”Lær oss å telle våre dager at vi kan få visdom i hjertet!” (Sal 90, 12)
Har du noen gang satt deg stille ned og tenkt på at hvert eneste minutt i døgnet går inngangsdøren til livet opp og et nytt lite menneskebarn kommer. Samtidig går utgangsdøren fra livet opp og et menneske går over dørstokken inn i evigheten. Og mellom inngangsdøren og utgangsdøren er det et mylder av mennesker som for hver dag som går er kommet et skritt nærmere veis ende. Og i dette mylder er du og jeg.
Hvor langt vi er kommet på den vandringen og hvor langt vi har igjen vet ingen av oss. Vi vet bare én ting at vi er meget nærmere utgangsdøren enn inngangsdøren, og det skulle gjøre alvorstankene levende for oss. Når utgangsdøren åpnes er alt ubønnhørlig slutt her på denne siden.
Hva fikk du så ut av livet? Når du stanser og ser deg tilbake, er det så meget som gjør deg urolig. Det er så meget som dømmer og anklager deg. Du må slå deg for ditt bryst å si: ”Gud vær meg synder nådig!” Det er en ting du trenger mer enn noe annet når du nå nærmer deg utgangsdøren, det er syndenes forlatelse. Den som får tro sin synd tilgitt for Jesu skyld skal en dag få gå salig ut av dette livet.
Det er også så meget ugjort som ligger bak deg, alt det forsømte skremmer deg. Nå er det for sent. Du får ikke de forsømte anledninger tilbake. Og igjen trenger du syndenes forlatelse. Tenk Guds nåde er så stor at det også er tilgivelse for alt det forsømte.
Gud skje lov at det ikke bare er en inngangsdør og en utgangsdør, men at det langs hele livsveien er en nådedør som alltid står åpen, døren inn til Gud. På den døren banker aldri en synder forgjeves. Ingen kan sprenge den ved vold og makt, men den står åpen for hver den som med angers bønn banker på og i tro vil komme. Glem ikke at den står åpen også for deg idag.
Men stans og tenk litt mer: En liten stund til har du dine kjære. Ennå kan du takke dem for alt de har betydd for deg, ennå kan du vitne for dem og be for dem. Ennå har du anledning til å gjøre dem noe godt. Be derfor hver dag Gud om å gi deg nåde til å bruke den tiden du har igjen rett. Be ham gi deg nåde til å leve som om hver dag var den siste. For den som lever med Gud blir da utgangsdøren til den store inngangsdøren til Faderhuset med de mange rom, og der har Jesus beredt rom for alle sine.
(Fra ”Trygg tross alt” side 9-11. Lutherstiftelsen - Bibelske Tro nr 5 2017 - Shafan sept. 2017)