Vi skal først se på de farer vi står overfor når det gjelder de utallige forvillende røster som omgir oss, eller valget av lærere og bøker. Vi er som får i en ørken hvor man fra alle kanter roper: Kom hit, her er veien! Det er en mangfoldighet av bøker som representerer mange slags lærdomsvær. Men prøv åndene om de er av Gud, sier apostelen. For vi skal merke oss at alt ofte avhenger av de bøker vi har lest. Husk derfor at det er skadelig å lese, glem ikke at det er skadelig å høre, nemlig når det ikke er sunn lære vi leser eller hører. For det går inn i din udødelige sjel og forgifter for tid og evighet det dyrebareste du eier.
Men for den som vet at Bibelen er Guds ord, er det ikke noen fare, sier man. Dette er på sett og vis rett. Den som bruker Bibelen som Guds ord med et ydmykt og bedende sinn, skal helt sikkert finne livets vann og ved Guds trofasthet bevares fra villfarelsen.
Men akk!
Brønnen er dyp, og vi må ha kar om dem som bærer Bibelens hellige hemmeligheter, og da kan det bli farlig. For det er mange slags fortolkere. Djevelen bruker Bibelens ord som han gjorde da han fristet Jesus, og djevelens utsendinger gjør det på samme måten.
Hva skal vi så gjøre? Det første er at du ikke må stole på den menneskelige bedømmelse. For alle mennesker kan feile. Men vi har en regel for valget av bøker og lærere: Søker du Kristi lære, så se etter tegnene på Kristi lære.
Tegnene er spesielt disse to: Der hvor Kristus går fram med sin lære, der vinnes alltid noen sjeler for himmelen. De er forvandlet fra sikre, ugudelige verdensmennesker til gudfryktige, troende mennesker som er lykkelige i Kristus.
Det andre tegnet er at der begynner Satan og hans hær å storme, den ugudelige verden blir urolig og ser på den kristne lære som en nyhet, en forargelse og en galskap.
La oss se på hvordan vi skal lese Guds ord rett. Du skal huske på at det er skadelig å lese Guds ord når man ikke gjør det på rette måten. Det er som en skarp kniv som gjør stor nytte når den brukes rett, men stor skade når den brukes galt. Det er alvorlig at Guds ord aldri blir uten virkning når det trenger gjennom sinnet. Det virker til velsignelse eller forbannelse.
Tenk på Judas! Han hadde sett, hørt og erfart meget, men brukt det dårlig. Slik går det også i dag. Mange kan nesten hele Bibelen utenat, men sover i synd og sikkerhet. Andre har som Judas gått i Jesu og disiplenes selskap, men har mistet alt nådeliv i hjertet, all kraft og bevis på at nåden lever i hjertet. Disse er ikke bare som døde, som om de ikke hadde hørt noe Guds ord, men syv ganget verre, som Skriften sier.
Når du leser Guds ord, må du ta imot det som Guds ord, i frykt, lydighet og tro. Det skal ikke bare høres eller leses, men man skal gjøre etter det, lyde og tro det. Gjør du det, skal du ikke bli til skamme.
Du ser f.eks. at du mangler åndelig lys. Søk og be om det! Du ser at du må avlegge en synd. Gjør det straks, for dersom du bare hører og ikke gjør det, forherder du ditt hjerte. Og når skal det skje, om ikke nå? Og hva skal Guds ord tjene til, om vi ikke skal leve etter det?
Men sier du at du ikke makter å gjøre Guds vilje, må vi spørre: Men har da Gud forlangt for meget? Er han da urimelig i sine bud: Er det ikke rimelig at du elsker ham over alt og din neste som deg selv? Mer fordrer han ikke av deg.
Og - har du så alvorlig tatt deg sammen for å gjøre Guds vilje? Eller du har kanskje ikke tatt det så nøye, men vært sikker, hard, likegyldig og gitt deg lettsindig til synden? Er det ikke rimelig at du må fordømmes?
Hvis du begynner å tenke over dette og å lyde Herrens ord, vil du snart komme til å gjøre etter det. Da skal snart det ubotferdige og stolte hos deg falle, du vekkes opp av syndesøvnen og opplever din synd. Det blir en sorg over synden, en sorg etter Guds sinn som virker omvendelse. Når du så i din nød og avmakt anstrenger deg forgjeves, blir du nødt til å be om Guds Ånd, og da får du i erfaringens skole det rette lys i Guds ord - lyset ovenfra.
Uten erfaring er selv de mest lærde helt blinde i åndelige spørsmål. Og ingen kan forstå Guds ord uten Guds Ånd, som Luther sier:" IdetGud ga oss sitt ord, sa han: Jeg skal la det skrives og prekes tydelig men altid ordne det slik at det skal bero på min Ånd hvem som skal fatte det. Derfor ser vi også at de som mener de kan forstå Ordet av seg selv, de blir i mørke."
Da du ble vakt, betraktet du Ordet som Guds ord. På samme måte skal du også komme til sann tro når du i din syndenød ikke kan hjelpe deg selv og da hører det glade budskap om den uforskyldte nåde i Kristus. Dette gjelder hele livet. La Guds ord råde over din fornuft, ditt hjerte og ditt liv. Be alvorlig om Guds Ånd hver gang du skal høre eller lese Guds ord. Da skal du aldri bruke det forgjeves.
Vi skal så si litt om nytten og nødvendigheten av å bruke Guds ord. Her burde ordene skrives med ild i hvert hjerte. Alle vet jo at det er forsømmelsen av Guds ord som er årsak til all elendighet i verden, til svakhet i kirken og hos den enkelte. På den annen side er den rette og flittige bruk av Guds ord årsak til alt åndelig godt.
Det er sant at mennesket er falt, og fallets følger er bedrøvelige. Men han ga oss et hjelpemiddel, en himmelsk sæd som skal gjenopprette det tapte Guds bilde. Du kan bli seende, troende og salig ved å bruke dette middel, men hvis du ikke bruker det, er det umulig overvinne det onde og få oppreisning.
Vi har menigheter med gode lærere, men det står dårlig til ute blant folket. Hva er årsaken? Jo, de er ikke begynt å betrakte Guds ord hjemme, og så har de liten nytte av det de hører fra prekestolen.
Andre steder opplever de rike vekkelser - det begynner å grønnes og blomstre overalt. Men om noen år kjenner du ikke stedet igjen. Det er bare tistler og torner tilbake. Hva er årsaken? Jo, deres hyrde gikk hjem eller flyttet bort, det var ingen som tok seg av folket, og selv var de ikke kommet inn i Guds ord.
Andre steder var det ingen som sto i spissen for Guds verk, men folket selv hadde begynt å oppbygge seg innbyrdes med Guds ord. Og der går Guds rike fram. Eller tenk på din egen erfaring. Har du stått fast i alle prøvelser? Grunnen er Guds trofasthet, sier du. Men nå er Gud like trofast mot alle. Det var ikke fordi Gud ikke var trofast at kristenfolket døde her og der. Nei, forskjellen er den at hos de andre ble nådemidlet forsømt, men du brukte det.
Har du ikke også erfart at når du en tid ikke brukte Guds ord, ble du kald og død, svak og verdslig? Men når du leste flittig i Guds ord, følte du deg sunn og frisk i ditt indre menneske. Og når du holdt på å falle, var det et ord fra Bibelen som vekket deg og frelste deg.
Vi forstår hvor grusomt de behandler sin sjel som setter den himmelske føde til side. Det er ikke bare verden som forakter og tråkker på Guds ord, men også de som har smakt Guds gode ord. De lar ofte verden og kjødet hindre seg i å betrakte Guds ord. Så går hele dagen, ja, kanskje hele uken med uten at man leser. Eller om de et øyeblikk setter seg ned for å lese, så er hjertet så fylt av verdslige tanker, så det er som et brusende hav som ikke kan varmes opp av solens stråler. Resultatet av den slags lesing blir bare større ulyst til Ordet. Guds ord må vi betrakte med en stille, bedende ånd, om det skal varme opp hjertet.
Mange lar seg holde borte fra Guds ord av de mange jordiske ting, som Jesus siktet til da han sa at tornene vokser opp og kveler sæden, og dette er, sier han, bekymringer og rikdom og livets lyst. Man sier: Jeg har ikke til til å lese Guds ord så flittig, det er så meget som skal gjøres. Men det som skal gjøres, er noe jordisk, og det man best kan unnvære, er det himmelske, som altså er mindre viktig! Så forblindet er sjelen.
Men du sier: Våre plikter er hellige, og dem kan vi ikke forsømme. For den som ikke sørger for sine, er verre enn en vantro. Men Jesus sier: Du skal gjøre det ene, og ikke forsømme det andre. Om du fullkomment passer ditt jordiske kall, men lar nådelivet dø ut, så kan ikke dette jordiske frelse deg i døden og dommen.
Men det er djevelen som innbiller deg at ditt jordiske arbeid lider under din bibellesning og bønn. Du har ikke tid til å la Gud tale til deg og selv å tale til Gud, men du har tid til å snakke om bagateller med mennesker. Du har ikke tid til å nære din sjel en time, men tenk om Gud lar deg ligge syk et år. Verden står jo for det!
Når du forsømmer Guds ord, svekkes du i ditt gudsliv. Du klager over at du ikke vinner over dine fristelser, men hvordan kan du vente det? Bruker du Ordet, skal ingenting være umulig for deg.
Men du sier kanskje at du har forsøkt å betrakte Guds ord, men er ikke blitt bedre. Da er grunnen en av to: Du forstår ikke din omvendelse. Du tror at du i en fart skal bli meget hellig og from, og vet ikke at veien går gjennom fattigdommens og fornedrelsens dal. Og da kan du ikke se at du blir bedre og bedre, tvert imot.
Eller grunnen er den at du ennå er slave under synden. Du har ennå ikke fått nytt liv, ny lyst, nye åndelige krefter, og har da ikke brukt Guds ord rett. Du har f.eks. først forsøkt å overvinne det onde i deg før du tilegnet deg Kristi fortjeneste, dvs. at du ville bære frukt før du innpodes i vintreet Kristus!
Begynn nå å lyde Ordet: Fly først til Kristus og be om nåde. Siden skal det bli råd med syndens makt. La den dype egenrettferdighet fare, og kast deg som du er med alle dine feil i nådens favn. Da skal du erfare at hvor synden er stor, er nåden enda større. Nå skal denne nåde glede, smelte og forandre ditt arme hjerte, så det ikke lenger får smak på det onde, som før holdt deg fanget. Og det gode som du ikke maktet, skal nå bli din lyst.
Men du sier: jeg har lest Ordet uten at det gjør noe inntrykk. jeg er kald og følelsesløs. Da svarer jeg: Er du tilfreds med å høre Ordet på denne måten, er dette tegn på et ubotferdig og forherdet hjerte. Men er du ikke tilfreds, så er din kulde syndig, men din bekymring er et tegn på et redelig disippelsinn. Og du skal vite at du ikke hører Ordet uten nytte i denne tilstand. For du blir for det første mer ydmyket over deg selv enn av den kraftigste preken om ydmykhet, og for det andre blir en og annen god sæd lagt ned i ditt tørre hjertes jord. Når det så blir regnvær, fester den rot, spirer og bærer frukt.
Men du sier kanskje: Jeg behøver ikke lese så meget mer. Jeg vet i grunnen hva jeg må vite. Måtte jeg bare kunne leve etter det!
Hvor uforstandig du er! Det er jo ikke bare fordi du skal få mer kunnskap at du skal lese, men fordi du skal få kraft til leve. Vet du hva du skal vite, så står det bare tilbake gjøre det, og det gir bare Ordet deg lyst og kraft til.
Har du lyst nok i hodet, har du vel ikke nok kjærlighet, fred og fryd, tålmodighet og ydmykhet? Eller er din tro fullkommen? Er din kjærlighet så brennende at du ikke behøver å øke den ved Guds ord? Mange redelige spør: Hvordan skal det gå meg under svære prøvelser og vanskeligheter? Men, kjære venn, ditt nådeliv beror ikke på disse skiftende omstendigheter, men på om du vil benytte nådemidlene. Vi ser jo at mange vanskelige Guds barn bevares. under store prøvelser, som lam blant ulver, fordi de holdt seg flittig til Ordet, mens Guds barn med de beste forutsetninger døde åndelig talt, bare fordi de ikke holdt seg til Guds ord.
Vil du vinne det evige liv, må det åndelige få næring. Har du ikke tid til å lese i Guds ord, så må du ta den tiden - enten natt eller dag. For ett er nødvendig! Kan du ikke på forhånd gjøre dette, så kan vi på forhånd si deg at du ikke kan bli frelst en gang. Du kan fra nå av slutte å tenke på himmelen. Var du i fengsel og ikke fikk lese Guds ord, kunne nok Gud bevare deg uten det. Men ikke nå som du har det. For bruken av Ordet viser hva du regner som viktigst: det himmelske eller det jordiske.
Alle sjelesørgere må opprnuntre til å bruke Guds ord. For hvilken hyrde kan med egen hånd gi alle fårene nok føde? Men kan han få folket selv til å nære seg med Guds ord, da fører han sin hjord på herlige gressganger hvor de selv kan finne føde.
Vi skal ennå ta med noe som hører mer med til det utvortes, men som er viktig nok.
1. Det er best om det er orden i din bibellesning. Du skal ikke lese her og der, men ta en bestemt del eller en bestemt bok i Bibelen for deg og lese den gjennom. Da får du bedre oversikt og den rette mening i hvert kapittel og stykke. Du får også mer lyst til å lese Guds ord og er ikke i villrede hvor du skal begynne.
Er du mindre kjent i Bibelen, så begynn med Det nye testamente, som er lettere å forstå enn Det gamle testamente. Om du kan, så sett en bestemt tid av til å lese Guds ord. Ellers vil du være oppatt med alle ting uten at det blir noe av det.
2. Les ikke bare for deg selv, men del med andre. Da får du ofte dobbel kraft for ditt eget hjerte, og så gjør du andre en tjeneste. Det er en erfaring som er gjort gjennom alle tider, og når brødre deler Ordet med hverandre, har Ordet større kraft til å opplive hjertene. Det ville være mer enn nok belønning om du ved dette kunne føre et menneske til Gud.
3. Er du far eller mor, har du særlig ansvar for dine barns eller tjeneres sjel. "Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i dit hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp"(5. Mos. 6,7).Noen foreldre tar dette altfor tungt. Du skal ikke sørge over dette, men bare gjøre slik som Herren sier, og så kaste sorgen på Herren. Du skal bare ha omsorg for dem som er deg betrodd. Forkynner du Ordet for dem, og de ikke omvender deg, så har du iallfall befridd din sjel fra deres blod.
Men hvordan skal en gjøre dette? Mon man ikke gjør det best ved å sette en stund av til husandakt? På denne måten er du i stand til å sørge for dine. Dine nærmeste må ikke være sammen med deg og gå inn i evigheten uten at du har hatt omsorg for deres sjel.
Det blir nok kamp her, for djevelen vil gjøre alt han kan for å legge hindringer i veien. Men husandakten vil hjelpe deg på mange måter: Det onde blir mer ondt når det stilles sammen med det hellige: Har du syndet, blir det brytning i ditt indre når du skal nærme deg Gud, eller du synder straks etter andakten.
Luther siger:"Det finnes ikke et sterkere bolverk mot djevelen enn å sysselsette seg med Guds ord - tale og synge om det"
Men du er kanskje redd for at husandakten kan bli en tom skikk. Det skjer ofte, men ikke bare ved husandaktene, men ved alle nådemidler. Men skal vi forkaste de midler som kan misbrukes evangeliet, nattverden, kirkegang? På ingen måte, for ved nådemidlene kan iallfall noen vinnes, men uten dem ingen.
Skulle du ikke ønske en huspredikant som daglig prekte for deg og din familie til lærdom, omvendelse, trøst og fred? Du kan uten betaling få de største hoffpredikanter til å preke i ditt hjem - konger og hellige profeter, Kristus selv med apostlene kan daglig preke i ditt hjem. Skulle du ikke skamme deg og angre bittert at du har vist fra deg et slikt tilbud.
(Afsnit fra "Vejledning til Fred" af C.O.Rosenius - Lunde Forlag 1968 - Shafan 28-10-17)