Under oljetrærnes skygger

”--- Der var det er hage, og i den gikk han og hans disipler inn. Men også Judas, som forrådte ham, kjente stedet, for Jesus kom ofte sammen med sine disipler der.” (Joh 18,2) 

Mens hele Jerusalem har gått til ro og sover, går Jesus med den lille flokken sin i fullmånens dempende lys over Oljebergets skråning ned til Getsemane. Det er hagen med de mektige oljetrærne, hvor Jesus ofte hadde vært sammen med disiplene sine. Getsemane betyr ”Oljepresse”. Det minner oss om det vi leser hos Jesaja 63,2 ”Hvorfor er din kledning så rød, lik klærne til han som tråkker vinpressen?” 

Lidelseshistorien begynner i en hage. I en hage begynte også menneskehetens historie. Det var i Edens hage, Paradiset. Augustin sier: ”Det sømmer seg at legens blod ble utgytt i en hage til legemiddel, for i en hage hadde sykdommen sin opprinnelse.” 

Her var det at synden kom inn i verden og skilte menneskene fra Paradiset og fra Gud. Dypt inne i hvert menneskes bryst er det en dunkel anelse om et tapt Paradis. Dette tapte Paradiset var det at Jesus kom for å vinne tilbake og åpne for oss, da han i Getsemane trådte vinpressen alene for å omskape syndens ødemarker i Edens blomsterenger. 

Der inne under oljetrærnes skygger kom angsten veltende inn over vår Frelser. Fra dypet av hans sjel utbrøt han: ”Min sjel er bedrøvet inntil døden!” (Mat 26, 38). Slik hadde disiplene aldri sett ham. Slik hadde de aldri hørt ham tale. Om han hadde Faderen vitnet i Mat 3,17”Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag”. Han skalv nå i angst under følelsen av Guds brennende vrede over vår synd som bøyde ham i støvet. Det er et underlig ord som står i Jes 53,10: ”Men det behaget Herren å knuse ham.” 

Vi forstår lite av dette ordet. Men det forstår vi at den byrde som ble lagt på ham, det var verdens synd. Og ingen byrde i hele verden er så tung som synden. Den tok Gud fra oss og la den på sin Sønn. Han bar den i mitt sted, for at ikke jeg skulle rammes av Guds dom. 

Vi ser vår kjære Frelser som ligger bedende på jorden i blodig svette. Hvem kan vel ane eller forstå hans smerte? Her kan Jeremias sine ord anvendes: ”Sku og se, om der er en smerte som min smerte.” Og det skjedde alt sammen for oss. 

Alle Jesu disipler har sine getsemanestunder der de spør: Vil du frivillig gi avkall på alt ditt eget og ofre alt for å følge Jesus? Og vet du at Jesus er med deg så skal du også få kraft til å si: ”Ikke som jeg vil, men som du vil?” Da skal du gå uskadd gjennom Getsemanes mørke. Da er mørkets forferdelige makter bundet, for Jesus har bundet dem da han kjempet og seiret denne natten i Getsemane. Og nådens sol fra korset skal lyse for deg, og ditt hjerte har funnet fred.

”Ha takk, o Jesus, for korsets smerte, 
For døden og for dine mange sår. 
Der fikk jeg fred for mitt arme hjerte, 
Og vinteren ble til en liflig vår”. 
Amen!

(Hentet fra ”Via Dolorosa”. Betraktninger til hver dag i Fasten, side 27/28. Indremisjonsforlagets Forlag 1932. 3. opplag) (Ny norsk utgave)

Gud skje lov for påskegleden,
Gud skje lov: Alt er fullbrakt.
Kjøpt med blod for oss er freden,
fast beseglet nådens pakt.
Se, i livets bok vi står,
har vår pant i Jesu sår.
Evig skal vi med ham være,
om hans kors vi her vil bære.


For vår misgjerning ble han knust,
i slektens sted han gikk,
All verdens synd på ham ble lagt,
hver fange frihet fikk.

Vår synd ble helt utslettet
da den ble på Sønnen lagt.
Han ropte ut på Golgata De ord:
Det er fullbrakt.

I havets dyp vår synd forsvant
ved Jesu offerdød.
En håpets stjerne da opprant
for syndere i nød.