La ikke hjerte tynges av timelige bekymringer

"Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare." ( Luk 21,34). 

Tekstene om Jesu gjenkomst bør være mer aktuelle enn noen sinne for oss som lever nå. Og hvilke framtidsutsikter framstiller ikke Jesus for oss! Angst skal komme over folkene, de skal stå rådløse når hav og brenninger bruser. Da skal mennesker falle i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. 

Med profetiene er det ofte slik at de delvis har blitt oppfylt, og delvis har mennesker opplevd en forsmak på dem. Vi kan tenke på atombombene over Japan, eller hvordan det var i Tyskland på slutten av den andre verdenskrig da landet ble bombet sønder og sammen. 

Menneskesønnen kommer 

Men nå taler Jesus om noe verre. Det gjelder hele universet. Det skal ikke finnes en eneste sikker krok. Og enda er dette bare rammen for hva som egentlig skal skje. Det som er det store, og som overskygger alt, er at Menneskesønnen kommer. Hans herlighetsrike kommer. Han kommer selv til sine egne. Men det er kanskje ikke først og fremst forløsningen for hans folk som faller i øynene. For han taler om hva som skal foregå forut for forløsningen og Guds evige sommer. Før dette skal himmelens krefter rokkes. Det er det siste store oppgjøret mellom Guds rike og satans rike. Når to så sterke motsetninger møtes i det siste store oppgjøret, så kommer det til å merkes hva det handler om. Mennesker skal gripes av angst. Ja, de skal dø av skrekk! Jesus kaller dette tegn, tegn som antyder at det ligger noe mere bak hendelsene. Det er nok ikke bare angst for selve hendelsene, men for de krefter som ligger bak dem, og som gir menneskene en følelse av maktesløshet og rådløshet. 

Nå hører vi hele tiden vitenskapen tale om hvor ille det er, med klimatrussel med mere. Men vi kan jo bare gjøre noe med det, bare vi gjør en innsats så skal det gå. Men det går ikke. 

Jesus har bedre kontroll over tingenes tilstand. Han taler til oss om disse ting. Han forsøker ikke den utveien at det nok ordner seg med jorden. Han prøver ikke å skyve mørket til side, som om det var noe vi kan løse. Han bekrefter at det skal skje langt verre ting enn noen ulykkesprofet antyder når det gjelder jordens og menneskenes framtid her på jorden. Det er verdens dom vi aner i alt det som skal komme over jorden. Og den virkeligheten kan vi ikke endre på. Vi venter på jordens undergang! Ja, ser fram mot den! For da venter nye himler og en ny jord. 

Guds plan 

Når dere ser dette begynner å skje, da rett dere opp og løft opp hodet, for deres forløsning nærmer seg (Luk 21,28). Da kan dere forstå at Guds evige sommer er nær. For når mørket synes aller mørkest, og folkene står rådløse, da skal dere se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Slik er Guds plan. 

Og verden ender ikke ved at noe har kommet ut av menneskenes kontroll, at menneskene ikke lenger har kontroll over naturkreftene, eller har sluppet for mange atombomber. Nei, alt går etter Guds plan. Når det er mørkest, da kommer dagen. Hans dag og time. Den dagen han skal kjennes ved sine. Den dagen skal Jesus vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror, sier Paulus (2 Tess 1,10). Den dagen skal det bli klart for oss alle, for hele verden, men framfor alt for hans frelste, hva Jesus er og betyr for en synder, for et menneske som har levd i svakhet på jorden. Da skal de se frelsens herlighet. De skal få se at hans frelse ikke var så fattig og svak, slik de så ofte følte det i troens dager. Men det er en verden av evig lys, evig liv, evig kraft og evig sommer. 

Det er den planen som ligger ferdig hos Gud for denne jord. Han er den eneste som har kontroll, over sol og måne og stjerner og havets og bølgenes brus, over alt det som kommer til å forårsake angst og panikk på jorden: krig, rykte om krig og farsotter og naturkatastrofer. Når dere ser dette begynne å skje, da løft opp deres hoder, for deres forløsning er nær. 

Våk og be 

Herren taler til oss om å løfte vårt blikk over mørket, over havets og brenningenes brus og verdens dom, og se hva som kommer etter dette. Hvorfor sier han det til oss? Jo, han sier at vi må våke og be om å "bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen" (Luk 21,36). Det er det vi skal være opptatt med. Hvordan skal vi bli stående for Menneskesønnen? Når havet bruser og slekten er fylt med skrekk, når tilværelsens dypeste grunnvoller vakler, da kommer mennesker til å bli grepet av disse ting. De blir opptatt av dem, og de føres ut i mørke og villfarelse, som leder til fortapelsen. Vi kan bare tenke på hvordan den svenske kirken og dens biskoper vektlegger klimatrusselen og hvordan vi skal komme til rette med den og andre verdslige saker som truer. Og så kommer mørket over menneskeheten, for frelsens lys er blitt borte. I stedet for å søke seg tilbake til kildene, tilbake til Gud og hans frelse, så søker man seg tilbake til den gamle babelstanken. Dersom vi står sammen, dersom vi alle bidrar, da kan vi redde jorden fra de farer som truer den. Man ser på alle gode initiativ som tas av menneskene, og setter sin lit til dem. Man tror at disse kan stoppe havets og brenningenes brus. Og så senker mørket seg.

Han er vår fred 

Men midt i alt dette er det et folk på jorden. Ingen av dem er noe å regne med. De tilhører ikke denne verdens mektige, for ingen av dem setter sin lit til noen av de prosjektene og initiativene som menneskeslekten håper på. For dem er det en fred som har langt større verdi enn at man organiserer seg i miljøarbeid eller hvor det skulle være, selv om dette ikke nødvendigvis trenger å være noen synd. Det er den fred de har som har festet sitt blikk på evangeliet om Jesus og den frelsen han vant for oss på sitt kors. Han er deres fred! 

Men den fred som de søker, den bryr ikke den største del av menneskeslekten seg om. Deres hjerte forstår det ikke. De ser ikke noen utvei i den for havets og brenningenes brus, og for alt det som kommer over jorden, som deres hjerter er så urolige for. 

Men når menneskehjertene skjelver for havets og brenningenes brus, når menneskeslekten aner at de himmelske kreftene rokkes og at tingene går i oppløsning, slik Peter taler om (2 Pet 3,10), da skal menneskenes egne initiativ for å dempe dette, og hindre at alt går i oppløsning, ha en langt større betydning for deres egne hjerter enn den omvendelse og tro som gir oss fred.

Løft ditt blikk 

Derfor sier Jesus: Løft ditt hode mot det som kommer og vokt ditt hjerte så du kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og bli stående for Menneskesønnen. Menneskene kommer til å befinne seg i et dypt åndelig mørke når dette skjer. Og sannelig! Det har jo begynt, både i verden og i kirken og i kristenheten. Samtidig forsøker slekten på alle måter å tenne lys og håp i mørket. Men alt sammen er bare "lys" som fører enda lenger ut i nattens dype mørke. Vi ser det dag for dag. 

Hvordan har du det i dag? Ja, hvordan du enn har det, så løft ditt blikk mot det som kommer. Løft ditt blikk mot ham som kommer i skyen med kraft og stor herlighet, og stopper denne verdens brus for alltid. "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå", sier Jesus (Luk 21,33).

"Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir" (Luk 21,34). Rus er ikke bare spørsmål om alkohol. Man kan beruse seg med mye og la det ta kontroll over seg. Den som blir beruset mister jo dømmeevnen. 

La ikke hjerte tynges av timelige bekymringer 

Og la ikke deres hjerter tynges av timelige bekymringer. De timelige bekymringer, slik som arbeid, fritid, skole, alt det vanlige, kan få for stor plass i vårt liv, slik at den dagen kan komme som en snare over oss. Da er vi ikke beredte. Vi sitter fast i de timelige bekymringene. Hvordan skal det gå med barna? Hvordan skal jeg utvikle mitt arbeid? Hvordan skal jeg lykkes med det ene og det andre? Og så kommer Jesus, overraskende, som en snare! Våk alltid og be om at dere må få unnfly alt det som skal komme, og bli stående for Menneskesønnen! Bli stående for Menneskesønnen! 

Så må han som kommer på himmelens skyer verne om vårt liv, vårt mål. Vårt blikk må være festet på ham allerede nå. Så kommer den dagen ikke over oss som en overraskelse.

(Af Gunnar Nilsson - Bibelsk Tro nr3/2015 - Shafan 27-04-15)

---