latt Jesus, verdens frelser, være husløs og utenfor hos seg. 

Jesus avslørte en dag sin smerte fordi folket ikke ville ta imot ham. Han gråt over Jerusalem og sa: ”Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.” (Luk.19,42) Og så måtte han med sorg forkynne følgene av at de stengte ham ute, dommen som snart kom over Jerusalem og folket. Hva vi har gjort med Jesus blir det avgjørende på dommens dag. Ikke først og fremst hva vi ellers har gjort av godt eller galt. Men om han har fått adgang til oss med sin nåde og gave. 

2. ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham” 

Det er få som opplever det sørgelige og ikke bli tatt imot av sine egne? 

Når slikt skjer, er det noe som er blitt helt galt. For Jesus måtte det være ekstra sårt og tungt å bli forsmådd av sitt eget folk. Det folk som hadde fått løftene og loven, og som Gud sendte Messias til verden ved. Apostelen Johannes skrev det slik: ”Lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.” (Joh.1,5) 

Jesus er ennå ikke mottatt av Israel. Han blir avvist som Messias, den guddommelige frelser. To tusen år etter hans fødsel er det fortsatt slik. Men stadig flere jøder kommer til tro på ham og danner kristne menigheter i Israel.

3. Jesus kommer ofte til stengte dører 

Han slipper ikke inn, får ikke adgang, blir ikke mottatt og heller ikke tålt. I hjertene, hjemmene og samfunnet er det ofte lukket for ham. Bare de færreste har rom for Frelseren. Dette er situasjonen også i Norge. Derfor vil en ikke ha forkynnelse i barnehager, skoler og ikke engang når en skal markere høytider. 

Det blir stadig mindre plass for ham også i de kristne hjemmene. Derfor forsvinner andakten, bordbønnen, sangen om Jesus og den kristne samtalen. Og hvor mye får han plass i familienes høytidsselskap? Er det rom for evangeliet om hans komme, for bønnen og takken til ham? Eller er han stengt ute fra det hele? 

4. Rom for Jesus

Det er et spørsmål om å ha et rett, personlig trosforhold til ham. Men det kan bare den ha som har tatt imot ham som Kristus, Frelseren og Herren. Den som tror, ber ham inn til seg og sier som i adventsalmen: 

”Mitt hjertes dør jeg åpner deg, 
o Jesus, kom hit inn til meg, 
og ved din nåde la det skje 
at jeg din vennlighet må se.” 

Det tragiske er, at også en velordnet og respektert kristen menighet kan ha stengt for Jesus. Det viser ordet som er sitert fra Johannes Åpenbaring. Jesus var kommet på yttersiden, men de så ikke sin nød. Tvert om sa de: ”Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød”. Men Jesus, som banket på hos dem, forkynte disse avslørende ord: ”du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken”. Den som har satt Jesus utenfor sitt liv, lever i åndelig selvbedrag og fattigdom. 

Overfor disse skriftordene unngår en ikke det ransakende spørsmål: Hvordan er mitt eget forhold til ham? Hvor er Jesus hos meg? Har han virkelig rom i mitt liv som Frelseren og Herren? Eller er sinnet fanget av alt annet så jeg har nok med det? 

1. Hvorfor er det ikke rom for Jesus? Hva er det som lukker for ham?

Vantroen stenger alltid for Jesus. 

I Hebreerbrevet står det at ”de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på grunn av vantro.” De ble utenfor Guds rike. Vantroen fører til likegyldig overfor Guds ord og kall, og hindrer åndelig påvirkning. Den holder mennesket borte fra å lese og høre Guds ord. 

Jesus kommer ikke til og får gjort sin gjerning der vantroen rår. Slik var det i Nasaret. Det står at ”han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro.” (Mat13,58) 

2. Stoltheten stenger også for Jesus 

Den er som en lås som lukkes på innsiden. Når mange ikke lukker opp for ham, er det fordi de ikke innrømmer sitt behov for frelse. De erkjenner ikke sin synd og behovet for tilgivelse hos Gud. Men ”hovmod står for fall”. Det er mer enn et ordtak, for det lærer Bibelen oss. En dag skal ”hvert kne bøye seg..” (Fil 2,10) ”Gud står de stolte imot..” (1 Pet 5,5), (Jak.4,6), (Ordsp.3,34) 

Gud, alt livs skaper og oppholder, som elsket verden slik at han gav sin Sønn for å frelse den, blir møtt med stolthet og avvisning. 

3. Frykt er også årsak til at Jesus ikke gis rom 

Mange tør ikke slippe Jesus til fordi de frykter konsekvensen. Dette er en redsel både for mennesker og for den forandring som kristenlivet fører med seg. Og likeså for den belastning som følger med det å bekjenne troen på Bibelen som Guds ord og Jesus som Kristus, verdens frelser. 

Ja, det har sine følger å omvende seg til Gud. Det er ikke behagelig for vår onde, egoistiske natur. Men det er alltid positivt og rett. Ingen taper noe verdifullt ved å ta imot Jesus. Aldri har han tatt noe godt og nødvendig fra noen. Han kom ikke for å ta, men for å gi, ikke for å berøve, men for å berike. Det viser både Bibelen og erfaringen. 

Hva holder deg igjen? Er du redd for hva dine nærmeste vil si om Jesus slipper til hos deg? La ingen av dem hindre deg i å få et rett forhold til Gud! Frykt heller ikke for det du skal lide for bekjennelsens skyld. Troens strid er god og nødvendig. 

4. Likegyldigheten har også den onde følge at den stenger Jesus ute 

Dette er en synd som gjøres liten og uskyldig. Men den er like besnærende og farlig som andre synder. Dessuten er den så alminnelig og iblant så kamuflert, at den blir oversett. 

I lignelsen om kongesønnens bryllup (Mat 22,3 og v.5) står det om de innbudte: ”de ville ikke komme” og ”de brydde seg ikke om det og gikk sin vei”. Her ser vi likegyldighetens holdning og konsekvens. Det er ikke øre for Jesu ord og innbydelse. En bryr seg ikke om det. Men går sine egne veier bort fra ham. Slik stenger en Jesus ute og dermed setter seg selv utenfor Guds rike. Oftest skjer det uten særlig anfektelser. For likegyldigheten sløver samvittigheten og skader sjelens øre for Guds kall. 

5. Anstøtet må også nevnes som hindring for Jesus 

Folket i Nasaret tok anstøt av ham, fortelles det. (Mat 13,57) Han var så kjent og alminnelig. Likevel var han så uforklarlig og stor, både i ord og gjerninger. Her stod de overfor den fattige og ringe, og den hellige og mektige i en og samme person. De ”ble meget forundret” over hans visdom og kraftige gjerninger. ”Og de tok anstøt av ham.” (Mark 6,3) De lukket sitt hjerte for ham i anstøt mot ham. 

Det uforståelige, at han er det ekte, sanne menneske og sann ”Gud over alle ting” (Rom 9,5), har vært et anstøt til alle tider. Det er ordet om ham og av ham, som viser vår totale avhengighet av Jesus for å bli frelst, mange forarges, støtes og snubler det. (Joh6,53-61) Jesus sa: ”Salig er den som ikke tar anstøt av meg.” (Mat 11,6) 

Men Jesus har rom for alle! 

Det er ikke avsperret hos ham, ikke lukket, heller ikke for trangt. Ved hans frelsergjerning åpnet han for alle til Guds samfunn. Det gjorde han ved sitt hellige liv, sitt sonings blod og sin oppstandelse. Han er selv døren inn til Guds rike, og den er fortsatt åpen. Derfor kom han til vår jord. ”Fra krybben til korset gikk veien for deg. Slik åpnet du døren til himlen for meg.” ”Det er ennå rom”, som tjeneren i lignelsen om det store gjestebud, sa til sin herre. (Luk 14,22) Ennå er det plass for deg. Ennå, står han ”for døren og banker.” Ennå, tross de mange og stadige forsmådde innbydelser. Ennå, selv om han så ofte ble møtt med vantro og avvisning, Ennå, om han så lenge er blitt stengt ute og kastet vrak på. 

Kallet og utfordringen til enhver er det vi alltid synger før denne høytiden: 

”Gjør døren høy, riv stengsel ned, i hjerterom for ham bered, så kommer ærens konge sterk og fremmer i deg alt Guds verk.”

---