Gud har talt!

Av Niels Ove Vigilius - Bibelsk Tro nr.5/2003

Gud har talt – fordum mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, og nå i de siste dager til oss ved sin Sønn! Slik skriver Hebreerbrevets forfatter i innledningen til dette brevet (Heb 1,1-2).

Guds ord er tilværelsens mektigste kraft og innerste hemmelighet: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud!» (Joh 1,1) Alt er blitt til ved Ordet, og uten det ble intet til av det som er (Joh 1,3).

Det gjelder all skapningen. Universet og alt som lever og rører sig i det. Det gjelder gjenløsningen og nyskapelsen. Guds folk er født på ny "ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet» (1Pet 1,23-25).

Gud har talt, og noe har skjedd! Det er troens og den kristne kirkes forutsetning. Uten det faktum var det intet Guds folk og intet troens liv på denne jord. Intet liv, men bare død. Intet lys, men bare mørke. Intet håp, men bare håpløshet. Ingen visshet, bare uvisshet. Ingen velsignelse, bare forbannelse. Ingen frelse, bare fortapelse.

Uten det ord som Gud har talt, ville vi i åndelig henseende befinne oss i mørke. Vi ville intet vite for visst om Gud, om hva vi skal tro, og om hvordan vi skal leve. Om hvorfra vi kommer, hvorfor vi er her, og hvor vi går hen. Om døden og det som følger deretter, de siste og evige ting.

Uten Guds åpenbaringsord, intet frelsende kjennskap til Gud. Som Paulus uttrykker det: «Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? … Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord» (Rom 10,14 og 17).

Men nå har Gud altså talt, og noe er skjedd! Gud har gitt seg til kjenne, så ingen mer behøver å reise altere, slik som de gjorde det i Aten «For en ukjent gud». Gud har talt fordum mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene og nå i de siste dager til oss ved sin Sønn. Han er Guds herlighets avglans og hans vesens uttrykte bilde, og bærer alt med sitt mektige ord (Heb 1,1-3). Han er Ordet, som blev kjød og tok bolig iblant oss, så vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet (Joh 1,14). "Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham» (Joh 1,18).

Jesus er Gud! Den som har sett Ham, har sett Gud. Den som hører Ham, hører Gud. Den som tror Ham, tror Gud. Den som ikke tror Ham, tror ikke Gud. Han befinner seg i mørkets og løgnens, i syndens og dødens og djevelens vold og makt.

Gud har handlet og talt! Noe som er aldeles avgjørende for hvert enkelt menneske og hele menneskeslekten, er skjedd! Hvor vet vi det fra, og hvordan lærer vi denne Kristi og frelsens hemmelighet å kjenne? "Den som ikke spør Den hellige skrift», sier Luther, «han får aldri noe å vite. Men nå ved vi hvordan vi kan bli reddet fra døden og djevelen, og hvem som har forløst oss. Det lærer vi alene fra den bok som kalles Den hellige skrift."

Det samme sier Jesus selv: Joh 5,39 og 46-47; Luk 24,25-27 og 44-49; Luk 10,16 m.fl. Hva Jesus sier, det sier Gud. Derfor er også i et hvert spørsmål som Jesus har uttalt sig om, det siste ord sagt og saken dermed avgjort.

(Af Niels Ove Vigilius - Bibelsk Tro 2003 nr.5 - Shafan 11-11-16)

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

skrevet