Se, vi går opp til Jerusalem! 

Dette er et utdrag av Kristian Fagerli sin tale på Ungdomsleiren i Stokkhaugen Bedehus søndag 27.2.2005. Artikkelen er litt omarbeidet i forhold til den muntlige formen. Avskrift ved drl. 

I januar 1985, den første natten som misjonær på det afrikanske kontinent, ble jeg stanset for verset i 1Pet 2:21: "For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor." 

Møtet med Gud i Ordet denne natten, ble et nytt kall til meg om å følge i Jesu fotspor. Sammen skal vi nå følge Jesus til noen av de steder han gikk, og der han i dag vil at vi skal sette vår fot i hans fotspor. 

Opp til Jerusalem 

I tiden før påske understreket Jesus at han ville ha sine disipler med opp til Jerusalem. Han ønsket at de skulle få være vitne til det som skulle skje, slik at de etterpå kunne stå frem med sitt vitnesbyrd og si: – Vi var der! Vi så det med egne øyne! Vi har sett sårene! 

Jesus vil ha oss med i inn i fasten og påskehøytiden, slik at vi kan få se ham i hans Ord. Det er underlig kraft i et vitnesbyrd fra de som har sett og erfart noe. Et argument i skolegården kan møtes med et motargument, men det som blir formidlet gjennom et vitnesbyrd, kan bli en levende sannhet for mennesker. 

I Getsemane 

Ser du han ligger der i de dype skyggene fra oliventrærne i Getsemane? Det er noen veldige bilder som males for oss i Guds Ord. Nød og angst kommer over Jesus. 

– Har du vært så redd noen gang at du har svettet? Det har jeg vært. Men det står at Jesus hadde en slik nød og angst at han svettet blod. Han ber: – Er det mulig Far, så la meg slippe. Jeg vet jeg har lovet å bære all verdens synd – men at byrden ble så stor. Kjære Far, finnes det noen annen mulighet, må du velge den, og la meg slippe. 

Men så kom de ordene som vi skal love ham for en hel evighet: – Ikke som jeg vil, men som du vil, kjære Far. 

Han lot Jesus hudstryke 

Det neste bildet som møter oss, er da Jesus er hos Pilatus. Det står en romersk soldat på hver side av ham. De har lange pisker av rå oksehud. De er verdens beste yrkessoldater. Bildet viser hudstryking over en spent rygg – 40 slag. Det var ikke dødsstraff, men helt opp til grensen for hva et menneske kunne tåle. For å være sikre på at de ikke tok for mange slag, så stanset de når antallet var blitt 39. Men det var mer enn nok. Ser du bildet! Den rene Guds Sønn lar seg herje med av rå mennesker. Han lot seg hudstryke. 

Han bar selv sitt kors 

Han hadde vært en hel natt i bønn, og han hadde vært gjennom denne grusomme tortur. Så blir korset, et uhøvlet trestykke, lagt på hans rygg – i det åpne sår. Den første del av veien bar han selv sitt kors, sier Ordet. Men han segner om, og en tilfeldig tilskuer får korset på sin rygg. Han er afrikaner, og han kommer fra Kyréne – helt vest i Egypt. Simon het han. 

Og de korsfestet ham 

Det fjerde bildet dukker opp. Korset ligger på bakken, og Jesus legges på korset. Hendene strekkes ut, og så høres lyden av grove hjemme-smidde nagler som drives inn gjennom hender og føtter. Så heves korset med tau og talje. Det reises, og mer og mer av kroppsvekten henger i naglene. Til slutt står det i lodd, og det kiles fast i gropen. Der henger Jesus som slaktefår mellom himmel og jord. "Og de korsfestet ham." 

Forlatt av Gud 

– Min Far, min Far, min Gud min Gud. Hvorfor har du forlatt meg? Det femte bildet møter oss der han henger forlatt av sin egen Far. Vi har noen uttrykk i språket vårt som viser at vi ikke har forstått noe. Vi sier: "Barnet som Gud glemte." Det finnes ikke noe slikt barn! Vi sier: "Gudsforlatt sted." Det finnes ikke noe slikt sted! Om du bestemmer deg for å bruke hele ditt liv på å banne Jesus, motarbeide og sverte ham, så kan du likevel ikke hindre Gud i å øse sine velsignelser ut over deg. 
For han er kjærlighet, og i nådetiden må han elske. Han kan ikke noe annet! Han kan ikke fornekte seg selv. Han lar sin sol gå opp over rettferdige og urettferdige. Men bare ett menneske har opplevd å bli forlatt av Gud. Det var Jesus fra Nasaret. 

Forlatt du og av dine ble, 
Ja av din Fader med. 
Og aldri jeg utgrunne kan 
Hva da ditt hjerte led. 

Guds vrede rammet 

Jesus ble rammet av Guds vrede. Han ble gjort til synd. 

Med troens blikk jeg stundom, 
får se på korsets tre, 
den Herre Jesus naglet fast, 
og lide dødens ve. 
Å under av Guds kjærlighet. 
Å nåde høy og rik. 
At min kjære Frelser ville dø, 
for meg som syndet slik! 

Ved korsets for hos Jesus, 
der har mitt hjerte fred. 
Og aldri mere vil jeg gå, 
fra dette sikre sted. 
Hva verden enn kan tilby meg, 
jeg akter alt for tant*, 
Men jeg roser meg av Kristi kors, 
der fred med Gud jeg fant. 
(* tant =skrot) 

Han vil at du skal bli med dit. Han vil at du skal være der, bo der og bygge der – og aldri vite deg noe annet til salighet og fred enn det han gjorde på korset tre. Jesus vil at du skal følge i hans fotspor dit, og han vil at du skal være der. Se og lære, og bli i det. "Og aldri mere vil jeg gå Fra dette sikre sted." 

Lagt i aske 

Det fortelles om bybrannen i Chicago for litt over hundre år siden. Byen var bygd opp av små trehus, og hele byen ble lagt i aske på en natt og en dag. Tusenvis omkom, for ilden spredte seg så hurtig. Det var mange som ikke fant noe sted å flykte. 
Også en uke før dette, hadde det vært en brann i Chicago, der et helt kvartal hadde brent ut. Da hadde de klart å begrense ilden til dette firkantede kvartal. Midt i byen lå dette området som var helt utbrent. Intet brennbart var igjen. De våknet en uke senere, og det var flammer over alt. Hele byen stod i brann. Det var ingen vei å flykte. 
Så fortelles det at noen sprang inn på dette området som hadde brent en uke tidligere. De grov seg ned i asken, og i de husene som hadde kjeller, gikk de inn. Der var det allerede utbrent, og dit kom ikke ilden. Det var ikke noe mer for ilden å få tak i. Den hadde allerede gjort sin gjerning. 

Bare ett sikkert sted 

På dommens dag er det bare ett sikkert sted. Det er det eneste sted i verden, der Guds vrede allerede har rammet. Der har Guds ild rasert alt. Stedet er Golgata. 
Der smakte Jesus Guds vredes dom for oss. Vi skal få grave oss ned i asken der. Dit kommer ikke Guds vredes dom på dommens dag. 

Påske – forbigang 

Ordet påske betyr forbigang. Da dødsengelen gikk fra dør til dør i Egypt, så han på noen dørkarmer at det allerede var tatt liv. Da gikk dødsengelen forbi. Vreden og straffen hadde rammet. "Og aldri mere vil jeg gå, fra dette sikre sted." Bli med til Golgata! Vær der! Gå ikke derfra, men bo, bygg og lev der. 

(Fra Lov&Evangelium 41. årgang, nummer 3  Kristian Fagerli  2005  -  Shafan 05-03-12)  - (Som PDF-fil)