Guds ord vitner om at troende både i GT og NT opplevde trengsel og forfølgelse. Hele den kristne kirke har utallige vitnemål om trengsler, forfølgelse og martyrium. Selv om alle mennesker opplever mer eller mindre av trengsler i verden, så vet vi at kristne møter i tillegg trengsler og forfølgelse fordi de tror på Jesus Kristus.

Apostelen Paulus skriver om hvordan Guds tjenere møter trengsler og forfølgelser i verden. “I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst, under slag, i fengsler, under opptøyer, i hardt arbeid, under nattevåk, i sult, i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet, ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferds våpen på høyre og vensre side, i ære og vanære, med dårlig rykte og godt rykte. Som forførere og likevel sannferdige.” (2 Kor 6,4-8)

Guds ord sier også at alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. (2 Tim 3,12)

Mot de siste tider vil trengselene og forfølgelse av Guds barn bli mer og mer intens.
Hvorfor vil kristne vil møte mer trengsel enn andre?

Guds ord taler om at djevelen, dragen, fører krig “mot dem som holder fast på Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.” (Åp 12,17). Han fører ikke krig mot verden, for dem har han forblindet og har i sin varetekt. Heller ikke fører han krig mot religiøse mennesker og nominelle kristne som verken holder Guds bud eller har Jesu vitnesbyrd, dvs. dem som legger noe til Guds ord eller trekker noe ifra Ordet. (Åp 22,18-19)

Hva vil det si å ha Jesu vitnesbyrd? I den forbindelse vil jeg nevne to ting. Det første er at de troende holder fast på hva Guds ord sier om Jesus Kristus. Den annen trosartikkel “Om gjenløsningen” sammenfatter dette klart:

“Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget av Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravd, for ned til dødsriket, sto opp dra de døde tredje dag, for opp til himmelen, sitter hos Guds, den allmektige Fars høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.”

Enhver sann kristen bekjenner dette om Jesu person, liv og gjerning. Han er Guds enbårne Sønn som alltid har vært til, og som alt og alle er skapt ved. I tidens fylde ble han kjød, menneske, og åpenbarte Gud for verden. (Joh 1, 14). Han er sann Gud og sant menneske. Han forkynte at Guds rike var kommet nær og helbredet syke og oppvakte døde. Han ble beskylt for blasfemi og ble korsfestet på Golgata mellom to røvere.

Han døde en stedfortredende død for alle mennesker, men sto opp igjen den tredje dagen og ble senere opptatt til himmelen, hvor han sitter ved Guds høyre hånd og ber for sine. Guds ord sier at det er ikke frelse i noen andre enn i Jesus Kristus. (Apg 4,12). Den botferdige synder som tar imot ham, blir rettferdiggjort og født på ny. Det gamle mennesket er avgått ved døden sammen med Jesus på korset, og det nye mennesket lever i samfunnet med den levende Jesus og er satt i himmelen med ham. (Ef 2,6)

For alle dem som har tatt imot Jesus, har han blitt for oss “visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.” (1 Kor 1,30)

Enhver som har tatt imot Jesus, har også tatt imot ham som Herre. Følgelig oppfordres Guds barn til å vandre i ham, “rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk.” (Kol 2,7)
Hva er det som karakteriserer dem som har tatt sin tilflukt til Jesus Kristus? De holder fast ved Guds bud. (Se Åp 14,12!)

Våre reformatoriske fedre talte om lovens tre bruk. Lovens 1. bruk var den samfunnsmessige bruk. Loven skal gjelde i samfunnslivet. Den 2. bruk er lovens pedagogiske bruk dvs. tuktemester til Kristus. Den 3. bruk omhandler loven som en veiledning og rettessnor for kristne til et hellig liv.

De 10 bud uttrykker i kort form Guds livslover for menneskene. De er en veildedning om hvordan Guds barn skal leve som kristne i denne verden.

Jesus selv sammenfattet dem i det dobbelte kjærlighetsbudet:

“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!” (Luk 10,27) En sann kristen elsker Gud og ønsker derfor av hele sitt hjerte å holde Guds bud. Men dessverre så svikter han/hun mange ganger pga. det gamle menneske som ønsker å leve etter sine lyster. Til tross for diskriminering, latterliggjøring og forfølgelse holder Guds barn seg til Gud og stoler på hans Ord. De tenker som Moses som valgte heller “å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.” (Heb 11,25). De akter også Kristi vanære større enn rikdommene i denne verden, for de ser fram til “lønnen” i Guds himmel. (Se Heb 1126!). Uansett hva som skjer med dem i denne verden, og selv om de blir utsatt for trengsler og lidelser, så vil de ikke forlate Herren, men holde seg til hans livslover.
Guds bud Guds livslover, bud, er gode og sunne. Guds ord advarer menneskene om ikke å tilbe fremmede guder og ikke misbruke Guds navn. Gud har også gitt en hviledag, søndagen, som vi ikke skal misbruke, men bruke til lese/høre Guds ord, be og gjøre gode gjerninger.

Det 4. bud taler om å hedre far og mor. Pontoppidan sier om det 4. bud: “Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ringeakter eller fortørner våre foreldre eller andre som Gud ha satt over oss, men holder dem i ære, tjener og lyder dem, elsker og akter dem.”

Luther utledet sin lære om øvrigheten ut fra det 4. bud. Det er Gud som har innsatt øvrigheten, og det enkelte menneske skal underordne seg den (Rom 13,1-2). Men dersom øvrigheten påbyr å gjøre noe som er mot Guds ord, da skal en lyde Gud mer enn øvrigheten (Apg 4,19). Men Guds ord oppfordrer de kristne til å be for øvrigheten.(1 Tim 2,1-2)

Det femte bud lyder:” Du skal ikke slå i hjel.”

Luthers sier om dette bud blant annet om hva det vil si ikke å slå i hjel: “Meningen er for det første at en ikke skal gjøre en annen noe ondt.Vi skal ikke bruke hånden til å gjøre noe slikt, og en skal heller ikke bruke tungen til noe ondt eller gi onde råd. Heller ikke må en gjøre bruk av eller samtykke til å bruke noe middel eller noen fremgangsmåte som kan fornærme noen. Og endelig må en ikke være fiendtligsinnet mot noen, eller av sinne eller hat ønske noen noe ondt. Både kropp og sjel må være uten skyld mot alle, særlig mot dem som vil deg ondt eller gjør deg ondt. For å gjøre ondt mot den som vil deg vel og gjør godt imot deg, det er ikke menneskelig, men djevelsk.” (Luthers store katekisme) Derfor kan ikke en sann kristen gå inn for fosterdrap (abort), verken å delta ved abort-inngrep eller bifalle til at abortinngrep utføres. Aksel Valen Sendstad sier: “Den enkeltperson som tar et barns liv eller bidrar til det med lovlige eller ulovlige midler, som tilråder det eller legaliserer det gjennom sin rådgivning mot Guds ord om dette forhold, står visselig under Guds dom og skal bære et tungt ansvar.”

(“Innføring i kristen etikk”, Luther Forlag)

Det 6. bud taler om det monogame og livsvarige ekteskap mellom én mann og én kvinne. Pontoppidan sier: “Vi skal frykte og elske Gud så vi lever et rent og sedelig liv både i ord og gjerning, og hver skal elske og ære sin ektemake.”

Videre spør han hva ondt forbys i det sjette bud?

“Ekteskapsbrudd, urenhet, utukt med dyr, onani, forakt for ekteskapet, lyst til fremmed skjønnhet og all slags urenhet i tanker, gjerninger og ord, og minespill - både i og utenfor ekteskapet.”

Såkalt “enkjønnet ekteskap” er brudd på Guds bud. Følgelig må kristne ta avstand fra det. Å godta homoseksuelle forhold, som Guds ord forbyr, er synd mot Gud.

Videre taler Guds bud om ikke å stjele, ikke si fram falskt vitnesbyrd mot vår neste, ikke å begjære vår nestes hus, heller ikke begjære vår nestes hustru, hans tjenere eller tjenestekvinne eller noe annet som hører vår neste til.

Vi skal respektere andres eiendom og gods og heller hjelpe dem som er i nød på en eller annen måte.

Avslutningsvis vil jeg si at i de siste tider vil motstanden mot de bibeltro kristne stadig øke. Derfor er det svært viktig at de kristne holder fast ved Jesu vitnesbyrd og Guds ord og bud som veiledning og rettessnor for tro, lære og liv slik at de ikke blir forført. Men nominelle kristne som ikke tar det så nøye med liv og lære, slipper gjerne å bli forfulgt, men de også vil måtte stå til regnskap for sitt liv på dommens dag.

Men Herren kjenner sine og vil veilede dem på vegen mot målet til tross for hva djevelen og hans onde åndsmakter gjør for å forføre Guds barn her på jord.

Gud være evig takk!

(Artikel af Olav Hermod Kydland i Bibelsk Tro nr. 3 2022   -   Shafan 21-05-22)