”Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender. (Åp 7,9)
Det er Allehelgensdagsteksten disse ordene er hentet fra. Guds stridende kirke her nede vender sine øyne opp mot den triumferende. Vi takker Gud for dem som har seiret og har Palmegrenen i sin hånd. Vi har visst alle noen av våre kjære der oppe. Og vi takker Gud for dem, selv om takken blandes med tårer.
Og vi takker Gud fordi skaren er så stor at ingen kan telle dem. Vi er ikke vant til så store tall. På denne jord er vi alltid den lille flokk. Først når vi samles fra alle tider og alle ætter, får vi se den store hvite flokk, ”som tusen berge full av snø.” De er alle ferdig med den store trengsel.
Men vi er ikke ferdige. Og i dag vil Herren trøste sine trette vandringsmenn. Salige er de som gråter, for de skal le! sier han. Salige er de som er på vei til det evige gjestebud, selv om veien er smal og steil, og tornene stikker din fot. Salig er du som er elsket av Gud, selv om menneskene smiler og spotter og forfølger deg. De der oppe har lidd som du.
”Her gikk de under stor forakt,
Men se dem nå i deres prakt!
Sant er det i så mang en nød
Litt tårestrøm på kinnet fløt.”
Trette venn! Sett deg nå litt på veiens kant og hvil ditt trette hjerte. Se opp! Og takk din Frelser som åpnet veien for deg med sitt blod. Han gleder seg over hvert skritt du tar. Han venter på den stund da du lukker ditt øye her, for å slå det opp til evig undring i Guds himmel. O, Gud skje lov!
(Fra ”Daglig fornyelse”. Sambåndet Forlag 3. november - Bibelsk Tro nr 5 2017 - Shafan sept 2017)