VIL DU BLI FRELST?

"Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mere, forat ikke noe verre skal vederfares deg." (Joh 5,14)

SYND OG SYKDOM

Den rnannen vi her hører ble helbredet av Jesus, led av en sykdom som hadde årsak i et syndig liv. Det skjønner vi av Jesu formaning til ham: "Synd ikke mere forat ikke noe verre skal vederfares deg!" (V.14.) 

Av det må vi vokte oss fo å tenke at all sykdom kommer av bestemte synder! - selv om vi nok vet at det er synden som har brakt sykdommen, såvel som alle andre slags lidelser, inn i verden. 

Slett ikke all sykdom har årsak i bestemte synder. Da Lasarus i Betania ble syk, var det såvisst ikke fordi han hadde giort noe galt. Da disiplene spurte om den blindfødte, om det var ham eller hans foreldre som hadde syndet, svarte Jesus at hverken han eller hans foreldre hadde syndet, men han var født blind forat Guds herlighet skulle åpenbares på ham. 

Gud sender ofte sine troende sykdom for å prøve deres tro eller for å gi dem en nødvendig tukt. Likeså bruker han ofte sykdom hos verdslige mennesker som ellers lever et ærbart liv, for gjennom den å få dem i tale. Og han bruker sykdom i sin tjeneste mangen gang for å kalle sine troende ut av denne onde verden og hjem til seg. lkke i noen av disse tilfeller har vi rett til å si at sykdommen har sin årsak i bestemte synder. 

Men i dette tilfelle clreier det seg om sykdom som er direkte følge av et syndig liv. 

Det er enkelte synder som på en særlig måte fører onde følger med seg: usedelighet, drukkenskap, fråtseri, utsvevelser osv. I det hele tatt: Det blir aldri uten legemlige følger når et menneske vil leve bare for å nyte livet. Skriften taler sterke ord om dem som synder mot naturen. Og Gud har ordnet det så at før eller siden må et menneske høste frukten av det han har sådd. 

Det er forresten et guddommelig forsyn! Tenk om en skulle kunne fråtse, leve som en vil uten grenser og skranker, uten minste frykt for følgene? Det ville blitt til evig ulykke! Ved at Gud har ordnet med følger av et syndig og utsvevende liv, har han oppnådd to ting: 

Det er en grense for hvor lenge et menneske får boltre seg fritt til sin egen og andres ulykke. Det kommer en tid da synden ikke lenger kan nytes, men blir besk og sur. 

Når et menneske lider under syndens følger og livet er blitt ham en lidelse, kan Gud få en anledning til å nå ham med sitt ord. Det kan han ikke så lenge han nyter synden.

Gjennom syndens bitre følger kan Gud nå mange som ellers ville være prisgitt evig undergang! Derfor er det sannelig et guddommelig forsyn at Gud allerede her i verden lar et menneske høste det som han sår. 

SYND - OG ET FORSPILT LIV 

La oss prøve å tenke oss hvorledes den mannen vi hører om i Ordet, hadde det. - Ikke fordi det i og for seg har så meget å bety; men fordi det kan hjelpe oss til å se hvorledes Jesus er. 

I 38 år - en hel menneskealder - hadde han ligget syk på grunn av at han i sin ungdom ikke hadde stelt seg rett! 

For en tilværelse! 
Ikke kunne han arbeide, ikke leve noe familieliv, ikke bruke sine evner, ikke engang gå. Trolig led han av den sykdom som Det nye testamente kaller å være "vissen", dvs. at ett eller flere lemmer svant hen på ham. Ikke på noen måte kunne han leve et normalt liv eller gjøre den gjerning Gud hadde tiltenkt ham. 

Hvordan tror du det måtte føles? 
Han som vel skulle hatt en familie å forsørge, en gjerning å gjøre, han lå nå der til byrde og avhengig av dem som ville ta seg av ham og gi ham litt mat og hjelp. 
Og han hadde ingen som helst utsikt til at det kunne bli annerledes. 
Og det verste av alt: Den uavlatelige bebreidelse: dette har jeg selv forskyldt! Dette kunne vært unngått om jeg hadde stelt meg rett. 

Hvorledes tror du denne manns karakter og viljeliv var etter å ha ligget 38 år på denne måten? 
Hele personligheten var ødelagt. Ikke bare slik som den er ødelagt hos alle mennesker på grunn av synden: døde i synder og overtredelser. Overfor Gud og til vår frelse er vi alle like fortapt. Men også slik at han aldri mer kunne leve som et normalt menneske og gjøre en manns gjerning. 

Mange ble aldri det de skulle på grunn av sin ungdoms synder og et utsvevende liv. De kom aldri til å bruke sine evner. Det er mange forskuslete personligheter på grunn av at de gav seg til å følge sine lyster. 
Noen har ødelagte nerver. Andre har pådratt seg en livsvarig sykdom. Men det verste er at karakteren er ødelagt. Viljelivet er brutt, følelseslivet forkvaklet. 
Det som et menneske normalt har avsky for, er blitt deres last. De treller under sine lyster. Og så vet de med seg selv at det er så uhyggelig selvforskyldt. 

Men om vi menneskelig talt ikke ligger under for laster og har ødelagt vår helse, gad jeg vite om det er noen av oss som ikke kjenner hvorledes synden har satt merker i vår karakter. Merkene sitter igjen også etter at en er frelst, og en får kjenne det hele livet. 

DE SOM SVIKTET KALLET 

Det er heller ikke få som får lide under bevisstheten om at de en dag sviktet sin Frelser. 

Jeg har møtt mennesker som i sine unge dager sviktet et misjonskall de var overbevist om. Det kostet for meget å være lydig, syntes de. Og så har de med årene måttet lære at det kom nok til å koste mer å være ulydig. 
Noen har sviktet andre kall. De kunne ikke tjene penger nok i den gjerning Gud hadde gitt dem. Eller de syntes ikke de ble store nok, folk aktet ikke nok på dem. Mer enn én som var kalt til å forkynne ordet i vårt land om Jesus, har sviktet her. 

Enten på grunn av timelige bekymringer eller av trang til å ha det godt her på jorden, forlot de den vei Gud hadde lagt for dem og begynte å gå sine egne veier. 

Og hvorledes gikk det? 
Mange av dem mistet livet i Gud. De kom åndelig talt på videvanke. Og fordi de ikke lenger hadde Guds velsignelse over seg, har aldri noe lykkes for dem. 

La meg - i parentes - få si: Har du en gjerning Gud har gitt deg, så bli tro i den om det enn må synes så smått! Tro aldri at noe skal bli bedre for deg ved at du velger din egen vei istedenfor Guds vei! 

Noe av det mest triste en allikevel kan oppleve er å møte mennesker som har hatt kall fra Gud til å omvende seg, men som stod imot: Det kostet for meget å bli en kristen! 
Et menneske er aldri den samme etter å ha hatt Guds kall som han var før:

Enten følger han kallet og omvender seg og blir frelst, og da blir det i sannhet et nytt liv. Fred med Gud, en fullkommen rettferdighet i Jesus og et nytt sinn i hjertet! 

Eller han står Guds Ånd imot, og da er han heller ikke den samme som før. Han vet at han bevisst har stått Guds Ånd imot, og du kan tro han får kjenne det: En nagende orm i samvittigheten. 
Her er mennesker nok som av bitter erfaring må sanne i dag: Da jeg sviktet min Frelser, kom jeg ut av kurs. Og kostet det meget å være lydig må de i dag med bitter smerte erkjenne at det har kostet mer å være ulydig. 
Om ikke det er blitt store legemlige følger, ja, om en har nådd frem til rikdom, en god forretning, gode jordiske kår, hva betyr det når en har en gnagende orm i samvittigheten som tærer all ens livslykke ? 

Enten du er et ufrelst menneske som bærer på følgene av ditt syndeliv eller følgene av å ha stått Guds Ånd imot den gang Gud kalte deg til omvendelse, eller du nok er en kristen, men har sviktet din Frelser da han kalte deg til en gjerning i sitt rike og du nå bærer på bitre følger av å ha vært ulydig, - i begge tilfeller har Jesus et ord til deg. 

VIL DU BLI FRISK? 

Det er et vidunderlig bilde av Jesus Ordet gir! 

Se først på Jesus slik som han kom til mannen ved Betesda dam. Han visste hvorledes mannen hadde det. Og går til ham og spør: "Vil du bli frislt?" 

Hva tror du det måtte virke? 
Jeg synes jeg hører svaret: Ja, var det bare mulig! 
Når et menneske møter Jesus med det svar, er det håp! 
Da er hjertet ennå ikke forherdet. 

Og Jesus gjør mannen frisk. Han gjenoppretter alt for ham. Det måtte være med underlige følelser at han tok sengen sin og gikk etter å ha vært syk i 38 år! Fremstillingen i Ordet er knapp, men det ser ut som mannen likefrem var desorientert. 

Om det ikke uttrykkelig står at mannen også ble frelst, sies det dog indirekte: "Synd ikke mere for at ikke noe verre skal vederfares deg." Der synes Jesus tydelig nok å si: Det er noe som er verre enn å forspille sin helse, det er verre å gå fortapt. Stell deg nå ikke slik at du skal komme til å gå fortapt. 

Evangeliene viser at Jesus lindret nød og hjalp overalt hvor han slapp til. Vantro hindret ham ofte, men slapp han så sant til, var det hans trang å hjelpe. 
Men allikevel viser det seg at han først og fremst søkte hen til dem som han så han samtidig kunne få frelse. Og jeg tror Jesus både frelste og helbredet mannen ved Betesda dam. Og hva gjorde vel han? Han hørte på Jesus og tok imot ham! 

JESUS MØTER OSS DER VI STÅR 

Slik kommer Ordet og bringer Jesus til deg. 

Jeg vet hvorledes du har det, sier han. Akkurat der du står, vil jeg møte deg. Jeg vet om din bundne vilje, jeg vet om ditt mislykkede liv. Jeg vet om ormen som gnager i din samvittighet. 
Vil du at jeg skal ta meg av deg? 

Det store med Jesus: Han møter oss alltid nettopp der vi står. Men han kan ikke tvinge oss med fysisk makt! Samfunn må alltid være gjensidig. Derfor går han overbevisningens vei. 
Han må først få vekke trangen til å bli hjulpet. Og hør nå litt om hva Jesus kommer til deg med: Alt det du har gjort og alt det du er, har han kjøpt deg fri fra i sitt soningsverk på Golgata. 

Skyldbrevet utslettet han. Men merk særlig: "Han har løskjøpt oss fra vår dårlige ferd." (1.Pet 1,18.) 

REN FOR GUD - OG LØST 

Tenk på disse to ting: Bli ren for Gud. Bli løst fra det onde en er i seg selv. 

Begge deler får en ved å ta imot Jesus. Det ligger ferdig. "I ham har vi forløsning ved hans blod, syndernes forlatelse." (Ef 1,7.) 

Rettferdiggjørelsens salige hemmelighet: I Jesus får jeg til odel og eie alt Gud krever av meg. Derfor kan Gud erklære meg for å være rettferdig. Og ved å ta imot denne rettferdighet, blir jeg også et nytt menneske. 

Både rettferdiggjørelsen og gjenfødelsen, eller om vi skal si levendegjørelsen, er en gave. Mange strever med å få et nytt sinn forat de kan få det rett med Gud. Men det er å sette saken ganske på hodet. Likesom en får det rett med Gud ved å ta imot Jesus, får en også et nytt sinn ved å ta imot Jesus. Gjenfødelsen er også en gave. 

Dette tilbyr Jesus deg i sitt ord! Hva svarer du? 

Men nå skjønner du: Han må få gi seg selv til deg. Han vil ikke lappe på fillene. En fyller ikke ny vin i gamle sekker. 
Derfor vil han møte deg på ditt ømme punkt for å komme deg til hjelp akkurat der du står. 
Hvor var det ulykken begynte i ditt liv? Vil du erkjenne det og vil du ta imot Jesus? 

Jeg kan ikke love at Jesus alltid vil gjøre en frisk eller ta bort merkene etter det gamle liv. 
Ofte gjør han det også. Og han vil kanskje gjøre det mer enn vi ofte tenker. 

Men én ting vet jeg: Endog merkene blir til velsignelse for den som eier Jesus. (Rom 8,28) 

Og hva betyr vel alt annet mot det at en vet at en står ren for Gud og er frelst fra hele sin dårlige ferd. 
Endog det onde i en må tjene en til gode når en har lært å kjempe mot det i tro. 
Jo mer det gamle menneske avsløres, dess mer får en se hva en er forløst fra i Kristus. 

Du som er en kristen, men er kommet ut av kurs og lider under at din egentlige kallsgjerning får du aldri gjøre, for du kan ikke leve livet ditt opp igjen: les Jer 18,2-6. 

Gud kan bruke deg, vel å merke hvis du har det rett med Jesus og har erkjent når og hvor du sviktet ham. Den som skal gjøre Guds gjerning, må ha en ordnet fortid. Dvs. må eie Kristus og leve rett i ham, for hele vår fortid er ordnet i ham, likesom hele vår fremtid gis oss i ham. 

Jesus vil altså møte deg der du står! Og han vil være alt for deg til liv og gudsfrykt! 

Avvis ikke dette budskap forat ikke noe verre skal vederfares deg! 
Den som lever i et urett forhold til Jesus, er i en farlig stilling inntil han har tatt imot Jesus. 

Så lenge vi er her i verden, kan du komme til ham som du er og få alt ordnet. Men du kan ikke komme inn i himmelen som du er. 
Der kan du bare komme inn ved Jesu rettferdighet og fullbrakte Verk. 
Det er ille å ha syndet og forspilt sine anledninger. Men det er en ting som er enda verre: Avvise evangeliet! 

Nå spør Jesus: Vil du bli frelst? Vil du bli hjulpet? Hva svarer du? 

Dette ord kaster også lys over vår oppgave som kristne. Gud har oss som frelste mennesker her i verden for gjennom oss å bringe ordet om Jesus til dem som står utenfor Guds rike. 

Om vi kunne få nåde til å møte våre medmennesker rett! Ikke ovenfra og nedad. 

Hva er vel vi? Benådede mennesker. I oss selv ikke det grann bedre enn andre. Vår ære er at Jesus kom til oss og tok seg av oss i vår nød. 
Derfor gjelder det at vi peker på hjelpen slik som vi har møtt den i Jesus. 

Det er godt å møte kristne som ikke er store i seg selv. Det er så altfor meget av den ånd at en skal trekke andre opp til en selv istedenfor selv å stige ned til de andre. 
Hedningelandene vrimler av slike mennesker som ordet taler om i dag. Hvem skal hjelpe dem om ikke vi!

Å, om Jesus måtte få være det for oss som han gjerne vil! Og om vårt liv kunne være disponibelt for ham!

(Kapitel IX i "LIVETS BRØD" Af Øivind Andersen - GRY FORLAG 1966 - Shafan 13-01-18)

---