Paulus andre forbønn for efeserne

Eivind Gjerde - Bibelsk Tro nr.4/2017

Det er vel ingen stor overdrivelse å påstå at det er ingen menighet i kristendommens historie som Gud har vist større nåde, enn menigheten i Efesus.

Menigheten ble grunnlagt under apostelens tredje misjonsreise. Paulus ble i byen i omtrent tre år, og alle som bodde i den romerske provinsen Asia fikk høre Guds Ord. Gud utførte mektige kraftgjerninger i byen og mange mennesker lot seg frelse. Det ble et realt oppgjør med synd og ugudelighet. Apostelgjerningene kapitel 19 kan fortelle at de som hadde drevet med trolldom og magi, kom med svartebøkene sine og brente dem opp foran alles øyne: ”Slik hadde Herrens ord stor framgang og fikk makt” (Apg 19,20)

Vekkelsen i Efesus var etter det vi kjenner til, den mest gjennomgripende av alle vekkelsene Paulus kom opp i. Gud viste stor nåde mot denne byen der synden hadde hatt så sterkt grep på folket.

Paulus hadde en veldig omsorg for de nyfrelste. I sin avskjedstale til de eldste i Efesus sier han: ”Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer”. Dvel litt ved dette! De kristne kunne sitte ansikt til ansikt med apostelen som så dem dypt inn i øyene, og mens tårene rant på hans kinn, kunne han innstendig be dem om å holde fast ved Jesus Kristus som sin eneste Frelser og Herre. For en omsorg. For en varme. For en kjærlighet.

Til alt overmål sendte apostelen dem Efeserbrevet mens han var fange i Rom. Det er sagt at Romerbrevet er det dypeste brevet i Det nye testamentet, mens Efeserbrevet er det høyeste. Vårt trosblikk blir løftet til de himmelske høydene i Efeserbrevet: ”Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus”.

I sitt fravær lå efeserne Paulus sterkt på hjertet og derfor ba han for dem. Det er to forbønner for efeserne i Efeserbrevet. Vi skal stoppe kort for den andre forbønnen. Når vi leser denne forbønnen, skal vi ha i tankene at de fleste kristne i Efesus var fattige slaver. De hadde nok mange slags materielle behov, men apostelen legger ingen vekt på det i sin bønn. Han har et dypere og viktigere sikte. Vi må ikke misforstå. Gud har omsorg for alle sider av våre liv, men mest vårt evige ve og vel.

Vi finner hans andre forbønn i Efeserbrevet kapitel 3,14-19. Hva ber apostelen om her? Vi finner fem bønnemner i denne teksten.

1. Efeserne må styrkes med kraft i det indre mennesket.

Paulus ber at Gud etter sin herlighets rikdom skal gjøre dette ved sin Hellige Ånd. Trenger vi Guds kraft? Ja, det gjør vi. Hvem er Guds kraft? 1 Korinterbrev svarer på det. Guds kraft er Jesus Kristus (1 Kor 1,24). Når Jesus Kristus bety mer for en kristen enn før, der har Gud vært til stede og styrket med sin kraft.

2. At Jesus Kristus får bo ved troen i deres hjerter.

Det andre bønneemnet viser at det er avgjørende for en kristen å bli i troen på Jesus Kristus livet ut. Vi synger i en sang:

”Begynt er ikke endt,
det må du vite.
Du som har Jesus kjent,
bli ved å stride!”

Frafallets uhyggelige mulighet ligger der for enhver som har startet på veien til himmelen. Vi leser den tragiske historien i 1 Samuels bok om kong Saul. Herrens Ånd måtte til slutt vike fra ham (1 Sam 16,14). Slik vil ikke Gud det skal gå med deg. Derfor vil Jesus Kristus bli i ditt hjerte hver dag livet ut.

3. Grunnfestet og rotfestet i de fire dimensjonene i Kristi kjærlighet.

Skal Jesus Kristus bli boende ved troen i våre hjerter, er det avgjørende at vi få være godt plantet i hans store og uendelige kjærlighet. Gud har vist den største av all kjærlighet da han lot sin enbårne Sønn lide og dø for våre synders skyld, og lot ham stå seierrikt opp fra de døde den tredje dagen.

I den ufattelige kjærligheten Gud har vist oss i sin Sønn, er det fire dimensjoner som vi sammen med de andre hellige, blir bedt om å være i stand til å fatte. Disse dimensjonene er bredden, lengden, høyden og dybden. Det er så bredt hos Gud at han ønsker å frelse alle mennesker (1 Tim 2,4). Det er håp for alle som vil tro på Jesus Kristus. Det er så langt hos Gud at han har elsket oss med en evig kjærlighet (Jeremias 31,2). Det er så høyt hos Gud at hans miskunnhet er som den høyde himmelen har over jorden. Den høyden er uendelig (Salme 103,11). Det er så dypt hos Gud at hans nåde rekker til den som falt aller dypest i synd og Guds opprør. Ingen har nemlig vært dypere enn Jesus Kristus som gjorde seg til ett med vår synd og tok straffen for den (2 Kor 5,21).

Du arme, sønderknuste sjel, dvel litt ved disse fire dimensjonene! Se på innholdet av dem og se deg glad og fri!

4. Kjenne Kristi kjærlighet som overgår all forstand.

Ingen kan kjenne solens hemmeligheter fullt ut, men vi erfarer dens varme. Heller kan ingen forstå Kristi kjærlighet fullt ut, men vi kan erfare den. Han renser våre hjerter. Han fyller oss med glede over frelsens under. Han svarer i sin tid på våre bønner. Han møter oss i vårt mørke. Dette erfarer vi og takker ham for.

5. Fylt av hele Guds fylde

Det siste bønneemne inneholder de fire første. Når det blir oppfylt i våre liv, fylles vi med hele Guds fylde. Guds fylde er uløselig knyttet til Jesus Kristus!

Dette lå apostelen på hjertet for efeserne. Skulle ikke det samme ligge oss på hjertet? Derfor skal vi få lov til å be denne forbønnen med og for hverandre. Gjør det i Jesu Kristi navn.

(Artikel af Eivind Gjerde Bibelsk Tro nr.4 2017 - Shafan 30-06-17)

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

skrevet