Det finnes mange profetier om Messias i Det gamle testamentet (GT). Derfor er det også profetier om hans lidelse og død. Det er et rikt studium å gå gjennom mange slike utsagn i GT. Her skal vi begrense oss til en av de siste profetene, nemlig Sakarja eller Sakarias (ca. 520-518 f. Kr.). 

Han sier først at Herren ville komme til folket og bo hos dem, kap. 2, 14ff. Også hedninger var inkludert. Dernest taler han om at en mann ved navn Spire skulle komme, (kap 3, 8 og 6, 12.) Det må være Messias. Han skulle være Guds tjener og bygge Herrens tempel. Dernest skulle han være konge og prest og skape fred. Hvordan gjorde han det? 

Det er da vi kommer til påsken. Og vi skal følge Messias i flere trinn i påsken. 

1) Hyllet av mennesker (kap.9, 9). 
I dette profetordet knytter vi tanken tilbake til kap. 2, 14: "Fryd deg høylig og gled deg, du Sions datter." Her er virkelig en grunn til glede. For her taler han om Messias som kommer og blir hyllet som konge. Det skal skje i framtida: "Se, din konge kommer til deg." Det ble oppfylt da Jesus gikk inn i Jerusalem palmesøndag. 

Profeten beskriver så hvordan Messiaskongen er: Han er rettferdig, full av frelse, fattig og ydmyk. Han er fredsfyrste, og han skal befri fangene på grunn av paktblodet. 

La oss ta med en liten detalj her: Profetien nevner både asenet og folen. Matteus var oppmerksom på det og passet på å få det med i sin fortelling: "Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den" (Mat 21, 2). Så gikk også denne lille detaljen i oppfyllelse. Det var en guddommelig profeti, og derfor måtte det skje slik. Flere ganger sier Matteus: "Dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten" (v. 4). Vi kan bare undre oss over den guddommelige nøyaktighet. Når Johannes bare nevner en, er det selvsagt fordi Jesus bare kunne sitte på ett dyr. 

2) Sveket for penger (Sak 11, 12; 13, 7). 
Herren Messias er hyrde, men folket skal forkaste ham og gå sin egen vei. I disse avsnitt finner vi noe om forholdet mellom folket og Messias. 

1.De verdsatte ham for 30 sølvpenninger. Det var prisen på en slave i gammel tid. Det kunne være en mann eller ei kvinne,( 2 Mos 21, 32). Det forteller oss hvor lite de aktet sin Frelser. Og det viser deres tro eller rettere vantro mot ham. Også grunnen til at de forkastet ham, kan vi ane her: De forstod ikke rett hvem han var eller hva han skulle. Det er også en nytestamentlig tankegang: "Hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre" (1 Kor 2, 8). Noe var skjult for dem. Profeten forutsier altså her at Messias skulle bli forkastet av sine egne. 

Men det er viktig å se at ikke alle var med på dette. Selv om mange forkastet ham, var det unntak. Profeten sier at pakten mellom Gud og folket ble brutt. Da skjønte "de usleste av fårene, de som aktet på meg, at det var Herrens ord". De usleste aktet på Herrens ord. Og NT viser at det gikk slik. "Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn" (Joh. 1, 12). Dette er i første rekke disiplene og andre som fulgte Jesus på jord. Senere har mange "usle" slått følge med Messias. Ordet som er oversatt med "usle" betyr også fattig, eller noen som trenger hjelp. Slik er de troende i seg selv. 

2. Dette er en profeti om Judas, han som svek Jesus. Detaljene passer så nøye på ham. Slike ting kan ikke være tilfeldigheter. Det vitner om en plan, om et guddommelig råd som står bak alt. 

Judas fikk 30 sølvpenninger for å svike Mesteren. Det var som nevnt prisen for en slave. (Mat 26, 15). Pengene ble kastet inn i Herrens hus. Det stemmer også med det Judas gjorde. (Mat 27, 5). Og pengene ble gitt til pottemakeren, slik at pot­temakerens åker ble kjøpt for Judas-pengene. (Mat 27, 7ff) .

Hvor lite det skal til for å svikte Jesus! Se også hvilken makt penger har over menneskehjertet. Noen mennesker kan gjøre nesten alt for en pose mammon. Og det bor nok en Judas i alle mennesker. Spørsmålet er om vi slipper ham løs. 

3. Profeten sier videre at Messias skulle bli drept. Det skjedde ikke tilfeldig, men som et overlagt drap. Det ser vi av uttrykket i Sak. 13, 7. Det er særlig to uttrykk som viser det: 

a) "Sverd! Sverd, våkn opp mot min hyrde." Sverdet er uttrykk for straff, og det ødelegger og dreper. Det brukes i Bibelen som symbol på rettslig makt. (Rom 13, 4). Hyrden er Messias, og hans død skyldes en rettslig handling hvor han led lovens straff hvis makt ble symbolisert ved sverdet (T. V. Moore). Jfr. ordet i Jes 53, 8:
”…ved dom...” 

b) Videre står det at de skal "slå hyrden". I det ligger at det var et bevisst mord. Det fører til en brå og voldsom død (Fr. Wisløff). 

Likevel er det Gud som står bak, det skjer med hans til­latelse. Messias døde fordi Gud ville det. Det skal tjene til noe i hans plan. Det samme ser vi i Jes. 53, 10: "Det behaget Herren å knuse ham". Det skjedde med Guds tillatelige vilje. 

Grunnen til en slik voldsom og uforståelig handling av Gud blir så uttrykt slik: Herren vil igjen ta seg av de små. Det skjer for deres skyld. Frelsen er med andre ord for de små, de usleste. Og det er noe av det fineste ved frelsen: Han tar seg av de elendige. Og hvorfor skulle han dø? For å kunne ta seg av syndere, måtte synden sones. Og det kan bare skje ved død. Dette ligger underforstått i ordet her.( Jfr. 1 M 2, 17; Esek 18, 4 og Rom 6, 23). 

4. Messias skal være hyrde, en som passer sauene. Det er hans oppgave. Hyrdebildet er kjent både i GT og NT. David synger så vakkert om Herren som hyrde i Salme 23, og Jesus bruker bildet om seg selv, (Joh. 10). Han er den gode hyrde som setter livet til for sauene. 

Dernest kalles han "min neste". Mens hyrdenavnet forteller hva Messias skulle gjøre, forteller dette hvem han er. Han står i nær forbindelse med Gud selv. Ja, han er Gud. (Joh 1, 1-3). 

5. En liten detalj skal vi også nevne: Når hyrden blir sveket, skal sauene spredes. Og det ble sørgelig oppfylt ved at disiplene forlot Mesteren i Getsemane, (Mat 26, 56). 

3) Gjennomstunget (Sak 12, 10) 
Her gir Herren nye løfter til sitt folk. Det skal komme nye tider. "Davids hus og Jerusalems innbyggere" er fellesbeteg­nelse for hele jødefolket. Over dette folket skal utgydes nådens og bønnens ånd. Det er bønn og rop om nåde i vekkelses­tider. Det skal forvandle folket slik at de ser opp til Frel­seren. De skal sørge over ham, over at han ble behandlet slik han ble. Vi skal stanse ved to forutsigelser her: 

1.Først finner vi en profeti om Kristus da han hang på korset langfredag: "De skal skue opp til meg (Herren) som de har gjennomstunget." Den lidende Messias er Gud,( jfr. Joh 1, 1f og Hebr. 1, 3f). Han var naglet til korset, og en romersk soldat stakk spydet i sida hans, slik at det rant ut vann og blod. Dette var en bokstavelig oppfyllelse av ordet gjen­nomstunget. Johannes oppfattet det som en direkte profeti om Messias. ()Joh. 19, 36f. Det er trosstyrkende å se at ordet blir oppfylt bokstavelig. Det går nøyaktig slik Gud har sagt. 

2. Dernest må det være en framtidsprofeti om jødefolkets omvendelse til Messias. Åndsutgytelser vil nemlig virke slik at de ser opp til ham på en ny måte. 

Jødenes historie til i dag har vist at det ikke har skjedd i stor målestokk ennå. De spredte omvendelser som har skjedd til nå, kan ikke være den fullstendige oppfyllelsen av dette ordet. Fortset­telsen tyder på at det skal bli en landesorg. Sorgen skal bli stor, (v. 11). Og hver slekt skal sørge for seg, "likeså de andre slekter", dvs. hver stamme i Israel. Det behøver ikke bety at hver enkelt jøde skal tro, men at store grupper av folket skal bli omvendt. 

Fortsettelsen i kap. 13, 1f. taler også om dette: ”På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet. Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil utrydde avgudenes navn av landet, og de skal ikke mer kommes i hu. Også profetene og den urene ånd vil jeg få bort fra landet”. 

Et par små detaljer må vi nevne. Messias kalles den "enbårne sønn" og den "førstefødte". Og akkurat disse ordene er brukt om Jesus i NT. Han var den førstefødte blant mange brødre (Rom 8, 29), og Guds enbårne sønn (Joh 3, 16). 

Uttrykket "gjennomstunget" og at de skal sørge over ham kan vi kommentere litt mer. I NT brukes dette i forbindelse med de siste tider og Jesu komme. Det heter at når de ser Menneskesønnen komme, skal alle folk på jorden jamre seg (bryte ut i klagerop). Og når han kommer skal alle se ham, ”også de som har gjennomstunget ham” (Åp 1, 7). Da skal de gråte sårt over ham. Dette må vise til Sak. 12, 10. Og det viser at det som skjedde på korset vil få betydning ved Jesu komme. Også jødene skal være med her. 

Moore må ha rett når han sier at gjennomstunget taler om alle Kristi lidelser, og ikke bare om spydstikket i hans side. Og hvorfor skjedde det? Han led for oss, for å ta bort vår synd og skyld. 

Alle mennesker er med her. Lidelsen var verdensomfattende. 

Det var altså for deg og meg at Jesus led. Det var den eneste vei til frelse. (Joh 14, 6). Uten Jesu død ville vi alle vært fortapt. Og det er kunngjort for lenge siden i bibelske skrifter. Når vi ser og tror det, kommer takken og gleden: 

”Å, tenk at det var for meg 
at Kristus på krossen hang. 
No ser eg den lidingsveg, 
no syng eg den nye song. 
Ein fallande, feilande syndetræl 
då føddest på ny ved Guds kjærleiks eld” 

(Dore Lavik. 1941). 

Har du også sett det? Det er ennå tid til å vende om og tro. Kom i dag!