forklarelsens stad, den skære.
Vor frelser har sagt os, at hvor han er,
dér vil han, at vi skal være.
Den danske Salmebog nr.172
ved hellige fastetide
at skue, hvor Jesus Krist, Guds Søn,
i synderes sted må lide.
Hvem våger, til dagen bryder,
og smager med Herren den smertens kalk,
vor Fader i Himlen byder?
til Frelserens kors og pine,
til Lammet, som ofres for verdens skyld,
for dine synder og mine.
1) Jesus lever, graven brast,
han stod op med guddomsvælde,
trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gælde.
Lynet blinker, jorden bæver,
graven brast, og Jesus lever!
Johan Nordahl Brun 1786
2) Jeg har vundet, Jesus vandt;
døden opslugt er til sejer,1
Jesus mørkets fyrste bandt,
frihed jeg ved Jesus ejer;
åben har jeg Himlen fundet,
Jesus vandt, og jeg har vundet!
Den danske Salmebog nr.233
"I lys af Ordet"
Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn. ( Mark 15,28)
Tidspunktet for Jesu død var ikke noe som skjedde tilfeldig.
Folket rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel. Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket. Men det var nettopp i påsken det skulle skje. Jesus skulle være det påskelammet som skulle sone all verdens synd. "Og Skriften ble oppfylt."
Skriften betyr her Det gamle testamente. Hva sier det om at Jesus måtte dø?
I Jes 53,5 leser vi at Jesus "ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjeminger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Knust betyr slik som man knuser vindruer i vinpersene. Det fantes ingen formildende omstendigheter når det gjaldt Jesus. Han tok straffen i ditt sted. Det var fordi han ble regnet blant ugjemingsmenn.
Vi skal merke oss at "det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer. .. " Det var Herren som slo ham. Det var bestemt fra det høye råd i himmelen at han skulle bli et skyldoffer.
Før Jesus ble hengt på korset ble han hudstrøket. "Og soldatene flettet en krone av tomer som de satte på hans hode." Dette skal få oss til å mirmes det som ble sagt til Adam i paradiset.
Da Adam og Eva hadde falt i synd, og syndefallet var et faktum, sier Gud til Adam: "Tomer og tisler skal den bære for deg". Tomer og tisler er syndens og forbarmelsens tegn.
Da Jesus fikk tornekronen, viser det at Jesus hører til syndere, som er under forbannelse og som fortjener å dø. Det gjorde han for å bli vår frelser. Han som var uten synd, "som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud" ( 2 Kor 5,21).
(Af Odd Erivind Stensland
fra andagtsbogen: "I lys af Ordet" -
udgivet af Stiftelsen på Bibelens Grunn 2000 - Shafan 30-03-12)
1) O hoved, højt forhånet
med blodig sår og ve!
O hoved, tornekronet
til smerte, spot og spe!
O hoved, som har været
tilbedet idelig,
men nu så højt vanæret,
vær hilset hjertelig!
2) Hvem voldte al din plage,
din sjæl den mørke nat?
Hvem voldte dig den klage:
Min Gud har mig forladt?
Hvem har den kalk dig givet,
på korsets træ dig bragt?
Hvem har dig, som er livet,
i død og grav nedlagt?
3) Min Jesus, du er såret
for mine synder så,
jeg burde have båret
den straf, som på dig lå;
se hid, her står jeg arme,
fortjente vredens ris,
min Gud, dig dog forbarme,
din nådes glimt mig vis!
Arnulf af Louvain før 1250.Paul Gerhardt 1656.
Frederik Rostgaard 1738.
4) Jeg takker dig af hjerte,
af ganske sind og sjæl,
min frelser, for din smerte,
du ville mig det vel.
Lad mig, o Jesu Kriste,
ved troen holde mig!
Når øjnene vil briste,
da lad mig dø i dig!
5)Når herfra jeg skal vige,
da vig du ej fra mig!
Og når jeg ned skal stige
i graven, vis mig dig!
Træd frem, så snart mit hjerte
er stedt i dødens nød,
forkort min angst og smerte
for din den hårde død!
6) Vær du mit skjold og bue,
når jeg min afsked tar!
Lad mig dit ansigt skue,
som det på korset var!
Jeg derved sejer vinder
i troen, som sig bør,
dig til mit hjerte binder;
vel den, der sådan dør!
Den danske Salmebog nr.193