«Men er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder» (1 Kor 15,17). 

Et påtrengende spørsmål melder seg: Hvem er «i sine synder»? 
Svar: Det er alle som ikke er frelst. 
Synden er alltid den største fare og plage for en kristen. Med den følger plagsomme anfektelser.. 

Professor Ole Hallesby skal en gang ha sagt dette pâ et predikant-møte: «Om jeg kunne møtt Jesus personlig, ville jeg spurt han: Jesus, er det sikkert at mitt forhold til deg er helt i orden?» 

Den danske prost C. Skovgaard-Petersen forteller om sin mor at hun var så glad i en salme der det stod om å «klynge seg til Herrens nåde», Han fortsetter slik: «Det var sant om mor. Hun klynget seg mer til Herrens nåde, enn hun hvilte i den.» 

Hvor finner du svaret på om du er i dine synder? 
Svaret er Jesu Kristi oppstandelse og ditt forhold til den. 

Dersom Kristus ikke er oppstått legemlig, er troen bare tom og unyttig, «blottet for all frelsende kraft» (Odland). Da er du fremdeles i dine synder, dvs. dine synder er ikke betalt eller sonet... 

For noen ar siden var det en annen teologisk professor som stod fram og sa at han trodde på Kristus, selv om de fant knoklene etter han i graven. - Hans tro var unyttig. Den var blottet for all frelsende kraft. 

Men er Kristus oppstått legemlig, da er troen nyttig - ikke tomhet, fordi den ankrer i den kjenserning at Kristus er oppstått legemlíg. 

Denne siden av graven 

l Rom 4,25 står det om Jesus; «...han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.» 

Da Jesus var på denne siden av graven - som vi ennà er - da var han det Guds Lam som bar all verdens synd (Joh 1,29). 

Han var den «største» synder! 
«Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham» (Jes 53,6b). 
«Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss...» (2 Kor 5,21). 

Jesus var den store kausjonisten som «gikk god for oss». 
Ved Jordans bredd svarer han døperen Johannes: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet» (Mat 8,15). 

Dette «nå» betyr egentlig: Denne ene gang. 
«I Jordan bekjente Jesus mine synder som sine, og på Golgata sonet han dem med sitt eget blodl» (Øivind Andersen, Ved kilden, 21/2). 

«I sin død var Kristus en syndebærer, overlesset med alle verdens synder, som han betalte med sitt liv (Rosenius, Rom 4,25). 

Dette var den første side av graven, da Frelseren gikk i døden for oss. 

Den andre siden av graven? 

Han var ferdig med oppgjøret! For á holde oss til bildet om kausjonisten (vår borgesman): Han kom ut av gjeldsfengslet - døden - først da når han hadde betalt. 

«For når Gud oppreiste han og «løste dødens veer» (Apg 2,24) avgav han dermed et stort otfentlig vitnesbyrd for alle mennesker og ånder at vår stedfortreder fullkomment hadde tilfredsstilt rettferdiglietens fordringer og at den utredde forsoning for synderne var fullgyldig, og at den rettferdigheten som gielder var vunnet. 

Hvis Kristus ikke var oppstátt, hadde det betydd at synden ikke ennå var fullkomment sonet, og at han derfor var blitt holdt tilbake som dødens fange. 

Men siden stedfortrederen er blitt frigitt, må en fullkommen løsepenge være utredet for alle de synder han har påtatt seg. For hadde blott en eneste av disse synder ikke vært sonet, var han blitt i dødens vold, «for syndens sold er døden» (Rosenius). 

l Rom 6,9-10 står det: «For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.» 

Kristus døde som vårt sonoffer og oppstod som var rettferdighet. Kristus var så helt i vårt sted både i sin død og oppstandelse - ja, vi var slik for Guds øyne innesluttet i ham - at når han døde for våre synder, gjaldt det for Gud som om vi selv var døde for syndene, og som vi var oppstått rettíerdige. 

Men selve retiferdigheten består dog i dette, at stedfortrederen er rettferdig. Det er hans egen personlige rettferdighet som blir vår rettferdighet. 

«Men når Kristus således er oppreist til vår rettferdighet, slik at hans rettferdíghet er vår rettferdighet, og når dette var en besegling på hele hans forsonings fullgyldighet, ja, på alt hva Skriften har vitnet om han, har vi visselig i hans oppstandelse en urokkelig grunn for den visshet, at ingen synder kan tilregnes de troende til fordømmelse. Av dette følger at vi ikke er i våre synder, når Kristus er oppreist» (Rosenius, Rom 8,34). 

I sin oppstandelse var Kristus - som vår stedfortreder - rettferdiggjort og førte fram «en evig rettferdighet» (Dan 9,24), liv og ukrenkelighet. - Kristus, vår rettferdighet, er rettferdiggjort av Gud! 

Her er kvitteringen på - «beviset» for - at alle våre synder er sonet, betalt og godtgiort. De gamle talte om «Jesu rettferdigørelse». 

Forskjellen 

Når Gud ser oss, finner han oss på en av disse sidene. 

Enten er vi døde ved våre overtredelser og synder (Ef 2,1). Da lever vi i vår gjeld. Det vil si: Vi er i våre synder, under Guds dom og vrede. 

Eller så er vi oppreiste med Kristus (Kol 3,1), og er ikke lenger i vår gjeld - i våre synder. Det vil si: Vi lever i det som er betalt. 

Vi lever i det fullbragte verket på Golgata, Vi lever på Jesu regning! 

Hvordan komme på den rette siden? 

Hvordan oppreises vi - og kommer på den andre siden av Jesu grav? 
Hvordan blir vi gjort levende med Jesus? 

l Apg 10,43-44 får vi se hvordan dette går til. 
Kornelius var død i sine overtredelser og synder. (Se Ef 2,1, Rom 7,9-10 og Joh 5,25). Men han fikk høre det frelsende ord om at hver den som tror på Jesus, får syndenes forlatelse ved hans navn! 

Den Hellige Ånd falt på alle som hørte Ordet! 

Hva skjedde egentlig? 

Vi finner svaret i Kol 2,13: «Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser.» 

Kornelius fikk oppleve sin «personlige» pàskedag! Han ble oppreist - gjort levende med Kristus ~ og kom på den andre siden av Jesu grav! (Se også Ef 2,5-6.) 

På denne andre siden av Jesu grav var Kornelius like ferdig med syndeoppgiøret som Jesus var det. Jesus var ferdig fordi han hadde betalt - sonet - for Kornelius. 

Kornelius var ferdig fordi Jesus hadde betalt for han. Kornelius var ikke lenger i sine synder, fordi Kristus var oppstått og troen var nyttig! 

Ikke lenger i sine synder - men i Kristus! 

«For Guds øyne er vi fullkomment døde fra synden og oppstått rettferdige med Kristus. sa snart vi er blitt ikledde Kristus ved troen. Vi er for Gud aldeles så frie fra all synd. som Kristus var da han stod opp fra de døde» (Rosenius).

Likesa frikjent som Kristus var for all den skyld, straff og dom som han hadde patatt seg som menneskenes stedfortreder - etter oppstandelsen - like fri var Kornelius for all skyld, straff og dom, etter at han ved troen på syndenes forlatelse i Jesu navn, var gjort levende med Kristus. 

Jesus har sårene. Kornelius er uten sår. 

Han var ikke lenger i sine synder, men i Kristus! 

Men dette gjelder ikke bare Kornelius. Det gjelder hver den som er gjort levende med Kristus! 

Troen er nyttig! Kristus er oppstått. Du er ikke lenger i dine synder, Du er ikke lenger i din gjeld. 

Ved troen på Kristus står du for Gud skyldfri og syndfri, tross at du i deg selv er bare synd! 
Oppreist med Kristus!

(Artikel af Kristoffer Fjelde - Bibelsk Tro 1995/2 - Shafan 20-02-21)