Han er ikke her, han er oppstått slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! (Matt 28,6) 

Hele kristendommen står og faller med Jesu oppstandelse fra de døde. 

Hvis ikke Jesus hadde stått opp, så hadde det ikke vært noen syndenes forlatelse, selv om synden var sonet. "Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere har, er intet... Men er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus" (1 Kor 15,14.17-18).

Noen mener at det har ingen betydning for frelsen om de finner noen knokler av Jesus i en grav i Jerusalem. Jo! Det har alt å bety. For hvis de finner Jesu knokler i graven, så er ikke Jesus stått opp legemlig, og da er vi fortapt. 

Derfor er ikke oppstandelsen bare viktig, men den er helt avgjørende. Leser du i Luk 24,38-43, ser du det understrekes at Jesus var fysisk legemlig oppstått. Ingen av oss kunne heller stått opp, hvis det ikke hadde vært en oppstandelse. Fordi han er førstegrøden, så kommer vi andre etter. 

Da Jesus stod opp fra de døde, så stod vi opp med ham, fordi vi er knyttet til ham, gjort ett med ham. Hvor velsignet det er å få være knyttet til Jesus. 

I vår bekjennelse sier vi at vi tror på legemets oppstandelse. Vi skal oppstå med hele vår person, med vår egen personlighets preg. Da Jesus var blitt menneske, er han menneske i all evighet. På samme måte skal du være menneske i evigheten. 

Døden hadde ingen rett eller makt over Jesus, og kunne ikke holde på ham. Døden kan derfor heller ikke holde på deg som tror på den oppstandne Jesus. Ved troen på Jesus, får du del i alt det han har vunnet.

(Andagt 31.marts - af Odd Eivind Stensland  fra  I LYS AV ORDET - Siftelsen på Bibelens Grunn 2000 - Shafan 23-03-18)

Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline