Opstanden
Se, vi går op til Jerusalem,
forklarelsens stad, den skære.
Vor frelser har sagt os, at hvor han er,
dér vil han, at vi skal være.

Den danske Salmebog nr.172
Se, vi går op til Jerusalem
ved hellige fastetide
at skue, hvor Jesus Krist, Guds Søn,
i synderes sted må lide.
Se, vi går op til Jerusalem.
Hvem våger, til dagen bryder,
og smager med Herren den smertens kalk,
vor Fader i Himlen byder?
Se, vi går op til Jerusalem,
til Frelserens kors og pine,
til Lammet, som ofres for verdens skyld,
for dine synder og mine.
SMERTENS LØNN
Af Olav Nergård

Å tenk, jeg har
hans svar,
som bar
min synd og skyld og straff på seg.
Ved ham er himlens Gud min far.
Hans skrift og tale er meg klar.
Og hvem er salig? Det er jeg.

Så er han her
meg nær
især
når hjertets indre nød er stor,
når synden blir meg tung og svær
- den størst byrden som jeg bær`.
Da løser han meg ved sitt ord.

Han kom hit ned
og stred
og led,
som menneske
og som Guds Sønn,
til full forsoning i mitt sted.
Slik er han selv mitt liv, min fred.
Og slik er jeg hans smertes lønn.

(Fra heftet ”Alt i Jesus” Utgitt av Stiftelsen ”På Bibelens Grunn” 2005)
På avstand
Af Egon Jensen - Bibelsk Tro nr.2/2013

”Men Peter fulgte etter ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg me tjenerne for å se hvordan det ville ende. Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om! Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det menneske! Men litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Ditt mål røper deg. Da gav han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen. Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.” (Mat 26,58; 69-75) 

Forut for det vi leser her i Matteusevangeliet hadde Jesus vært sammen med sine venner og spist påskemåltidet, og innstiftet nattverden. Han hadde også fortalt Peter at ”før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger”

Deretter hadde Jesus gått ut til Getsemane. Da han gikk inn i hagen sa han til sine venner at de skulle bli der og be. Selv gikk Jesus lenger inn i hagen for å være alene. Da falt han på kne og bad til sin Far i himmelen: ”Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.” 

Da Jesus hadde avsluttet bønnen, visste han at soldatene nærmet seg for å fange ham, med Judas i spissen. Da de kom bort til ham lot han seg frivillig ta til fange, han satte seg ikke til motverge. Nei, for Jesus visste at om du og jeg skulle få leve et evig liv sammen med Gud i Paradis, så var han den eneste som kunne frelse oss. Andre muligheter fantes ikke. Han var villig til å ta din skyld og straff på seg, den straffen som du har fortjent på grunn av synden som er i deg. Så høyt er du elsket av Jesus! 

Deretter førte de Jesus inn i yppersteprestens gård. Underveis var det en som fulgte etter på avstand. Det var Peter. Han fulgte etter helt inn i yppersteprestens gård. Der satte han seg mellom tjenerne for å se hvordan dette ville ende. 

Å følge Jesus på avstand, det vil si sånn litt på avstand, kan også la seg gjøre i dag. Men det er en ulykkelig stilling å være i for et menneske. Det fører nemlig ikke til himmelen. Å følge Jesus sånn litt på avstand fører til slutt til evig død og fortapelse. 

Det finnes mennesker som sikkert vil høre om Jesus av og til. De vil gå til kirken og til møter på bedehuset. Men de vil samtidig gjøre som de fleste andre. De vil leve sitt liv som de selv ønsker. De vil ikke la Jesus være Herre over alle ting i deres liv. Egentlig er de også redde for hva de andre vil si om dem fordi de er kristne. På den måten følger de Jesus på avstand. 

Er det slik du lever, du som leser dette? Det fører aldri til noe godt, og det er slett ikke veien til himmelen. Jesus kan aldri dele plassen i ditt liv med andre. Det opplevde Peter også i sitt liv. Han falt for fristelsen til å forsøke å gjemme seg i mengden. 

Nå sitter han midt mellom tjenerne og hører på alt det de vil anklage Jesus for. Plutselig sier en av dem til Peter at han var sammen med Jesus. Men Peter nektet for det. En annen pike peker på Peter og sier at han var sammen med Jesus fra Nasaret. Igjen nektet Peter og denne gang med ed. Litt senere sier noen andre at Peter var en av dem. Da begynte Peter å banne og sverge på at han ikke kjente Jesus. I det samme gol hanen, og det hørte Peter. Han husket nå hva Jesus hadde sagt: ”Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger”. Da gikk Peter ut og gråt bittert. Han hadde fornektet og sviktet sin kjære Frelser. 

Peter hadde fulgt Jesus på avstand. Nå var han også kommet på avstand. Men han innså at han hadde syndet mot Jesus. Det ble hans redning. 

Jeg vil gjerne si så tydelig jeg kan til deg som leser andakten nå: Følg ikke Jesus på avstand. Det fører til avstand, og til sist ender det med evig død og fortapelse. Sørg for å leve ditt liv i og etter Guds ord. På den måten kan du leve tett sammen med Jesus, gjennom Ordet og bønnen. 

Gjør som Peter! Gå til Jesus med din synd og dine nederlag hver eneste dag. Fortell alt til Jesus! Lev stadig i hans nærhet, tett inntil ham! Det er livet. 

Gud velsigne deg til det! 

(Oversatt fra dansk: Brix/Endresen)

(Egon Jensen Bibelsk Tro nr.2/2013 - Shafan 09-03-13)