Vokt dere for de falske profieter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glubende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tístler? Slik bærer hver godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt,blir hogd ned og kastet på ilden. (Matt 7,15-20)

Med disse ord vil Jesus berge oss fra noe som både kan være vanskelig å oppdage og lett å ta feil av. Vokt dere, sier han og gir sitt alvorlige varsku mot å bli bedratt av falsk lære og falske profeter.

Nødvendig advarsel

Budskapet om å ha kritisk årvåkenhet er ikke det vi er mest motivert for å høre Men Guds ord taler alvorlig til oss om a være på vakt mot ubibelsk lære og vrang forkynnelse. Den sløvhet som aldri er redd for det falske eller frykter for villfarelsen, er ytterst farlig.

Vi lever i den siste tids flokete åndssituasjon, som Skriften sier skal være preget av vantro, umoral, lovløshet og villfarelse. «Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange». Matt. 24,11. Falskheten har alltid fulgt i helen på sannheten og vært en trussel. Ikke for sannheten selv som er uangripelig og uforanderlig, men for mennesket som lar seg bedra og forføre. Sannheten trenger ikke vårt vern, men vi behøver dens rettledning og beskyttelse mot djevelens forførende ånder og falske veiledere. Derfor må vi ta på alvor Jesu ord om at noen og noe forfører menneskene.

Både det gamle og det nye testamentet advarer mot falske profeter. Eksemplene er mange: Jer 6,14; 8,11; 23,16-24; Esek. 22,27-28; Sef 3,4; Matt 24,11.24; Mark 13,22. Jesus sa: «For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig». NT advarer også mot «falske apostler» 2Kor 11,13; «falske brødre» 2Kor 11,26; «falske lærere» 2Pet 2,1; «falske vitner» Matt 26,60.

Falske profeter

Jesus sier at de falske profeter kommer i fåreham. De gir seg utseende av å høre med til fåreflokken, men er altså forkledd og opptrer som vennlige og ufarlige. Sympatiske og hyggelige mennesker er vi svake for. Men læren og forkynnelsen skal vi ikke bedømme etter om vi liker den som formidler budskapet. Det falske er ikke guddommelig inspirert. men eget påfunn og ønske. som ofte presenteres både besnærende og behagelig.

Den falske profet formidler altid sitt budskap ved forkynnelse. «Han kan være en materialist som med ord og eksempel lokker til irreligiøs levemåte og slik gis et falsk vitnesbyrd om livet uten Gud». Det fremstilles som noe fritt og ønskverdig, mens det i virkeligheten er trellbundet av synden og pà vei til fortapelsen. Mange slike forførere fornekter menneskets behov for frelse og samfunn med Gud.

En falsk profet er den som tar seg frihet til å la bibelkritikken overprøve og avgjøre tolkningen av Skriften. Uten å frykte for Guds dom legger han til og trekker fra som det passer for eget liv og meninger, og tidens tanker og følelser. Det er falskt når det forkynnes en kristendom og moral som strider mot Bibelens ord om omvendelse, syndsbekjennelse og forsakelse. Enhver åndsretning som lærer en annen vei til Gud enn gjennom Jesus Kristus, Guds Sønn, representerer et falskt budskap. Det falske fører ikke mennesket til sann erkjennelse, syndsforlatelse og fred med Gud. Heller ikke kan det som er vrangt lede til å elske Kristus og hans folk, og til lydighet mot Guds bud.

Situasjonen i vår tid krever åndelig årvåkenhet og det troens mot som reagerer tydelig på villfarelsen, også overfor kristne autoriteter som avviser sannheten og alvoret om dette. Våker vi ikke, blir vi offer for det falske! For djevelen, verden og syndenaturen vår, er samstemt i motstanden mot Guds ord. Både innenfra og utenfra angripes det, ved at stadig mer av àpenbaringsordet neglisjeres og fornektes. «De falske profetene har arbeidet i etapper. Først oppløser de den kristne lære om Gud, om Kristus, Bibelen som Guds ord. Siden når dette har båret frukt og tiden er moden, har man nå begynt å oppløse Guds bud for å påskynde den alminnelige moralske oppløsning» (G. A. Danell).

Hordan kjenne de og det falske?

To ganger sier Jesus i denne teksten at vi skal kjenne dem på fruktene. Det er de sikre og ufeilbare kjennetegn. Men hva er «fruktene» han talte om her? De kan ikke være tilhørerskaren, hvor imponerende den enn er. Det kan heller ikke bare handle om det ytre umiddelbare resultat, som iblant tar seg glimrende ut.

Med «fruktene» må menes den virkning deres innflytelse har på dem som hører og følger dem, og som enhver kan dømme om av erfaring. Det som vokser frem og skjer på sikt, ikke bare i øyeblikket. Om det ser bra ut til å begynne med, vil tiden vise hva slags frukt det egentlig etterlater seg. Frukten trenger tid for å komme til syne og vise hvordan den er. Det blir aldri noe godt av noe galt. Men det motsatte er også et faktum: «Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt». Det som hjelper mennesket til sann tro og liv i Gud, kommer ikke fra noen ond kilde, selv om det måtte ha uvante uttrykk. Jesus lærer oss å la resultatet tale for seg selv. Vi skal både ta tiden og erfaringen til hjelp. Det er nødvendig å spørre: Hva slags virkning og konsekvenser har dette på dem som hører? Får de se sin synd og behov for Guds nåde? Skaper det tillit til Guds ord, Bibelen? Fører det til den Kristus-tro som leder til etterfølgelse, forsakelse og tjeneste? Er frukten kjærlighet til Jesus, ansvar for hans rikes arbeid og forpliktene lydighet mot hans bud?

Når en spør etter frukten av andres virke, må en ikke glemme å først anvende spørsmålene på eget liv og gjerning. Et av de falske profeters kjennetegn er mangelen på selvprøve og botsbønn. ~ «Herrens sendebud kunne kjennes på botstonen og på den alvorlige bestrebelsen på å bringe folkets hjerte i samklang med Guds vilje» (PJ. Sejerstad).

Vokt dere! 

«De kommer til dere», sa Jesus om de falske profeter. Ja, de holder seg ikke avsides for seg selv. De er på banen, også på prekestolen. Synlig og aktive er de med sin falske profeti, som ikke minst skjer ved at mye Guds ord ikke forkynnes. I våre dager kommer de med styrke til oss ved massemediene, som gjerne målbærer «det folk vil ha», selv om det bryter ned og forfører. Vi slipper ikke påvirkningen fra medienes konstante forkynnelse av falsk livsglede, forherliget umoral og bedragersk teologi.

Falsk profeti fremmes også av predikanter som demper ned lovens strenge ord om synden, boten og omvendelsen. Fordekt med vakre ord om omsorg og kjærlighet, velger de bort eller fortier Guds tale vedr. den ubehagelige sannhet om menneskets vantro og ulydighet. Den tilpassede, ampurterte, uanstøtelige forkynnelse er vår tids farligste og verste forførelse, som stjeler sannheten og Guds lys fra tílhørerne.

Vokt dere, sa Jesus. Det forutsetter at vi hører rett og prøve det vi hører på Guds ord. Dertil at vi prioriterer strengt og sorterer godt. Kristenfolket burde være flinkere til å velge bort mye av det som tilbys gjennom litteratur-, radio- og TV- mediene. Her renner en flom ut til folket fra den avkristningskultur som stadig blir mer Gud-fiensk og bibelstridig.

Vi må merke oss at Jesus ikke bare advarer mot falsk lære, men også mot de falske profeter, altså dem som lærer vrangt. Guds ord formaner slik: «Hør ikke på disse profetenes ord når de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer fram sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn» Jer 23,16. «Vend dere fra deml» Rom. 16,17. (Se også Tit. 3,10) «Trekk dere tilbake» er et klart apostolisk pålegg når det gjelder samfunn og samarbeid med dem som «vandrer utilbørlig, og ikke etter den lære som dere mottok fra oss» 2Tess. 3,6.

Vi skal ikke diskutere Guds visdom, den er for høy og hellig til det. Men vi skal bøye oss for den i tro og ydmykhet, viss om at det han har sagt er sant og rett og best. Gud har evighetsperspektivet for sine handlinger og ord. Han ser alle sammenhenger, kjenner alle behov og konsekvenser. Alt er fullkomment viselig gjort og sagt. La oss tro alt Guds ord, følge det og ikke forfalske noe!