De korsfestet herlighetens herre

Kjell Dahlene - BIBELSK TRO 2/2018

«Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre». (1Kor 2,8)

Ikke noe sted blir lys og mørke brutt så dramatisk som på Golgata der Jesus henger på det midterste kors. Her krysses den dypeste fornedrelse med den mest opphøyede herlighet, Her møter vi den største fattigdom og den høyeste rikdom. Her kysser nåde og sannhet hverandre. (Sal 85,11). Fordømmelsens krefter er beksvarte, men fra det dypeste mørke stråler det mest vidunderlige lys, med den mest dyrebare frihet. Fra korstreet triumferer seiersropet: «Det er fullbrakt».

Paulus fører oss inn i denne korsets gåte når han sier «korsfestet herlighetens Herre». Vi står overfor det ufattelig. Ingen av oss er i stand til å forstå hva som foregikk i den himmelske verden da Jesus ble korsfestet og døde. Motsetningene er så mange og ubegripelige. Men forsoning med Himmelens Gud skjedde ved dette kors. Det er ubeskrivelig stort for den som får se det gjennom troens øyne. Det var for min skyld han hang der og døde.

Her dør han som er selve Livet. Overfor ham hadde døden ingen makt, derfor satte han livet til av seg selv. (Joh 10,18). Han som bærer alle ting og all ting står ved ham. (Kol 1,7). Likevel overgir han seg i urene menneskers hender. I hans hånd er yppersteprestene og Israels eldste. Den mektige romerske arme er underlagt hans makt, likevel lar han seg spikre til et grovt, romersk kors. Han som synden var totalt ukjent for, dør under syndens dom og forbannelse.

Herlighetens herre i fornedrelse

Han som er alle tings opphav, ble menneske i jomfru Marias liv og steg inn i vår verden. I sin gjerning møtte han lite forståelse hos dem som gjaldt for noe i samfunnet. Likevel var det noen som gjennom hans liv og tjeneste så hans herlighet. Men de fleste avskrev ham. De så en fattig omreisende forkynner og en mann som helbredet og gjorde under. Omringet var han av spioner som søkte noe å anklage ham for, en mann som avslørte synden i samfunnet og i menneskenes hjerter. For mange ble han brysom.

Og så endte det med at de forkastet ham. Det høye råd dømte ham til døden og folkemengden ropte «Bort med denne!» «Korsfest ham!». Og de romerske myndigheter harselerte med ham og dømte ham til døden. «…dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender». (Apg 2,23). De overlot ham til mennesker som ikke kjente loven og hengte ham på korstreet.

Vi så hans herlighet!

Slik sammenfatter apostelen Johannes livet sammen med Jesus. Jesu herlighet kunne en ikke se i hans klesdrakt og framferd på Israels fjell og daler. Men likevel så de disse herlige glimt som gjorde at de aldri glemte dem. De så Jesu herlighet da han ble døpt av døperen Johannes og himmelen åpnet seg. Under bryllupet i Kana så de hans herlighet der det står: «Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og disiplene hans trodde på ham». (Joh 2,11). De var vitner om hans storhet da de var sammen med ham på fjellet. Denne herlighet ble preget inn i apostelen Peter og han beretter «…vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell». (2 Pet 1,16-18)

De korsfestet herlighetens Herre

Det hviler et stort ansvar på dem som var skyldige i dette overgrepet. De forstod ikke rekkevidden av det de gjorde, fordi de ikke kjente ham. Deres øyne var lukket og deres forstand var formørket. Djevelen hadde lyktes i sin gjerning. «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde». (2Kor 4,4)

Det faller et stort ansvar på Israels ledere og Israels folk. Peter konfronterer både folket og Israels ledere med denne blodige uretten. «Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet». (Apg 2,36). «Så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud reiste opp fra de døde – ved ham står denne mannen helbredet for øynene deres». (Apg 4:10)

Men Guds ord er tydelig på at alt ansvar ligger ikke hos jødene. En fryktelig urett er gjort mot Israels folk av kirkens menn. De har forfulgt det folk Herren har utvalgt og som Kristus ble sendt til og kalt dem «Kristus-mordere», men slik ser ikke Himmelens Gud på det. Det var ikke Israel som korsfest Kristus, men hedningene, representert ved romerne. Dette holder Peter klart fram da han forkynner: « Ja, i sannhet! I denne byen samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje». (Apg 4,27-28).

Jesu korsfestelse var et felles ansvar. Både jøder og hedninger står på anklagebenken. Hele verden er skyldig.

Vår frelse var avhengig av at herlighetens Herre ble korsfestet.

Det er dette som Peter har fått se inn i. Vel ligger det et tungt ansvar på dem som korsfestet Herlighetens Herre, men bak denne bestemmelsen ligger et råd i Guds hjerte. Det uttrykker Guds frelsesomsorg. Det var på denne måten han kunne frelse en fortapt verden.

I Hebreerbrevet leser vi: «For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene,» (Heb 7,26)

Vårt fall og vår synd stiger like til himmelen (Jon 1,2 - Luk 15,21) og er mørk som selve avgrunnen. Ingen andre enn Herlighetens Herre var kvalifisert som frelser for vår fortapte slekt. Englefyrster, serafer og kjeruber stod maktesløse. Bare han som eide himmelens herlighet og gunst, englenes tilbedelse og Faderens velbehag, var skikket til å bringe frelse til en fordømt verden.

Fra herlighetens Herre faller det himmelske lyset over vår frelse. Vi får se noe av hans herlige, - noe i kraft og styrke. (1 Kor 1,24). Men først og fremst får vi se hans nådes herlighet når den blir åpenbart for vårt hjerte, Det fører til en dyp takk og lovprisning for hans store frelse som dekker alle våre behov.

Denne herlighet får vi se litt av når trengsler, hån og spott blir oss til del. I slike situasjoner deler vi Kristi kår i denne verden, og han kan åpenbare seg både for oss og i oss. «Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere». (1 Pet 4,14)

(Kjell Dahlene i BIBELSK TRO 2/2018 - Shafan 14-03-18)

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

skrevet