Den evige herlighet

”Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.” ( Åp 21.3-4) 

En helt ny verden

I kapittel 21 og 22 i Åpenbaringsboka lar Gud oss gjennom Johannes få et enestående innsyn i den nye og vidunderlige verden som skal komme etter dommens dag, den verden som venter alle dem som ved Jesu blod er blitt renset for alle sine synder (Åp 7,14). Johannes ser ”--- den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom” (Åp 21,2). 

Byen og den frelste menighet er som en enhet. Bruden, Guds folk, er prydet for brudgommen Jesus, på herligste vis. Men hun har ikke gjort seg vakker ved egne anstrengelser. ”Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin --- ” ( Åp 19,8). Hennes skjønnhet og prakt er alt sammen noe hun har fått. Og slik er det med frelsen. Paulus understreker denne virkelighet med ordene: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave” ( Ef 2,8). Det som Gud selv har gitt, innestår han naturligvis helt for. Derfor kan bruden også kalles å være rede. Den endelige forening mellom brud og brudgom er nå fullført i Guds herlighetsrike. 

Guds nærvær 

Det største av alt i dette riket er Guds nærvær. Slik er det også mens Guds barn vandrer her på jorden. ”Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud ” sier Asaf ( Sal 73,28). ”Han er ved min høyre hånd ... Derfor gleder mitt hjerte seg ” sier David ( Sal 16,8 f.). ”Gled dere i Herren alltid! ... Herren er nær! ”sier Paulus ( Fil 4,4f.). Men Herrens nærvær her på jorden har vi alltid i troen. Det er ikke et synlig nærvær (2 Kor 5,7). Helt annerledes skal det være på den nye jord.

I et tredobbelt utsagn i Åp 21,3 forkynnes Guds direkte og synlige nærvær: Guds bolig er hos menneskene, han vil bo hos dem, Gud vil selv være hos dem. Det er ikke underlig at denne sannhet blir sagt tre ganger. For det er så stort og forunderlig at det skal sies med ettertrykk. Denne virkelighet å skulle omgås direkte og personlig med selveste Gud, kan tanken ikke fatte. Men å være der i umiddelbar nærhet av kilden til all kjærlighet, all godhet og all velsignelse, det aner vi skal bli en glede som langt overgår alt som vi har opplevd her på jord. Ingen ting selv den største begivenhet i vårt liv, kan måle seg med det som venter et Guds barn i den evige herlighet. Derfor kan Paulus også vitne på følgende måte: ”Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre” ( Fil 1,23). Ja, han kan tale om at døden er en vinning (Fil 1,21). Han visste også at hans tjenestetid her på jorden ennå ikke var forbi (Fil 1,22,24f.). Lengselen bodde i ham, slik som den også bodde i de troende i den gamle pakts tid: ”Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske” ( Heb 11,16). 

De sju vonde tingene 

Lengselen mot det evige hjem forsterkes hos et Guds barn av den virkelighet som hører denne verden til. Livet her inneholder mange gleder. Vi har grunn til å takke Gud for alt det gode han gavmildt øser ut over oss. Men vi lever i syndens og dødens verden. I Åp 21 og 22 tales det om sju vonde ting her på jorden som ikke skal være mer når Guds nye verden inntrer. Det er havet (21,1), død, sorg, skrik, pine (21,4), forbannelse (22,3) og natt (22,5). Men her på jorden opptrer disse sju vonde tingene i en skremmende og tyngende mengde. 

Havet er ikke i seg selv vondt, men står her for det urolige, det lunefulle, det farlige og det skiftende som gjør at vi aldri kan føle oss sikre. 

Død og adskillelse hører sammen. Døden skjærer over dype bånd mellom mennesker. Derfor volder den så mye vondt. 

Sorgen følger i kjølvannet av døden, men har også sitt utspring i mye annet. I noen menneskers liv har sorgen vært en flittig gjest, men ikke noen dør har den gått forbi. 

Ikke minst sorgen over synden fyller mye i en kristens liv, likeså også sorgen over de mange som ikke vil høre Jesus til, men velger ham bort. 

Skriket ropes ut i den dypeste nød. Mange har opplevd ting som har drevet dem på fortvilelsens rand. 

Pine og smerte er også en del av livets vilkår. Menneskers holdninger og handlinger over for oss har iblant gjort livet til en pinefull vandring. Og selv har vi i ord og gjerning forårsaket pine hos andre mennesker. Sykdom må også nevnes i denne sammenheng. 

Forbannelsen har å gjøre med et menneskes gudsforhold. En troende er i Jesus befridd fra forbannelsen, men i anfektelsens stunder kan tanken om å være bortstøtt fra Gud være sterk og vanskelig. Og mens vi er her på jorden, er faren for å miste Jesus og livet med ham alltid til stede. 

Til slutt nevnes som det siste at natten heller ikke skal være mer. Natten er ikke noe vond i seg selv, men står her for mørke. I mørke famler vi oss fram og ser ikke veien tydelig framfor oss. 

Guds kjærlighetsfulle omsorg 

Alt det som er plagsomt og tungt her på jorden, skal det en gang være slutt med for Guds folk. Vi hører om noe aldeles forunderlig i Åp 21,4, hvor det står at Gud vil tørke bort hver tåre fra de troendes øyne. Det er noe Gud ikke vil overlate til andre på fullendelsens dag. Det er tåretørking. Det tar han seg selv av. Og det er hver eneste troende som blir gjenstand for Guds helt personlige omsorg. Alt det som på denne jord fører til gråt, vil Gud selv tørke bort. 

Det nye liv i den fullkomne glede og fred er begynt i den verden hvor Guds kjærlighet fyller alt.

I forlengelse av denne herlighet skal også nevnes apostelen Johannes’ givende ord om håp når han sier i sitt første brev at vi skal se Jesus som han er, og enda mer enn det: ”… da skal vi bli ham like... ” ( 1 Joh 3,2). Det innebærer at synden heller ikke er mer. Den fullkomne befrielse er blitt virkelighet. Guds folk er endelig forløst til et vidunderlig liv i evighetenes evigheter.

(Af Egon Kattner - Bibelsk Tro nr4/2015 - Shafan 27-06-15)

---