«Ingen kan se Guds rike, om han ikke blir født på ny» (Joh 3,3).
Det er den nye fødsel det her er tale om. Det merker vi best når et menneske i et øyeblikk føres over fra den dypeste syndenød til en klar og frydefull visshet om nåden for Jesu skyld. Men også du som nådde fram til denne visshet litt etter litt, vet om en tid i livet ditt da denne store forandring også skjedde hos deg. Du minnes ditt gamle liv og vantro som en lang mørk natt, som etter hvert har blitt avløst av en ny og herlig dag, der nådens sol er gått opp over deg med legedom under sine vinger. Derfor kan du gjøre den blindfødtes ord til dine: «Ett vet jeg, jeg som var blind, ser nå.» Derimot er det en farlig ting å trøste seg med noe som er direkte i strid med Bibelens ord og eksempler. Det gjør den som regner seg for en kristen uten at han vet om en slik grunnleggende forandring eller vendepunkt i sitt liv.
Men at du ikke kan merke alle nådens virkninger i ditt hjerte, og heller ikke vet dag og time for din omvendelse, strir ikke imot Guds ord. En gradvis vekkelse ved lovens påminnelse, og en tilsvarende gradvis tilegnelse av evangeliet om Jesus er like fullt en frelsende tro som den brå overgang fra død til liv.
(Fra ”Kristus – vår rettferdighet”, 4.dag)
(C.O.Rosenius - Bibelsk Tro nr.4/2019 - Shafan 26-06-19)