«Derfor altså bøyer jeg mine knær for Faderen, som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, at han etter sin herlighets rikdom må gi dere å styrkes med kraft ved hans Ånd i deres innvortes menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, så dere rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, for at dere kan fylles til all Guds fylde.» . (Ef 3,14-19)

Menigheten i Efesus er vel en av de mest benådede menigheter som har vært, kanskje den mest benådede. Den ble grunnlagt av apostelen Paulus under hans andre misjonsreise. Det oppstod en stor vekkelse i Efesus under apostelens opphold der.

I Apostelgjerningene kapitel 19 fortelles det om denne dyptgripende vekkelsen. Paulus hadde møter i Efesus i over tre år og en stor skare kom til troen. Guds Ord ?kk sterk makt i Efesus og egnene omkring. Alle som bodde i provinsen Asia fikk høre Herrens Ord. Usedvanlige kraftgerninger virket Guds Ånd gjennom apostelen. Syke ble helbredet og onde ånder ble drevet ut av de besatte. Mange av dem som ble frelst stod frem i full offentlighet og fortalte om de synder som de før hadde levet i. Okkult litteratur til en verdi av 50 000 sølvpenninger ble brent opp i folkets påsyn.

Menigheten i Efesus ble en livskraftig menighet. Menigheten fikk ha de mest ândssfylte forstandere. Paulus var den første, Timoteus den andre og kjærlighetens apostel - Johannes den tredje. Denne høyt velsignede menighet fikk også Efeserbrevet.

Menighetslemmene levde lenge i tro og avhengighet av Jesus, men det indre frafall fra Jesus kom etterhvert til å prege menigheten (Se Åp 2).

To forbønner

Apostelen ber to viktige bønner for de kristne i Efesus i Efeserbrevet. Vi skal stoppe for innholdet i hans andre forbønn, men la oss kort nevne hans første forbønn. Den finner vi i kapitel 1,17-18. Apostelen ber her om at Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader må gi dem Visdoms- og åpenbarings Ånd til kurmskap om seg, og at de må få hjertets opplyste øyne, slik at de kan forstå hvilket håp det er han har kalt dem til.

Den andre forbønn finner vi i kapitel 3,14-19.

Å be

Disiplene kom til Jesus og en av dem spurte ham: Lær oss å be. Og Jesus lærte dem Fader Vår. Denne bønnen inneholder dypest sett alt som en kristen trenger å be, men vi kan også be andre faste bønner. De kristne har til alle tider i menighetens historie brukt Salmenes Bok i Det gamle testamentet som bønnebok.

Å be er en rett som et Guds barn har fått. Å be er ikke noe du må, men noe som du skal få lov til. Å be er ikke noe Gud krever av oss, men noe han oppmuntrer oss til. Og Gud oppmuntrer oss til ä være vedholdende i bønnen Ef 6,18. Vi må ikke gjøre bønnen om til et lovisk slit. Det er en evangeliets rett.

Ole Hallesby har sagt noe veldig fint om det å be i sin ypperlige bok: Fra bønnens verden - «Å be er å lukke Jesus inn.» Grunnen til bønnens glede og velsignelse ligger her.

Forbønnen i Ef 3,14-19

Apostelen innleder forbønnen med ordene: «Derfor altsá bøyer jeg mine knær for Faderen. ,,,» Uttrykket «derfor» møter vi tre ganger i dette kapitelet (3,1; 13;14). Og vi ser av sammenhengen at apestelen bøyer sine knær og ber for efeserne, fordi han er kalt til å være hedningenes apostel og å kunngjøre dem evangeliet om Kristi uransakelige rikdom. Hans apostelkall og embete og selve evangeliets rikdom driver han til forbønn.

Apostelen skriver at han bøyer sine knær når han ber. Det er noe fint med det å vise med sin kroppsstilling at du vil bøye deg for Gud. Men bønnestillingen i seg selv er ikke den store sak. Det viktige er at du ber og taler med Gud.

Bibelen viser for oss at apostelen Paulus ikke bøyde seg for noen andre enn Gud. Slik skulle det også være for oss som tror på Jesus i dag. Vi skal ikke bøye oss i støvet for noe menneske. Det er bare en som er verd vårt knefall og det er herlighetens Gud. Vi skal få lov til å bøye oss for ham i Jesu navn.

Selv den konkrete forbøn starter i 3,16 og ender i 3,19. Vi finner fem bønneemner i disse ?re versene.

Første bønneemne

Det første apostelen ber om er at Gud etter sin herlighets rikdom må gi efeserne å styrkes med kraft ved sin Ånd i deres innvortes menneske (v. 16). Hva er det å bli styrket med kraft ved Den Hellige Ånd i sitt indre menneske? Vi kan i denne sammenheng spørre: Hva er Guds kraft? Er det det at Gud gir oss en bestemt åndelig styrke slik at vi føler oss åndelig sterke? Nei, det er ikke det. Gud er på en måte sett ikke interessert i å gjøre oss sterke, men han vil at Jesus skal være var styrke. 1 Kor 1, 24 sier hva Guds kraft er. Det er en person! Guds kraft er Jesus! «. ..men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom»

Når Gud vil styrke deg med kraft, lar han Den Hellige Ånd få åpenbare Jesus Kristus for hjertet ditt. Og du som er et Guds barn trenger det å få møte Jesus hver dag gjennom Guds Ord. Du trenger stadig å få se hva du har i Jesus.

Andre bønneemne

Det at Den Hellige Ånd styrker det indre menneske ved stadig å åpenbare Jesus Kristus og rikdommen i han, stadfestes av den andre bønneemnet som apostelen har for de kristne i Efesus. Han ber nemlig i vers 17 om at Kristus må bo ved troen i deres hjerter. Og det er nettopp frukten av at Ånden styrker et menneske, at Jesus får bo der. Ånden har nemlig fått det herlige kall å være en lyskaster over Jesus og frelsen i han. Jesus sier om Den Hellige Ånd, den annen talsmann, i Joh 16,14: «Han skal herligøre meg; for han skal ta av mitt og forkynne dere.»

Vi kan spørre oss: Var det nødvendig å be om at Kristus måtte bo ved troen i deres hjerter? Var ikke disse som han bad for frelste? Bodde ikke Jesus allerede i dem? Jovisst gjorde han det. Men han måtte fortsatt få bo der. Frafallets uhyggelige mulighet lurer nemlig på enhver gjenfødt kristen. Det står så tragisk og forferdelig om kong Saul: Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham.» 1Sam 16,14. Begynt er ikke endt !

Men tenk så stort - Ved troen på Jesus, har du Jesus i ditt hjerte. Martin Luther har sagt det så enkelt og klart om det å tro på Jesus: Det du tror (om ham), det har du. Jesus vil bo hos deg med all sin nåde og glede. Å tro er å komme til Jesus med sine synder. Du skal få lov til å komme til han med dine synder og så vil han komme til deg og bli hos deg, så lenge du trenger til syndenes forlatelse. Og blir du i sannheten, vil du trenge syndenes forlatelse hver dag livet ut.

Tredje bønneemne

Det tredje bønneemne finner vi i v. 18. Apostelen ber om at efeserne må være rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, slik at de må være i stand til å fatte med alle de hellige hvilken bredde og lengde og dybde og høyde der er.

Rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Hvilken kjærlighet? Er det broderkjærligheten, en av Åndens fagreste frukter? Nei, men det er den kjærligheten som er selve grunnlaget og forutsetningen for alt som kan kalles kristendom: Kristi kjærlighet! Den kjærlighet som Jesus viste da han gav seg selv for oss. Jesus sier selv at ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner, Joh 15,13. Og Jesus gav sitt liv. Ingen har elsket som han. Ingen.

Derfor; vær som et tre som har boret sine røtter dypt ned i den gode og næringsrike grunn. Fyll ditt hjerte og sinn med Kristi kjærlighet til deg. Hvordan kan du gjøre det konkret? Svar: Fyll deg med Guds Ord. Fyll deg med de evangeliske kjernesannheter. Minn ditt hjerte på Guds løfter. Takk Jesus for hvem han er og hva han har gjort for deg på Golgata. Du kan nemlig ikke unnngå å bli fylt av Kristi kjærlighet ved å gjøre dette. Ordet er virksomt til frelse.

I og med at du er rotfestet og grunnfestet i Kristi kjærlighet begynner du å fatte de fire dimensjonene i Kristi kjærlighet. La oss fryde våre hjerter ved å se kort på disse.

Dimensjonene i Kristi kjærlighet

1. Bredden: Kristi kjærlighet er så bred at den har plass for alle. Og for deg! Han vil nemlig at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. 1Tim 2,4.

2. Lengden: Jesus elsker med en evig kjærlighet. «For med evig kjærlighet har jeg elsket deg» (Jer 31,3).

3. Dybden: Jesu kjærlighet er så dyp at den når ned til den dypest falne synder. Jesus sonet straffen også for den dypest falne, da han ble gjort til synd for oss, 2Kor 5,21. På et vis har ingen vært dypere enn Jesus. Han ble tilregnet all verdens synd som om han skulle har gjort den selv. Han tok ansvaret for alle våre synder og tok stra?en for dem på seg.

4. Høyden: Vi aner Kristi kjærlighets høyde når vi leser Salme 103,11: «For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.»

Kan du fortelle meg hvor høyt himmelen er over jorden? Nei, svarer du, den avstanden kan du jo ikke måle. Akkurat! Avstanden er umålelig. Og det er selve poenget. Kristi kjærlighet er uendelig høy. Derfor: Hvor synden ble stor, ble nåden enda større (Rom 5,20).

Fjerde bønneemne

Dette bønneemne som vi finner i vers 19 har nær sammenheng med det tredje bønneemnet, og kan ikke sees isolert fra det. Apostelen taler om å: «...kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap..,» Det tredje bønneemnet handlet om å fatte Kristi kjærlighet. Her dreier det seg om å kjenne den.

Verbet «å kjemie» er et sterkt uttrykk i Bibelen. Å kjenne er a forstå som et nært, intimt og fortrolig kjennskap. Verbet ble feks. brukt til å betegne det nære kjennskap som ektefolk har til hverandre.

Apostelen ber om at efeserne må ha et nært og  fortrolig kjennskap til Kristi kjærlighet. Men han taler jo om at Kristi kjærlighet går over all forstand. Hvordan kan en kristen da få kjenne Kristi kjærlighet? Det er ikke noe menneske gitt å få kjenne Kristi kjærlighet til fulle. Et slikt menneske måtte ha dødt av bare glede og flyttet inn i himmelen straks.

Men vi kan gjøre vare erfaringer med Kristi kjærlighet. Ingen av oss kjenner til hvordan solen virkelig fungerer, men vi erfarer hvordan dens lys, varme og skin gleder og skaper lys, liv og vekst rundt oss. Slik også med Kristi kjærlighet. Du erfarer hans kjærlighet når du kjenner hvordan syndenøden og syndebyrden slipper tak i deg, etterat du har vært inne hos han og bekjent dine fall, din svikt og ukjærlighet. Eller du har talt ut med ham om din uro for fremtiden, dine bekymringer og sorger, og du har merket hvordan han har hatt tid til å høre på deg. Han har trøstet deg og fått deg til å løfte dine øyne opp mot seg. Du har fått nytt mot og ny frimodighet til å vandre på den smale vei mot livet - det evige.

Femte bøimeemne

«.., forat dere kan fylles til all Guds fylde»

Å bli fylt til all Guds fylde må være oppfyllelsen av de fire første bønneemner. Hvilken fylde!

Legg deg på sinnet hva apostelen bad om for efeserne, Hvor mye mer trenger vi ikke å be den samme bønn som apostelen bad. Vi skal få lov til å be den for hverandre. Det er mye å be om, og det var sikkert mye Paulus kimne ha bedt om for de kristne i Efesus. Men se hva han var opptatt av å be om for dem.

Gud vil nemlig svare på en slik bønn. Ja, han kan etter sitt eget ord i v. 20 her i kapitel 3 svare med et langt ut over det som vi ber eller forstår. Og dette er et vidunderlig sterkt budskap når vi ser hva apostelen nettopp har bedt om. 

Du skal få lov til å be den samme bønn for dine søsken i Herren. Og engang vil du få se at ett av de bånd som bandt dine medvandrere fast til Jesus, ble bundet som svar på din forbønn.

(Artikel af  Eivind Gjerde - Bibelsk Tro nr. 2 1996  -   Shafan 26-03-22)